Vancouver Canucks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vancouver Canucks

Vancouver Canucks

Grunnlagt 1945
Beliggenhet Vancouver, British Columbia, Canada
Arena Rogers Arena
Klubbfarger Blå, grønn & hvit
              
Conference Western Conference
Division Pacific Division
Hovedtrener USA Willie Desjardins
Kaptein Sverige Henrik Sedin
Farmerlag Manitoba Moose


Den canadiske ishockeyspilleren Trevor Linden med Vancouver Canucks hjemmetrøye.

Vancouver Canucks er et ishockeylag som spiller i den profesjonelle ishockeyligaen NHL. Klubben kommer fra Vancouver, British Columbia i Canada og spiller sine hjemmekamper i Rogers Arena. Klubben ble grunnlagt i 1945 og har vært i NHL siden sesongen 197071, men har ikke vunnet Stanley Cup. Vancouver Canucks har for øvrig vært i finalen tre ganger, første gang i 1982 hvor de tapte for New York Islanders med 4-0 i kamper. Andre gang laget var i finalen var i 1994 hvor laget, anført av Trevor Linden, Pavel Bure og målvakten Kirk McLean, tapte for New York Rangers med 4-3 i kamper. Canucks spilte seg til sin tredje Stanley Cup-finale i 2011, men tapte også denne, mot Boston Bruins med 4-3 i kamper. Nederlaget førte til opptøyer blant fansen i de sentrale deler av Vancouver.

Før NHL[rediger | rediger kilde]

Vancouver Canucks ble grunnlagt i 1945 og spilte først i Pacific Coast Hockey League og senere, fra 1952, i Western Hockey League. I denne perioden spilte klubben sine hjemmekamper i Vancouver Forum med plass til 5,050 tilskuere. Da NHL annonserte sine planer om å udvide ligaen fra seks lag (de såkalte Original Six) til tolv lag, søkte klubben om å bli ett av de seks nye lagene i NHL. Til tross for at søknaden ikke gikk gjennom bygde man ett nytt stadion med navnet Pacific Coliseum som stod klart i 1967 og hadde en tilskuerkapasitet på 16,150 tilskuere. Med en ny arena lyktes det i 1970 for en ny gruppe eiere å få klubben med i NHL. Sammen med Buffalo Sabres var Vancouver Canucks med i NHL fra sesongen 197071.

Stanley Cup-finaler[rediger | rediger kilde]

Etter en rekke år med magre resultater gikk klubben i 1982 for første gang langt i slutspillet. Etter å ha sneket seg med i sluttspillet slo Canucks først ut Calgary Flames med 3-0 i kamper. Deretter slo de ut Los Angeles Kings med 4-1 i kamper og siden Chicago Black Hawks med 4-1 i kamper. I Stanley Cup-finalen møtte klubben formlaget New York Islanders og de tapte finaleserien med 4-0 i kamper.

Etter den overraskende sportslige suksessen i 1982 opplevde klubben igjen en rekke år uten de helt store resultatene og det skulle gå tolv år før man igjen nådde langt i sluttspillet. I 1994 slo klubben først Calgary Flames med 4-3 i kamper. I den serien lå Canucks bak med 3–1 i kamper før de vendte og vant 3 kamper i strekk. Det avgjørende målet i den syvende kampen ble scoret av Pavel Bure. Deretter slo klubben først Dallas Stars og deretter Toronto Maple Leafs, begge ganger med 4–1 i kamper. I Stanley Cup-finalen tapte Canucks til et New York Rangers–lag anført av Mark Messier.

Jakten på suksess[rediger | rediger kilde]

I årene etter den andre Stanley Cup-finalen gled laget tilbake i middelmådigheten og selv ikke anskaffelsen av Mark Messier i 1997, som hadde vært med på å beseire Canucks i 1994, kunne rette opp på situasjonen. I det nye årtusenet ble det bygget opp et lag som av mange ble betraktet som et av de beste i NHL. Spillere som Markus Näslund, Todd Bertuzzi og Ed Jovanovski sørget for at klubben spilte en underholdende form for ishockey med god suksess i grunnspillet. Likevel har man enda ikke gjentatt suksessen fra fra 1982 og 1994. De siste sesongene har man begynt å bygge et nytt lag rundt stjernekeeperen Roberto Luongo med et solid forsvar og de svenske tvillingene Daniel og Henrik Sedin.