Prostatakreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prostatakreft
Prostatakreft
ICD-10-kode C61
ICD-9-kode 185
OMIM 176807
DiseasesDB 10780
MedlinePlus 000380
eMedicine radio/574 

Prostatakreft er en kreftform som rammer prostatakjertelen. Prostata har navnet blærehalskjertelen på norsk. Som det norske navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og med økt alder, vil enkelte menn merke symptomer fra denne veksten.[1] I svært sjeldne tilfeller kan også kvinner rammes av denne kreftformen.

I sin vanligste form kalles det normale, aldersbetingede fenomenet at blærehalskjertelen vokser for godartet prostataforstørrelse.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kreft innebærer unormal cellevekst eller -deling. Det har sin bakgrunn i genetiske forandringer, mutasjoner, i cellene. De endrete cellene kan spre seg til andre deler av kroppen, spesielt skjelettet og lymfekjertelen og danne såkalte metastaser. Prostatakreft kan være smertefullt og kan skape problem med ereksjon og urinering.

Prostatakreft i Norge[rediger | rediger kilde]

Prostatakreft er mest vanlig blant menn over 50 år. Norge har den tredje høyeste dødsraten for prostatakreft i verden, der omkring 18% av de rammede dør, i USA dør til sammenligning 9,5%.[2] Hos menn er det den vanligste krefttypen med over 4 000 tilfeller i året, ca 24% av alle nye kreftdiagnoser blant menn. Økningen i 2008 var på ca. 20%. Det var rundt 1 000 som døde av prostatakreft i 2008, primært fordi kreften sprer seg til skjelettet. Det er også mange som får prostatakreft som ikke får et symptomer, ikke får noen behandling og dør av andre årsaker. Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og kosthold synes å ha en betydning. Antall tilfeller av prostatakreft har vært økende og følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak. Hormonbehandling av protstakreft bremser utviklingen i mange tilfeller, men dødeligheten av hjerte- og karsykdommer øker vesentlig.

Én av åtte menn i Norge får per 17. august 2008 diagnosen prostatakreft innen de fyller 75 år, mens én av seksti dør av sykdommen. I 2006 fikk 3 815 menn prostatakreft i Norge. 25 000 norske menn lider av prostatakreft.

Om lag 4 000 nye tilfeller registreres årlig, og om lag 1 200 avgår ved døden hvert år av sykdommen.

Risikoreduksjon[rediger | rediger kilde]

Risikoen for prostatakreft kan reduseres noe ved[trenger referanse]

  • sunt og variert kosthold med mye frukt, grønnsaker og fisk (også fet fisk) og lavt kjøttinntak.
  • røykeslutt (også passiv røyking) og begrenset alkoholforbruk med maksimum to alkoholenheter (det vil si to glass vin, to øl eller to drinker) per dag.
  • unngå overvekt.
  • Vedlikehold god fysisk form.

Oppdagelse og behandling[rediger | rediger kilde]

Normalt forårsaker prostatakreft ingen symptomer innen svulsten sprer seg utenfor prostata.

Prostatakreft oppdages vanligvis gjennom en undersøkelse av kroppen og en blodtest hvor man undersøker spesielt mot prostatakreft, blant annet ved å måle nivået av prostataspesifikt antigen i serum. Mistenkt kreft bekreftes gjennom undersøkelse av vevsprøver i mikroskop. Bruk av MR diagnostikk, som viser kreftsvulsten før man tar vevsprøve, har de siste årene ført til en vesentlig forbedring av prostata diagnostikken [3] .

Prostatakreft kan behandles med kirurgisk inngrep, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller kombinasjon av flere behandlingsformer. Radiumhospitalet har en operasjonsrobot som brukes ved prostatakreftoperasjoner. En tilsvarende robot skal installeres ved Sykehuset Telemark. Ved bruk av en slik robot reduseres liggetida på sykehuset fra en uke til et par dager, og rehabiliteringstida er kortere.

Menn bør ta en prostatasjekk dersom de ofte må på toalettet, har smertefull eller treg vannlating eller har mistet vekt uten kjent årsak.

Menn som er operert for prostatakreft får ofte problemer med inkontinens og impotens. Operasjonsroboter reduserer ikke disse problemene. Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for behandling av prostatakreft, blant annet på internett.[4]

Det er en egen pasientforening for prostatakreftopererte, Prostatakreftforeningen (PROFO). Ved inngangen til 2014 hadde foreningen i overkant av 3000 medlemmer.

Eksperimentell forskning[rediger | rediger kilde]

Det finnes studier som viser i under dyrking i kultur kan celler (cellelinjer) som stammer fra prostatatumorer vise redusert vekst ved stimulering av cannabinoid reseptorer.[5]

Chillipepper har stoffer i seg som hemmer prostatakreft, merk også at chillipepper har blitt forbundet til kreft i magesekken. Derfor er ukritisk inntak over lang tid ikke tilrådelig.[6]

Alpharadin er et legemiddel som prøves ut ved alvorlig prostatakreft med spredning til skjelett. Legemiddelet, som har basis i forskning ved Radiumhospitalet, viser økt levetid og ser ut til å gi få bivirkninger. Pasienter kan søke om deltakelse i fase 3 utprøvingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Prostatakreft». Pasienthåndboka.no. Besøkt 3. august 2007. 
  2. ^ VG: Hagen overlevde kreften - Nå blar han opp 100 millioner for å hjelpe andre. "Professor Edward Schaeffer ved Johns Hopkins Universitetssykehus i Baltimore i USA sier dødeligheten er dobbel i Norge: - I USA dør årlig 9,5 prosent av prostatakreft. I Norge dør 18 prosent, sier han."
  3. ^ www.dagensmedisin.no/nyheter/oppdager-mer-prostatakreft-med-mr
  4. ^ Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  5. ^ Cannabinoid Receptor as a Novel Target for the Treatment of Prostate Cancer Cancer Research 65, 1635-1641, March 1, 2005
  6. ^ Pepper Component Hot Enough to Trigger Suicide in Prostate Cancer Cells Cancer Research March 15, 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.