Avant-garde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Love of Zero, en avantgardistisk, eksperimentell kortfilm fra 1928 av den ekspresjonistiske, fransk-amerikanske regissøren Robert Florey (1900–1979).
Marcel Duchamps dadaistiske «fontene», en ready-made fra 1917 lagd av et urinal, regnes som et banebrytende og nyskapende verk i moderne kunsthistorie.

Avant-garde eller avantgarde er en betegnelse som brukes om kunstnerisk og intellektuell virksomhet som er radikal, eksperimentell og nyskapende. Avantgardisme dekker flere modernistiske kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men brukes oftest om det å være avantgarde, avantgardistisk eller avantgardist generelt, det vil si å være en pioner for nye strømninger i kulturen, politikken og kunsten.

Ordet avant-garde er fransk og betyr «fortropp». Begrepet er i utgangspunktet hentet fra militær terminologi, og henviser til spesialavdelinger som opererer i felten foran større fremrykkende hæravdelinger, gjerne bak fiendens forsvarslinjer.

Avantgardistisk kunst[rediger | rediger kilde]

Den første kunstneriske avant-garde sies å være utstillingen De refusertes salong (Salon des Refusés) i Paris i 1863. De refusertes salong ble organisert av en gruppe malere hvis arbeider hadde blitt refusert fra den opprinnelige Salongutstillingen, som var basert på strenge og konservative akademiske regler for hva som var god kunst. Kjente malere som Gustave Courbet, Paul Cézanne og Édouard Manet viste arbeider på De refusertes salong, malerier som senere har blitt vurdert som store mesterverker.

Avantgardistisk kunst har vært en viktig bestanddel i modernismen, som særlig verdsatte originalitet og nyskaping i kunsten. Viktige kunstretninger som har fått karakteristikken avant-garde er futurisme, dadaisme, russisk konstruktivisme, abstrakt ekspresjonisme, situasjonisme og popkunst.

Se også[rediger | rediger kilde]