Hopp til innhold

Jonas Holøs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Holøs
Jonas Holøs under en kamp for Kölner Haie i DEL, 2022.
Født27. august 1987 (37 år)
Sarpsborg, Norge
BeskjeftigelseIshockeyspiller Rediger på Wikidata
SøskenSilje Holøs
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullpucken (2014)
Høyde1.80 m (5 ft 11 in)
PosisjonBack
FatningHøyre
Ungdomsklubb
År Klubber
–2004 Sparta Sarpsborg
Draft
NHL Entry Draft 2008 Nr. 170 (6. runde) av Colorado Avalanche
Klubber
År Klubber Liga
2004–2008​ Sparta Sarpsborg Eliteserien
2008–2010​ Färjestad BK SHL
2010–2011​ Lake Erie Monsters AHL
2010–2011​ Colorado Avalanche NHL
2011–2013​ Växjö Lakers SHL
2013–2015​ Lokomotiv Jaroslavl KHL
2015–2017​ Färjestad BK SHL
2017–2019​ HC Fribourg-Gottéron NL
2019–2021​ Linköping HC SHL
2021–2022​ Kölner Haie DEL
2022–2023​ Sparta Sarpsborg Eliteserien
Landslag
År Lag Kamper (mål)
2003−2005  Norge U18 11 (3)
2004−2006  Norge U20 16 (1)
2006−2021  Norge 121 (16)
Jonas Holøs på Commons

Jonas Holøs (27. august 1987 i Sarpsborg) er en norsk tidligere profesjonell ishockeyspiller (back). Han har spilt for den norske klubben Sparta Sarpsborg, klubbene Växjö Lakers, Färjestad BK og Linköping HC i den Svenska hockeyligan (SHL), Colorado Avalanche i National Hockey League (NHL), den russiske klubben Lokomotiv Jaroslavl i Kontinental Hockey League (KHL), HC Fribourg-Gottéron i den sveitsiske National League (NL) og Kölner Haie i Deutsche Eishockey Liga (DEL).

Han ble valgt av Colorado Avalanche som nummer 170 i sjette runde av NHL-draften i 2008. Han ble den sjette nordmannen til å spille i NHL da han debuterte for Avalanche den 16. oktober 2010.[1] I alt spilte han 39 kamper i NHL. Ut over spill i NHL inkluderer høydepunktene i klubbkarrieren å vinne «The Double» med Färjestad i 2009 (seriemesterskap og SM-gull) og Gullpucken i 2014 som årets beste norske ishockeyspiller.

Internasjonalt har Holøs spilt på det norske landslaget på U18-, U20- og seniornivå. Han debuterte på A-landslaget ved ishockey-VM 2006 og spilte 121 offisielle landskamper på A-landslaget. Han deltok i 15 VM-turneringer og tre OL-turnering (2010, 2014, 2018). Fra 2017 til 2021 var han landslagskaptein.

Holøs var gjennom sin karriere kjent for å være en stor og sterk back, som ofte var blant de best trente på lagene han spilte for og blant dem på laget som spilte flest minutter per kamp.[2] Jon Aase, fagkonsulent for styrketrening på Olympiatoppen, har beskrevet Holøs som den «best trente lagidrettsutøveren uansett ballidrett i Norge gjennom tidene».[3]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Klubblag

[rediger | rediger kilde]

Norge (2004–2008)

[rediger | rediger kilde]

Han innledet sin ishockeykarriere i moderklubben Sparta Sarpsborg sesongen 2003/2004, seksten år gammel. Trenerne så raskt hans potensial, og det tok ikke lang tid før Holøs ble plukket opp til Sparta Sarspborgs U20-tropp. Det var i U20- troppen at han fikk sitt gjennombrudd og raskt etablerte seg som én av de absolutt beste backene i ligaen.

Sesongen 2004/2005 ble Holøs for første gang flyttet opp til Sparta Sarpsborgs A-tropp, der han gjorde fem poeng på 41 matcher i sin første sesong på A-laget. To år senere hadde han sin poengmessig beste sesong i norsk Eliteserie da han endte på sjetteplass i poengligaen blant backene med 30 målpoeng (11 mål og 19 assist) på 40 matcher. Etter ytterligere én sesong i Sarpsborg, hvor han ble tatt ut på GET-ligaens allstar-lag, forlot Holøs moderklubben til fordel for svensk ishockey.

Første periode i Sverige (2008–2010)

[rediger | rediger kilde]

Den 23. april 2008 ble Holøs presentert som spiller for «norskeklubben» Färjestad BK sammen med landslagskollegene Anders Bastiansen og Marius Holtet.[4][5] Etter ishockey-VM 2008 i Canada ble han valgt av Colorado Avalanche som nummer 170 i sjette runde av NHL-draften i 2008.[6]

Holøs imponerte stort i sin første sesong for Färjestad. Han gjorde Elitserien-debut den 18. september 2008 mot Brynäs IF. Senere samme månad, den 22. september, scoret han sitt første mål i Elitserien, på Gusten Törnqvist, da Luleå HF ble beseiret 2–0.[7] På 55 kamper noterte han seg for åtte mål og seksten målpoeng. Han ble kåret til den viktigste nye spilleren i sesongen 08/09 da han var med å vinne seriemesterskapet og SM-gull (Le Mat-pokalen). Färjestads sportssjef Thomas Rundqvist beskrev Holøs som en spiller som holdt «et jevnt, høyt nivå» og som hadde «imponert hele Hockey-Sverige», mens trener Per-Erik Johnson uttalte at han var «den spilleren i Färjestad som har utviklet seg mest denne sesongen».[8]

Holøs hadde også imponert Avalanches talentspeidere med sitt storspill for Färjestad. Klubben forsøkte å signere Holøs allerede høsten 2009, men han takket nei for å fullføre toårskontrakten med Färjestad.[8][9] Etter fortsatt storspill gjennom 2009/10-sesongen og under Vinter-OL 2010 i Vancouver økte interessen hos Avalanche for å signere ham fra 2010/11-sesongen.[10][11][12]

NHL (2010–2011)

[rediger | rediger kilde]
Holøs som Colorado Avalanche-spiller i 2011.

Den 23. mai 2010 signerte Holøs en toårskontrakt verdt 1,225 millioner USD med NHL-klubben Colorado Avalanche. Kontrakten var en såkalt toveiskontrakt hvor lønnen var høyere hvis han spilte i NHL men lavere dersom han ble sendt ned til farmerlaget i American Hockey League (AHL).[13][14][15]

Holøs imponerte klubben på treningscampen under sesongoppkjøringen og ble dermed tatt ut til Avalanches tropp til sesongpremiere.[16][17] Den 16. oktober 2010 ble han den sjette nordmannen som spilte i NHL da han debuterte for Colorado Avalanche borte mot New York Islanders. Colorado tapte kampen 5–2, men Holøs spilte i alt 23 minutter og 57 sekunder, mest av samtlige spillere i kampen.[1][18][19][20] I sin fjerde kamp satte han en ny individuell rekord for norske NHL-spillere da han noterte seg for 27 minutter og 22 sekunders istid i en enkelt kamp. Den 28. oktober 2010 gjorde han sitt første målpoeng i NHL da Avalanche vant 6–5 mot Calgary Flames.[21]

Den 21. november 2010 ble han sendt ned til farmerlaget Lake Erie Monsters i AHL for første gang i løpet av sesongen men ble hentet opp til Avalanche igjen den 27. november.[22][23] Resten av sesongen vekslet han mellom spill for Avalanche og Lake Erie Monsters i AHL. Den 8. april 2011 noterte han seg for to assist da Avalanche tapte 2–3 mot Dallas Stars.[24] Siden Avalanche ikke kvalifiserte seg for Stanley Cup-sluttspillet ble Holøs sendt ned til AHL for å hjelpe Lake Erie i Calder Cup-sluttspillet. Han noterte seg for ett mål og én assist på sju kamper da Monsters ble slått ut i divisjonssemifinalen mot Manitoba Moose.

I alt spilte han 39 NHL-kamper og noterte seg for seks assist. Han var dermed én kamp fra å få en signeringsbonus på 35 000 USD for 40 spilte kamper.[25] Foran 2011/12-sesongen forsterket Avalanche med signere fire nye backer, og under sesongoppkjøringen ble han sendt ned til farmerlaget.[26] Med utsikt til begrenset sjanse for spilletid i NHL og manglende lyst til spill i AHL ble Holøs istedet enig med Avalanche om å bryte kontrakten for at han kunne spille i Europa.[25][27]

Retur til Sverige (2011–2013)

[rediger | rediger kilde]
Holøs som Växjö-spiller i 2013.

Flere klubber i Russland, Sveits og Sverige viste interesse for Holøs, som den 17. oktober 2011 signerte en ettårskontrakt med den nyopprykkede klubben Växjö Lakers i svenske Elitserien.[28][29]

Russland (2013–2015)

[rediger | rediger kilde]

Sverige og Sveits (2015–2021)

[rediger | rediger kilde]

Tyskland og retur til Norge (2021–2023)

[rediger | rediger kilde]
Holøs (nummer 7) i aksjon for Kölner Haie i DEL-kvartfinalen mot Eisbären Berlin, 10. april 2022.

Den 14. juni 2021 signerte Holøs en ettårskontrakt med den tyske klubben Kölner Haie i Deutsche Eishockey Liga (DEL).[30] Under sesongoppkjøringen pådro han seg en alvorlig kneskade som krevde operasjon.[31][32] Etter et langt skadefravær fikk Holøs endelig sin debut for Haie den 6. mars 2022 i en 4–2-seier over Fischtown Pinguins.[33] Totalt spilte Holøs seks grunnseriekamper hvor smertene ofte hemmet bevegeligheten i kneet. I sluttspillet noterte han seg for ett mål på fire kamper hvor Haie røk ut i kvartfinalen mot Eisbären Berlin.[34]

Etter en skadepreget 2021/22-sesong vurderte Holøs å ta ett år til i utlandet men valgte den 27. april 2022 å signere en treårskontrakt med moderklubben Sparta Sarpsborg.[35][36][37] Tross høye forventninger begrenset kneskaden ham til at det kun ble én kamp for Holøs i comebacket i Sparta.[38][39] Han meldte seg klar til NM-sluttspillet, men i første semifinalekamp mellom Sparta og Stavanger Oilers pådro han seg ett brudd i tommelen.[40]

Den 4. august 2023 meldte Holøs at kneskaden han pådro seg i Tyskland tvang ham til å legge opp som spiller:[41][42]

Det er en beslutning som har vokst fram over tid etter at jeg ble skadd. Jeg har prøvd å trene meg opp mange ganger, og man føler at det går bedre og bedre, men med en gang intensiteten skrus opp og jeg trener for å kunne spille kamper har jeg fått problemer. Lysten til å spille videre er stor, og jeg kunne sikkert spilt to-tre matcher, men da hadde det stoppet seg selv. Kneet mitt tåler ikke å spille ishockey lenger.

Jonas Holøs, 4. august 2023.[41]

Landslagsspill

[rediger | rediger kilde]
Jonas Holøs (høyre) og USAs David Backes i gruppespillskampen mellom Norge og USA ved vinter-OL 2010.

På juniornivå spilte Holøs på U18- og U20-landslaget hvor han deltok i to U18-VM i ishockey (2004 og 2005) og tre junior-VM (2005, 2006, 2007).

Holøs var i løpet av sin seniorkarriere en av de viktigste forsvarsspillerne og senere en av lederskikkelsene på det norske landslaget. I alt spilte 121 offisielle landskamper fordelt på 15 VM-turneringer og tre OL-turneringer (2010, 2014 og 2018).[43]

Han debuterte på A-landslaget i 2005/06-sesongen og spilte sitt første VM på seniornivå i 2006. Han var med i VM-troppen ved VM 2008 i Canada som sendte Norge til sin første VM-kvartfinale.

Han måtte melde forfall til både OL-kvalifiseringen på Jordal i august 2021 og VM i Finland i 2022 på grunn av kneskaden han pådro seg i en treningskamp for Kölner Haie. [31][44]

Meritter og personlige utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Klubb

[rediger | rediger kilde]
Meritt Klubb År
Eliteserien (Norge)
Gullpucken
(årets beste norske ishockeyspiller) 		2014
GET-ligaens allstar-lag Sparta Sarpsborg 2007/08
Elitserien (Sverige)
SM-gull (Le Mat-pokalen) Färjestad BK 2008/09
Seriemester Färjestad BK 2008/09

Landslag

[rediger | rediger kilde]
Meritt År
Norge
En av lagets tre beste spillere i VM (7) 2010, 2012, 2014, 2015, 2017, 2019, 2021
Norge U18
Gull i U18-VM D1 2005
Norge U20
Gull i U20-VM D1 2005

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Klubblag

[rediger | rediger kilde]
    Grunnserie   Sluttspill
Sesong Klubb Liga KS M A P PIM ± KS M A P PIM ±
2002/03 Sparta Sarpsborg U19 Norge U19 20 1 1 2 0 −28
2003/04 Sparta Sarpsborg U19 Norge U19 35 10 7 17 24 −23
Sparta Sarpsborg Eliteserien 1 0 0 0 0 0
2004/05 Sparta Sarpsborg U19 Norge U19 1 1 1 2 0 ―
Sparta Sarpsborg UPC-ligaen 41 3 2 5 18 ― NM-sluttspill 4 0 0 0 2 ―
2005/06 Sparta Sarpsborg UPC-ligaen 26 3 4 7 14 ― NM-sluttspill 6 0 0 0 0 ―
2006/07 Sparta Sarpsborg UPC-ligaen 40 11 19 30 32 ― NM-sluttspill 13 2 2 4 18 ―
Sparta Sarpsborg 2 1. divisjon 1 2 0 2 0 ―
2007/08 Sparta Sarpsborg GET-ligaen 40 2 20 22 67 ― NM-sluttspill 13 2 2 4 18 ―
2008/09 Färjestad BK Elitserien 55 8 8 16 12 +7 SM-sluttspill 13 3 3 6 8 +9
2009/10 Färjestad BK Elitserien 51 1 13 14 24 −4 SM-sluttspill 7 0 0 0 2 0
2010/11 Colorado Avalanche NHL 39 0 6 6 10 −3
Lake Erie Monsters AHL 17 0 6 6 8 +1 Calder Cup-sluttspill 7 1 1 2 8 −3
2011/12 Växjö Lakers Elitserien 41 2 7 9 8 −9
2012/13 Växjö Lakers Elitserien 55 4 13 17 10 +3
2013/14 Lokomotiv Jaroslavl KHL 52 6 8 14 12 −12 Gagarin Cup-sluttspill 16 0 4 4 5 +4
2014/15 Lokomotiv Jaroslavl KHL 60 10 9 19 10 0 Gagarin Cup-sluttspill 6 0 1 1 2 −7
2015/16 Färjestad BK SHL 40 5 12 17 6 −10 SM-sluttspill 3 0 0 0 0 −1
2015/16 Färjestad BK CHL 5 0 0 0 0 −3
2016/17 Färjestad BK SHL 51 8 9 17 8 +12 SM-sluttspill 7 1 2 3 4 0
2016/17 Färjestad BK CHL 5 0 0 0 0 0
2017/18 HC Fribourg-Gottéron NL 38 2 12 14 8 −8 Sluttspill 2 0 0 0 0 0
2018/19 HC Fribourg-Gottéron NL 49 3 14 17 8 +9 Nedrykksspill 1 0 0 0 0 −1
2019/20 Linköping HC SHL 52 5 13 18 12 −1
2020/21 Linköping HC SHL 48 5 4 9 16 −8
2021/22 Kölner Haie DEL 6 0 0 0 0 +1 Sluttspill 4 1 0 1 2 −1
2022/23 Sparta Sarpsborg Fjordkraft-ligaen 0 0 0 0 0 0 NM-sluttspill 1 0 0 0 0 0
Totalt i Eliteserien (Norge) 148 19 45 64 131 ― 30 3 2 5 22 0
Totalt i Elitserien / SHL 393 38 79 117 96 −10 30 4 5 9 14 +8
Totalt i NHL 39 0 6 6 10 −3 0 0 0 0 0 0
Totalt i KHL 112 16 17 33 22 −2 22 0 5 5 7 −3
Totalt i NL 87 5 26 31 16 +1 3 0 0 0 0 +1
Totalt i CHL 10 0 0 0 0 −3 0 0 0 0 0 0

Landslag

[rediger | rediger kilde]
År Lag Mesterskap Resultat SK M A P UTV
2004 Norge U18-VM 10.-plass 6 0 1 1 2
2005 Norge U18-VM-D1 1.-plass 5 3 1 4 14
2005 Norge Junior-VM-D1 1.-plass 5 0 2 2 2
2006 Norge Junior-VM 10.-plass 6 0 0 0 12
2006 Norge VM 11.-plass 6 0 0 0 2
2007 Norge Junior-VM-D1 9.-plass 5 1 1 2 31
2007 Norge VM 14.-plass 6 0 1 1 6
2008 Norge VM 8.-plass 7 0 1 1 6
2009 Norge OL-kv. Kv. 3 1 0 1 2
2009 Norge VM 11.-plass 6 0 0 0 2
2010 Norge OL 10.-plass 4 0 1 1 2
2010 Norge VM 9.-plass 6 1 1 2 8
2011 Norge VM 6.-plass 7 2 3 5 2
2012 Norge VM 8.-plass 8 4 5 9 2
2013 Norge VM 10.-plass 7 0 0 0 4
2014 Norge OL 12.-plass 4 0 1 1 0
2014 Norge VM 12.-plass 7 1 1 2 4
2015 Norge VM 11.-plass 7 1 5 6 0
2016 Norge VM 10.-plass 7 1 2 3 2
2016 Norge OL-kv. Kv. 3 2 1 3 2
2017 Norge VM 11.-plass 7 1 1 2 2
2018 Norge OL 8.-plass 5 0 1 1 2
2018 Norge VM 13.-plass 7 1 2 3 2
2019 Norge VM 12.-plass 7 1 4 5 0
Junior totalt 27 4 5 9 61
Senior totalt 114 16 30 46 50

SK = Spilte kamper, M = Mål, A = Assist, P = Poeng, UTV = Utvisninger

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Geir Arne Kippernes (17. oktober 2010). «NHL-debut for Holøs» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  2. ^ VG Sporten fakta. 20. august 2009. Side 13
  3. ^ Per Øyvind Fange (12. mai 2012). ««Tyvtrente» som barn - ble «tidenes best trente»» (på norsk). NRK. Besøkt 11. januar 2024. 
  4. ^ Robert Pettersson (23. april 2008). «Norskt hattrick för Färjestad» (på svensk). Hockeysverige.se. Besøkt 15. november 2005. 
  5. ^ «Svensk toppklubb satser norsk». VG Sporten: 11. 29. august 2008. 
  6. ^ «Tre nordmenn draftet til NHL» (på norsk). VG. 21. juni 2008. Besøkt 11. januar 2024. 
  7. ^ «Färjestad vann mot ett svagt Luleå» (på svensk). Sveriges Radio. 22. september 2008. Besøkt 12. januar 2024. 
  8. ^ a b Pål A. Karlsen (1. april 2009). «Forvandlingen» (på norsk). Aftenposten. Archived from the original on 2. april 2009. Besøkt 11. januar 2024. 
  9. ^ Espen Solbakken (10. juli 2009). «Holøs dropper NHL-klubb» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  10. ^ Espen Solbakken (24. november 2009). «Jonas Holøs nærmere NHL-kontrakt» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  11. ^ Pål A. Karlsen (28. mars 2010). «Holøs kan havne i NHL» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  12. ^ Pål A. Karlsen (31. mars 2010). «Färjestad vil beholde Holøs» (på norsk). SA.no. Besøkt 11. januar 2024. 
  13. ^ «NHL neste for Holøs», Aftenposten 12. mai 2010
  14. ^ «Avalanche sign 2 defensemen to entry-level deals» (på engelsk). The Denver Post. 26. mai 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  15. ^ «Jonas Holos: Transactions» (på engelsk). Spotrac.com. Besøkt 11. januar 2024. 
  16. ^ Geir Arne Kippernes (3. oktober 2010). «Holøs i Avalanches NHL-tropp» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  17. ^ Øystein Jarlsbo (4. oktober 2010). «NHL-klar Holøs: − Sjefen stoler på meg» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  18. ^ «Event Summary - Colorado Avalanche vs. New York Islanders Saturday, October 16, 2010» (på engelsk). NHL.com. 16. oktober 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  19. ^ Adrian Dater (16. oktober 2010). «Holos added to Norway’s list of NHL players» (på engelsk). The Denver Post. Besøkt 11. januar 2024. 
  20. ^ Terry Frei (24. oktober 2010). «Avalanche’s Holos carries hopes of native Norway» (på engelsk). The Denver Post. Besøkt 11. januar 2024. 
  21. ^ Pål A. Karlsen (29. oktober 2010). «Holøs med målgivende pasning» (på norsk). SA.no. Besøkt 11. januar 2024. 
  22. ^ «Holøs sendt til farmerlaget» (på norsk). VG. 21. november 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  23. ^ «Holøs tilbake i NHL» (på norsk). VG. 27. november 2010. Besøkt 11. januar 2024. 
  24. ^ «To assist av Holøs» (på norsk). VG. 9. april 2021. Besøkt 11. januar 2024. 
  25. ^ a b Øystein Jarlsbo (19. oktober 2011). «Holøs én kamp fra bonus på 200.000 kr.» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 
  26. ^ «Holøs vraket av Colorado» (på norsk). VG. 26. september 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  27. ^ «Holøs har sagt opp i Colorado» (på norsk). VG. 14. oktober 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  28. ^ «Holøs klar for Växjö» (på norsk). VG. 17. oktober 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  29. ^ «Holøs klar for svensk klubb» (på norsk). Nettavisen. 17. oktober 2011. Besøkt 11. januar 2024. 
  30. ^ «Jonas Holøs verstärkt die Haie-Abwehr» (på tysk). Haie.de. 14. juni 2021. Besøkt 11. januar 2024. 
  31. ^ a b «Holøs mister OL-kvalifiseringen – må kanskje opereres» (på norsk). SA.no. 20. august 2021. Besøkt 11. januar 2024. 
  32. ^ Erlend Borren Kristoffersen (23. august 2021). «Landslagskapteinen sliter med ettervirkninger av koronasykdom: – Jeg føler energien aldri kommer tilbake» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  33. ^ «Starke Mannschaftsleistung: Haie nehmen drei Punkte aus Bremerhaven mit!» (på tysk). Haie.de. 6. mars 2022. Besøkt 11. januar 2024. 
  34. ^ Erlend Borren Kristoffersen (4. april 2022). «Landslagskapteinen vurderer Norge-retur: – En av de største noensinne» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  35. ^ Erlend Borren Kristoffersen (27. april 2022). «Landslagskapteinen vender hjem: – Byens store sønn er tilbake» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  36. ^ Wegard akkehaug (27. april 2022). «Kaptein Holøs vender tilbake til Norge etter «drømmekarriere»» (på norsk). NRK. Besøkt 11. januar 2024. 
  37. ^ Wegard akkehaug (27. april 2022). «Holøs klar for Sparta: - Ville føles feil å ta på seg en annen norsk drakt» (på norsk). Nitten.no. Besøkt 11. januar 2024. 
  38. ^ «Holøs redd karrieren er over: – En dårlig skade» (på norsk). Dagsavisen. 13. september 2022. Besøkt 11. januar 2024. 
  39. ^ Erlend Borren Kristoffersen (7. februar 2023). «Landslagskapteinen får trenerrolle: – Det fungerer ikke» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  40. ^ Trym Isaksen, Erlend Borren Kristoffersen (20. mars 2023). «Skademarerittet fortsetter for landslagskapteinen» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  41. ^ a b «Holøs legger opp: – Det er skikkelig kjipt å tenke på at det er over» (på norsk). SA.no. 4. august 2023. Besøkt 11. januar 2024. 
  42. ^ Lukas Singdalsen Pettersen (14. september 2023). «Etter 20 år sa det stopp: – Jeg er stolt» (på norsk). TV2. Besøkt 11. januar 2024. 
  43. ^ «Internasjonale spillere - menn: Adelskalender» (PDF) (på norsk). Hockey.no. Besøkt 9. januar 2024. 
  44. ^ Vegard Aulstad (6. mai 2022). «Landslagskaptein Holøs mister hockey-VM - veteranene faller fra» (på norsk). VG. Besøkt 11. januar 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonas_Holøs&oldid=24471329»