National Hockey League
National Hockey League (NHL) (engelsk) eller Ligue nationale de hockey (LNH) (fransk) er Nord-Amerikas største ishockeyliga med lag basert i både Canada og USA. Ligaen er i dag verdens mest prestisjefylte ishockeyliga.
Innhold |
Bakgrunn [rediger]
National Hockey League ble stiftet 26. november 1917 i Hôtel Windsor i Montréal (Québec) i Canada. National Hockey League begynte med fem lag: Ottawa Senators, Quebec Bulldogs, Montreal Canadiens, Montreal Wanderers og Toronto Arenas.
Med en utvidelse i 1924-1925 kom to nye lag: Montreal Maroons og Boston Bruins (det første laget fra USA i Canadas National Hockey League, og nå ble ligaen internasjonal). I 1925-1926 ble New York Americans og Pittsburgh Pirates tatt opp i ligaen og i 1926-1927 ble New York Rangers, Chicago Blackhawks og Detroit Cougars tatt opp i ligaen. Med disse nye lagene besto ligaen av 10 lag.
Original Six [rediger]
- Utfyllende artikkel: Original Six
På grunn av depresjonen og andre verdenskrig besto ligaen i 1942 av bare seks lag: Montreal Canadiens, Toronto Maple Leafs, Detroit Red Wings, Chicago Black Hawks, Boston Bruins og New York Rangers. Fra 1942 og fram til 1967 besto fortsatt ligaen av disse seks lagene, de såkalte Original Six. Navnet er misvisende, siden det er bare de to canadiske lagene som faktisk var med i NHL fra begynnelsen i 1917.
Siste utvidelse 2000–2001 [rediger]
Den siste utvidelsen kom foran sesongen 2000-2001, da Columbus Blue Jackets og Minnesota Wild ble tatt opp i ligaen. Tjuefire lag er nå fra USA, mens 6 lag er fra Canada. Det har gjennom de siste tiårene vært en utvikling sørover, ved at lagene lag har flyttet og etablert seg i de Sørstatene, for øvrig i takt med den demografiske utviklingen i De forente stater og (for de kanadiske lagene) lavere skatter i USA. Dette ble søkt motvirket ved den siste utvidelsen.
Etter flyttingen av Atlanta Thrashers til Winnipeg, Manitoba i Canada fra og med 2011–2012-sesongen, vil det være 23 lag fra USA og 7 fra Canada.
Arbeidskonflikter [rediger]
Lockout 2004–2005 [rediger]
Sesongen 2004-2005 ble ikke spilt, da NHL på grunn av en lønnskonflikt gjennomførte en lockout. Lønnskonflikten kom som et resultat av at den daværende lønnsavtalen mellom NHL og spillerforeningen NHLPA utløp. Lønnsavtalen som utløp kom for øvrig i stand etter en lockout i 1994-1995 sesongen. Begge konfliktene dreide seg i all hovedsak om introduksjon av lønnstak for klubbene. Eiere av lagene, representert ved NHL, ville knytte spillerlønninger opp mot totale inntekter for organisasjonen ved å introdusere lønnstak (salary cap) for hvert enkelt lag. Eierne argumenterte for at slike tiltak måtte innføres for å sikre klubbene kontroll over kostnadene i en tid da mange klubber slet økonomisk. NHL var også den eneste store ligaen i Nord-Amerika uten lønnstak på dette tidspunktet og eierne så ingen grunn til at dette skulle fortsette. Spillerforeningen NHLPA hadde, på sin side, lovet sine medlemmer å aldri godta et lønnstak for klubbene da dette i praksis ville bety drastiske lønnskutt for spillerene. NHLPA argumenterte for at det nåværende systemet representerte et fritt marked der spillerene selv kunne forhandle med klubbene og der klubbene selv bestemte hvor mye de ville bruke på lønninger. På tross av intense forhandlinger og flere forslag til løsninger fra de to sidene kom de ikke til enighet og NHL bestemte å iverksette en lockout som tredde i kraft 16. september 2004. Forhandlingene mellom de to organisasjonene fortsatte i det håp at sesongen kunne reddes, men da ingen avtale var kommet i stand til den 16. februar 2005 ble det besluttet at hele sesongen skulle avlyses. Forhandlingene ble da avbrutt og flere spillere valgte å spille i europeiske klubber ut sesongen.
Forhandlingene mellom NHL og NHLPA ble gjenopptatt i juni 2005 og et forslag godkjent av begge partene ble fremlagt for medlemmer av de to organisasjonene 13. juli. Forslaget ble offisielt vedtatt av NHLPA og dets medlemmer 21. juli med 87 prosent av stemmene og ble enstemmig vedtatt av styret i NHL dagen etter. Forslaget bestemte rammebetingelsene for lønningssystemet i NHL slik det er i dag. Alle klubber har et bestemt lønnstak å forholde seg til. Selve lønnstaket blir bestemt foran hver sesong og utregnes som en prosentandel av totale inntekter for NHL i den forrige sesongen. For 2005-2006 sesongen ble denne prosentandelen satt til 54 prosent.
Lockouten ble offisielt avsluttet 22. juli og spillerne kunne returnere til sine klubber i tide for oppkjøringen til 2005-2006 sesongen.
Lockout 2012–2013 [rediger]
Da arbeidsavtalene utløp 16. september 2012 innførte NHL lockout av spillerne.[1] Eierne ønsket å redusere spillernes andel av det hockey-relaterte overskuddet fra 57 til 47 prosent.[2] Kampene inntil 14. januar 2013 ble kansellert, dette inkluderte også treningskampen NHL All-Star-kamp.[3][4][5][6] En foreløpig tiårig avtale ble inngått 6. januar 2013.[7] 12. januar 2013 underskrev NHL og National Hockey League Players' Association en intensjonsavtale slik at lagene kunne komme i gang med treningen 13. januar med sikte på å starte en forkortet 48-kampers serie 19. januar 2013.[8]
NHL i Europa [rediger]
I sesongen 2007/2008 ble det for første gang spilt NHL-kamper i Europa, da sesongen startet med at regjerende mester Anaheim Ducks spilte to kamper i London mot Los Angeles Kings 29. og 30. september 2007. Lagene vant hver sin kamp, begge endte 4-1. Det har etterhvert blitt en tradisjon at NHL-sesongen åpnes med kamper i Europa. Både Helsingfors, Praha og Stockholm har vært vertskap for kampene.
Spillesystem [rediger]
Grunnserien [rediger]
I grunnspillet, spilles det 82 kamper, 41 hjemme og 41 borte. Tilsammen avvikles det 1230 kamper i grunnspillet. Mot lagene i samme division spiller en tre ganger hjemme og tre ganger borte, mot de øvrige lagene i samme conference spiller man to ganger hjemme og to ganger borte og de øvrige 18 kampene er mot lag fra den andre conference, slik at hvert lag spiller minst en kamp mot hverandre. Hvert lag spiller mot 12 lag fra den andre conference bare en gang, og mot de tre øvrige lagene fra den andre conference spiller de to kamper, hjemme og borte.[9]
Alle kamper i grunnserien skal ha en vinner, og denne får to poeng, uavhengig av om denne seieren kommer etter full tid, fem minutter overtid (sudden death) eller straffeslag. Dersom et lag holder til uavgjort ved full tid, men taper i overtid/straffeslag, får taperen et poeng.
Ingen lag rykker ned til lavere divisjoner, tvert i mot får de dårligst plasserte lag fordeler under den årlige draftingen hvor lagene tegner kontrakt med nye spillere. Slik utjevnes lagenes styrke over tid, og man unngår at noen lag ødelegger spenningen ved å bli bedre og bedre på bekostning av de andre lagene.
Sluttspill [rediger]
Hver sesong avsluttes med et sluttspill hvor det på hvert nivå kjempes om troféer i henhold til hvilken division og conference man vinner. I sluttspillet rangeres lagene etter hvilken plassering de har i sin conference etter endt grunnserie. Plasseringen i hver conference bestemmes av lagets totale antall poeng. Dersom to eller flere lag avslutter sesongen med likt antall poeng avgjøres plasseringen etter hvilket lag som har vunnet flest kamper. Dersom to eller flere lag fortsatt står likt skal plassering bestemmes etter hvilket lag som har flest poeng fra oppgjør lagene imellom. Ved tilfeller der lagene fortsatt står likt etter disse vurderingene skal lagenes totale målforskjell avgjøre. De tre første plassene i hver conference er allikevel forbeholdt vinnerene av de seks divisions og er således uavhengig av disse kriteriene. Lag med lavere antall poeng kan derfor ende høyere opp på tabellen enn sine motstandere dersom laget med lavere antall poeng har vunnet sin division.
De åtte beste lagene i hver conference spiller mot hverandre i conference-kvartfinale, semifinale og finale. Det best seedede laget i hver conference spiller sluttspillkamper mot det svakest seedede laget (1–8, 2–7, 3–6 og 4–5). I alle sluttspillkamper må det seirende laget slå motstanderen fire ganger, såkalt «best-av-syv». I hver kampserie spiller det best seedede laget hjemme i de to første kampene, det svakest seedede spiller hjemme i kamp 3 og 4, deretter har det best seedede laget hjemmekamp i eventuelt kamp 5 og 7.
Til slutt møtes hver conference-vinner i en ny finalerunde, den såkalte Stanley Cup-turneringen, som ofte spilles fram til midten av juni mellom vinnerne av henholdsvis Western Conference og Eastern Conference. Her seedes det laget som gjorde det best i grunnserien høyest, og dette laget får hjemmebanefordelen.
Regjerende mester er Los Angeles Kings etter finalespill mot New Jersey Devils.
- Noter
- En stjerne (*) viser en endring på grunn av merkevare, ref det enkelte lags artikler for mer informasjon
- Edmonton Oilers, Hartford Whalers, Quebec Nordiques og Winnipeg Jets ble en del av NHL i 1979 som en del av sammenslåingen av NHL og WHA.
Nytt spillesystem fra 2013-2014-sesongen [rediger]
Etter at Atlanta Thrashers ble solgt og flyttet til Winnipeg, under navnet Winnipeg Jets, beholdt laget plassen i Southeast Division sesongen 2011–2012, til tross for den store geografiske avstanden til de andre lagene i denne divisjonen. Denne plasseringen og hele divisjons- og conferenceinndelingen var oppe til vurdering med sikte på mulig ny struktur fra og med sesongen 2012–2013, men det ble ikke enighet om ny struktur.[10][11][12]
5. desember 2011 godkjente styret i NHL («NHL Board of Governors») en omstrukturering conference-oppsettet, som fjernet dagens to conference, seks division oppsett og foreslo i stedet fire conferences basert hovedsakelig på geografi. To av disse vil ha åtte lag og de to andre vil ha syv lag.[13] Dette er et oppsett som bedre tar hensyn til de ulike tidssonene i Nord Amerika, og blir dermed med hensiktsmessig særlig for TV-seere. Hvert lag vil her spille enten 36 eller 38 kamper innen egen conference (avhenging av om de er i en syv-, eller åttelags conference), og to kamper (hjemme/borte) mot hver av lagene fra de andre conferencene.
6. januar 2012 ble det meldte at forslaget møtte motstand fra spillernes fagforening NHLPA, som fryktet at forslaget kunne slå skjevt ut og at det var vanskelig å forholde seg til forslaget før det forelå et forslag til terminliste, slik at en kunne se hvordan det artet seg i praksis. Forslaget ble derfor i første omgang utsatt til tidligst sesongen 2013–14.[14][15]
Etter forhandlinger mellom NHLs ledelse og NHLPA, ble det lagt fram et felles forslag i februar 2013, som modifiserte det første forslaget ved at både Columbus Blue Jackets og Detroit Red Wings ble flyttet til «Øst», og Winnipeg Jets til «Vest». Planen ble også endret ved at en gikk tilbake til to conferences med fire divitions.[16] 7. mars 2013 ga NHLPA eb offisiell støtte til omstruktureringsplanen[17] og denne ble vedtatt 14. mars 2013 av NHLs Board of Governors slik at den kan bli innført foran 2013-2014-sesongen. I påvente av den kommende navnsettingen, blir divisjonene omtalt som Division A, Division B, Division C og Division D.[18]
I følge den nye planen vil de tre øverste lagene gå til sluttspillet, med to wildcard i hver conference, slik at en får et sluttspill på 16 lag som tidligere.
Draft [rediger]
Hver sommer fordeler NHL-klubbene rettighetene til yngre (18-21 år gamle) spillere mellom seg i den såkalte draften. Førstevalget avgjøres ved et vektet lotteri der det laget som var dårligst sist sesong får størst sjanse til å vinne lotteriet. Vinneren av lotteriet kan flyttes fem plasser opp i forhold til sist sesongs plassering, slik at det bare er fem lag som har sjanse til å få førstevalget et gitt år. Deretter velger man spillere etter klubbenes plassering sist sesong. De regjerende Stanley Cup-mesterne velger sist. Under draften avholdes det sju runder, slik at hver klubb har ett valg i hver runde. Disse valgene kan man bytte bort i forbindelse med spilleroverganger. Dersom en spiller blir valgt i draften betyr det at det kun er det laget som valgte ham som har lov til å skrive kontrakt med spilleren innenfor en gitt tidsperiode.
En rekke nordmenn har blitt draftet, sist ble Sondre Olden valgt av Toronto Maple Leafs i tredje runde i 2010.[19]
Norske spillere i NHL [rediger]
Syv norske spillere har kamper for NHL-lag[20]: Bjørn «Botta» Skaare (én kamp i 1978-79-sesongen), Espen «Shampoo» Knutsen (207 kamper), Anders Myrvold (33 kamper), Ole-Kristian Tollefsen (182 kamper) og Patrick Thoresen (120 kamper). De to siste deltok i sesongen 2006-2007. I forkant av sesongen 2007-2008 ble Patrick Thoresen satt ut av sitt lag Edmonton Oilers og spilte en stund for farmerlaget Springfield Falcons i AHL. Han ble senere flyttet tilbake til Oilers for senere å bli sendt vederlagsfritt til Philadelphia Flyers 23. februar 2008. Thoresen ble også i 2008 første nordmann som deltok i sluttspillet i NHL. I juli 2008 bestemte Thoresen seg for å vrake det siste tilbudet han fikk fra Flyers til fordel for det sveitsiske laget Lugano.
Ole-Kristian Tollefsen fikk tilbud fra Pittsburgh Penguins og Philadelphia Flyers i forkant av sesongen 2009/2010 etter sine 163 Columbus Blue Jackets-kamper. Han valgte sistnevnte, men ble tradet fra Philadelphia Flyers til Detroit Red Wings etter 18 kamper i Flyers drakt. Etter sesongen 2009-2010 gikk han til den svenske klubben MoDo Hockey.
Jonas Holøs debuterte i NHL for Colorado Avalanche 16. oktober 2010 i en kamp mot New York Islanders.[21]
Mats Zuccarello Aasen debuterte for New York Rangers den 23. desember 2010 i kampen mot Tampa Bay Lightning og ble den sjuende nordmannen som spilte i NHL. Ut sesongen 2011-12 hadde Aasen spilt 53 kamper for New York Rangers, og gikk til Metallurg Magnitogorsk i KHL. Da dette laget ble slått ut av KHLs sluttspill, vendte Aasen tilbake til New York Rangers mot slutten av grunnspillet, hvor han spilte 15 kamper med tre mål og fem målgivende pasninger. I Stanley Cup-sluttspillet 2013 hadde han pr 23. mai 2013 spilt 11 kamper for laget og scoret et mål og hadde fem målgivende pasninger.[22]
Se også Liste over nordmenn draftet av NHL-klubber.
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ On ice: NHL locks out its players. CBS News. Besøkt 16. september 2012.
- ^ (16. september 2012). NHL imposes league-wide lockout. ESPNNewYork.com. Besøkt 16. september 2012.
- ^ NHL announces cancellation of 2012-13 regular-season schedule through January 14. nhl.com. Besøkt 20 December 2012.
- ^ NHL cancels 2013 Winter Classic. NBC News. Besøkt 2. november 2012.
- ^ NHL cancels games through Dec. 14, All-Star game. CBS News. Besøkt 23. november 2012.
- ^ (10. desember 2012). NHL Announces Game Cancellations Through Dec. 30. www.tsn.ca. BellMedia. Besøkt 10. desember 2012.
- ^ NHL OWNERS TO VOTE ON CONTRACT WEDNESDAY. AP. Besøkt 8. january 2013.
- ^ NHL, players finalize agreement, camps can open Sunday. Detroit Free Press. Besøkt 13. januar 2013.
- ^ ESPN - NHL teams will play each other at least once per season - NHL
- ^ «Reports: NHL to realign for 2012-13», ESPN 26. juni 2011, besøkt 17. august 2011
- ^ NHL realignment on hold after union balks. The Sports Network. Hentet 6. januar 2012.
- ^ NHL Alignment Will NOT Change as NHLPA Rejects Re-alignment. Here's why.... Hockeybuzz.com. Hentet 8. januar 2012.
- ^ «Governors adopt radical realignment plan», nhl.com 5. desember 2011, besøkt 23. mai 2013
- ^ «NHL realignment on hold after union balks», The Sports Network, besøkt 23. mai 2013
- ^ «NHL Alignment Will NOT Change as NHLPA Rejects Re-alignment. Here's why...», Hockeybuzz.com, besøkt 23. mai 2013
- ^ NHL Realignment Includes Four Divisions, Wild Card Teams. TSN (26. februar 2013).
- ^ (8 mars 2013). Board of Governors Vote Next Step For Realignment Plan. NHL.com.
- ^ (14. mars 2013). Realignment plan approved by Board of Governors. NHL.com.
- ^ Nordmenn draftet til NHL. NIHF. Besøkt 25. juli 2010.
- ^ Nordmenn i NHL. NIHF. Besøkt 19. oktober 2010.
- ^ NHL-debut for Holøs. Aftenposten (17. oktober 2010). Besøkt 19. oktober 2010.
- ^ Mats Zuccarello #36, spillerstatistikk på nhl.com, besøkt 24. mai 2013
Eksterne lenker [rediger]
|
||||||||||||||||||||||||