Lockout

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lockout (arbeidsstengning, utestengelse) er en arbeidskamp der en arbeidsgiver hindrer ansatte fra å jobbe, i motsetning til en streik der ansatte nekter å jobbe.

Hensikten med en lockout er en utvidelse og dramatisering av arbeidskonflikten, på samme måte som streik. Utvidelsen medfører gjerne at arbeidere som ikke er i streik, blir permittert. Dermed blir det en interessekonflikt mellom de streikende, som får streikebidrag, og de permitterte, som får dagpenger. Under en lockout vil arbeidsgiverorganisasjonen som går til dette skrittet, gjerne kompensere for tapene de berørte medlemmene får av konflikten, slik som streikende arbeidere får av sin fagforening.

Konflikten blir også kostbar for staten gjennom produksjonsstansen. Resultatet blir gjerne økt press fra staten på partene til å lempe kravene, eller i ytterste konsekvens tvungen lønnsnemnd.

Transportarbeiderstreiken i 2004 ble kraftig opptrappet ved lockout i andre sektorer.

Heiskonflikten i 2005 er et eksempel på at de tre trinn i prosessen går helt ut:

  • Etter at partene ikke kommer til enighet går 112 heismontører ut i streik.
  • Like etter går arbeidsgiver til lockout av 362 heismontører
  • Med henvisning til ILO-konvensjonens artikkel G, som gir betinget hjemmel, griper staten inn med tvungen lønnsnemnd.

Lockout i 1986 førte til at administrerende direktør i den daværende Norsk Arbeidsgiverforening, Pål Kraby, måtte gå av.