Stiftelsen Narviksenteret

Stiftelsen Narviksenteret er et forskningssenter som arbeider med formidling av kunnskap om fred, krigens lover, menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner. Senteret dokumenterer og forsker på krig og okkupasjon i nordområdene, med vekt på krigshandlinger i Nord-Norge under andre verdenskrig. Narviksenteret trekker også paralleller til nyere humanitær historie gjennom forskning og museumsutstillinger.

1. april 2014 tok stiftelsen Narviksenteret over driften av Nordland Røde Kors krigsminnemuseum.

Historie

1. september 1990 ble Stiftelsen Fredssenteret stiftet. Samme år hadde Narvik arrangert en 50-års markering av krigens utbrudd.

Det ble tatt initiativ til at Narviks skulle ha en rolle som fredsfremmende kom ideen om et fredssenter fra en serbisk veteran som var en bekjent av daværende statssekretær Thorvald Stoltenberg. Senteret var ønsket med utgangspunkt i krigsleiren i Beisfjord. Han ønsket å få etablert et freds møtested for Ungdommerr.

På et møte mellom ordfører Edgar Sneve, Stoltenberg og veteranen på Stoltenbergs veranda ble ideen lagt frem.

Arne Haga som da var nestkommanderende i kommunen, var til stede laget et arbeidsnotat fra møtet.

Edgar Sneve som da hadde gått av som Ordfører spurte senere Arne Haga som nå arbeidet som advokat i Narvik, om han hadde en mulighet til å ta opp ideen 4 år etter møtet. Sneve hadde bl.a. samtalte med Professor Mjøs i Tromsø som mente at et slikt senter burde la seg realisere som en merkesak for NordNorge

Haga fikk noen lokale personer med idealistiske motiver til å bidra til oppstarten. Viktigst av disse var foruten Sneve, Magne Mortensen og Finn Stenstad.

Finn Stenstad oppnådde ved godt kontaktnett å få konferansedetakere som bl.a. Fredsforsker Johan Galtung og Geir Lundestad til å delta på den første fredskonferansen.

Narvik kommune hjalp til med finansiering sammen andre offentlige kilder.

Etableringen ble i første omgang drevet på dugnad fra Svein Tore Aspelund, Finn Stenstad og Arne Haga. Senteret var uten faste offentlige bevilginger i flere år, men ble bl.a. tildelt prosjektstøtte for å finansiere Marianne Neerland Soleims doktorgradsavhandling: «Soviet Prisoners of War in Norway 1941 – 1945: Organizations of the camps and treatment of the Prisoners». Etter hvert som kontaktnettverket vokste fikk senteret bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet. Da dette skjedde ble senteret tatt opp i det nasjonale nettverket av minnesenter i Norge. Senere ble også en sammenslåing av Fredssenteret og Krigsmuseet foreslått.

Grunnmuren for den nye stiftelsen Narviksenteret kom til syne i 2002 da det ble foreslått et tett samarbeid mellom de ulike institusjonene. Samarbeidet måtte, ifølge Ola Sollie, bygge på det historiske Narvik, samtidig som det var mål for museet å få større bredde i sine utstillinger. Det ble også utfordringer i forhold til at Fredssenteret tok politiske standpunkter i aktuelle internasjonale situasjoner, der museet forholdt seg nøytralt fordi det var en del av Røde Kors. Utfordringene ble likevel løst opp i, og samarbeidet mellom institusjonene forble nært og konstruktivt.

Det forelå en konsensus om at det var økonomiske fordeler ved en slik sammenslåing. Men det var også enighet om at en sammenslåing ville gi begge stiftelsene større gjennomslagskraft for de representative parters budskap. Slaget om Narvik regionen representerte den største norske militære operasjonen under andre verdenskrig, med dens nasjonale og internasjonale betydning. Likevel var den statlige støtten liten sammenlignet med andre dokumentasjonssentre i Norge. Da Fredssenteret fikk bevilget til sammen 189 000 kroner i 2000, ble det foreslått bevilginger til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo, Falstadsenteret i Levanger og Arkivet i Kristiansand på til sammen 37,4 millioner kroner.

Stiftelsen Narviksenteret

I 2007 ble det inngått en avtale mellom begge stiftelsene om å bygge opp et historisk dokumentasjons- og formidlingssenter, noe Nordland Fylkeskommune stilte seg bak og bevilget 125 000 kroner til. Bestyrer Ulf Eirik Torgersen ønsket å få til et forskningssenter på linje med Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Falstadsenteret, men dette kunne bare bli en realitet med mer statlig støtte.

Senteret skulle ha fokus på det som skjedde i Nord-Norge under krigen, men også internasjonal humanitær historie. I 2008 ble begge stiftelsene enige om å gå sammen til å bli en nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging – noe Stortingets kunnskapskomite var positivt innstilt til. Planene var å samle Nord-Norges krigs- og fangehistorie samtidig som man ønsket å trekke paralleller til dagens fredsarbeid.

1. april 2007 ble det vedtatt å omorganisere museet til en selvstendig stiftelse. I prosessen videre ble stiftelsen Narviksenteret dannet på initiativ av Nordland Røde Kors krigsmuseum og kompetansesenter, Nordnorsk Fredssenter, Narvik kommune og Kunnskapsdepartementet.

Videreutvikling

Narviksenteret fikk en startkapital etter at tre av partene gikk inn med til sammen 150 000 kroner. Etter dette var Krigsmuseet formelt en del av Fredssenteret, som omsider hadde blitt til en del av Narviksenteret. Fra 2011 var Narviksenteret og krigsmuseet lokalisert i museets lokaler. Men planene for nye lokaler var allerede i gang med Sparebanken Narvik/Forte, og Narvik kommune. Tegningene av det nye bygget ble da Det 4. hjørnet som stod ferdig i 2016. Bygget skulle romme lokaler for både bibliotek, museum, Narviksenteret og Sparebanken Narvik.

De to stiftelsene ville utvikle seg videre med nye forretnings- og strategiplaner, ny felles logo, oppgaveløsning, styremøter og webløsninger. Dette ble til gjennom flere møtevirksomheter i 2012. I 2011 ble det dessuten mer inngående forskningsarbeid om jugoslaviske og de sovjetiske fangene i Nord-Norge, basert på det store arkivmaterialet museet hadde tilgang til. Men museet trente å utvide staben for å få alt katalogisert, digitalisert og formidlet. Forsker Michael Stokke ble ansatt hos Narviksenteret og begynte sitt doktorgradsarbeid med støtte fra senteret og museet.

Det ble også avholdt en internasjonal forskningskonferanse i Narvik i 2011: «Yugoslav prisoner in camps in Norway 1942-45 – History and Remembrance». Og i den anledning ble det avduket et minnesmerke ved Øvre Jernvann som var området hvor jugoslaviske fanger satt internert. Det ble også lagt ned et fredningsvedtak over samme område.

I 2012 bistod Forsvardepartementet forskningsteam Narviksenteret for en gjennomgang av kriterier og mangel på tildeling av Krigskorset for norske soldater og befal. Siden de på dette tidspunktet hadde kommet inn i den siste tiden for vitnebeskrivelser fra andre verdenskrig, gjennomførte Krigsmuseet fire nye intervjuer for å hente informasjon og skildringer om opplevelsene i okkupasjonstiden.

1. januar 2014 trådte den formelle konsolideringen av Narviksenteret og Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i kraft. Målet for det nye senteret er å være ledende innenfor forskning og dokumentering, formidling av krigshistorien i Nord-Norge, med vekt på menneskerettigheter og fredsbygging.

Narviksenteret åpnet sine nye utstillinger i nye lokaler på Det 4. hjørnet 7. juli 2016.

Eksterne lenker

• narviksenteret.no
• [1]
• [2]