Aleksandr Dargomyzjskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleksandr Dargomyzjskij, maleri Konstantin Makovsky.

Aleksandr Sergejevitsj Dargomyzjskij (Александр Сергеевич Даргомыжский; født 2. februarjul./ 14. februar 1813greg. i landsbyen Troitsko, Tula oblast; død 5. januarjul./ 17. januar 1869greg. i St. Petersburg) var en russisk komponist .

Dargomyzjskijs operaer er et bindeledd mellom de russiske operaene til Mikhail Glinkas og til de senere generasjoner, som «mektige håndfull» og Pjotr Tsjajkovskij.

Liv[rediger | rediger kilde]

I 1817 flyttet Dargomyzjskijs familie til St. Petersburg, og her fikk han den første musikalske utdannelsen hos en tysk guvernante, deretter hos en musikklærer ved navn Danilevskij og til slutt hos Franz Schoberlechner, en elev av Johann Nepomuk Hummel. Dargomyzjskij gikk i sin fars fotspor og trådte høsten 1827 inn i statens tjeneste. Som mange andre unge menn av sin stand betraktet han først musikken bare som en fritidsbeskjeftigelse, men fikk publisert mindre vokalverk, mest for kvinnestemmer. Noen formell utdannelse i musikkteori fikk han aldri.

Vinteren 1833–1834 ble han presentert for Mikhail Glinka, som lånte han det samme noteheftet med generalbass og kontrapunkt-øvelser som Glinka selv hadde brukt under sine studier hos Siegfried Dehn. Med Glinka spilte Dargomyzjskij klaverduetter, organiserte konserter og analyserte Beethovens symfonier og Mendelssohns overtyrer. Han besluttet å følge lærerens eksempel og skrive en fullstendig opera. Dargomyzjskij beundret fransk litteratur, og hans første opera var Esmeralda, en tonesetting av Victor Hugos historiske roman Ringeren i Notre Dame. Den russiske operaen var på den tiden dominert av italienske verk, så det drøyde helt til 1847 før operaen ble oppført i Moskva. Suksessen uteble, og først i 1851 ble operaen satt opp på Mariinskij-teatret i St. Petersburg.

I 1843 gikk Dargomyzjskij brått ut av statstjenesten og reiste i september året etter på en utenlandsreise. I Brussel ble han presentert for Fétis og i Paris traff han Auber, Meyerbeer og Halévy. Som Glinka ti år før oppdaget ikke Dargomyzjskij storheten i sin egen kultur før han kom utenlands. Etter grundige studier av russiske folkesanger skrev han operaen Rusalka som han fullførte i 1855. Et tredje dramatisk verk, ballettkantaten Baccusfesten, fullførte han i 1848. Denne ble først uroppført i Moskva i 1867.

Etter Dargomyzjskijs død fullførte to av Russlands mest begavede yngre komponister, Nikolaj Rimskij-Korsakov og César Cui, den ufullendte operaen Steingjesten.

Dargomyzjskij regnes med rette som en av de viktigste representantene for den nasjonale russiske operaen og bidro i høy grad til dens utvikling. Hans orkesterverk, operaer og sanger har et tydelig nasjonalt og realistisk preg.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Esmeralda, opera, 1839
  • Russalka, opera, 1855
  • Das Bacchusfest, kantate, 1848
  • Bolero, for orkester, 1839
  • Fantasi-scherzoen «Baba-Jaga», for orkester, 1862
  • Lille-russisk kosakkdans, for orkester, 1864
  • Fantasi etter finske temaer, for orkester, 1867
  • Steingjesten, opera, ufullendt,1868-69, ferdigstilt av Cui og Rimskij-Korsakov, uroppført 28. februar 1872 i St. Petersburg
  • En mengde sanger, som f.eks. «Ormen», «Titularrådet», «Den gamle korporal» og andre
  • Mindre klaverstykker og variasjonsverk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]