Babylonsk kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den babylonske kalender er den første virkelige kalenderen vi kjenner til. Babylonerne observerte himmellegemene metodisk, og kalenderen oppsto ca. 3 000 f.Kr., og var en lunisolar kalender. Det vil si at året hadde 12 måneomløp, opprinnelig med 30 dager i hver måned.

Senere ble dette endret til 12 måneder med 29 og 30 dager, og med en «skuddmåned» av og til, slik at kalenderen stemte med årstidene. Dette fordi et måneår er på kun 354 dager.

Månedene i denne kalenderen het:

  • Nisanu
  • Ayaru
  • Simanu
  • Du'uzu
  • Abu
  • Ululu
  • Tashritu
  • Arakhsamna
  • Kislimu
  • Tebetu
  • Shabatu
  • Adaru

Hvert 19. år satte de inn måneden Adaru to ganger, utenom hvert 17. skuddår, da de satte inn Ululu to ganger isteden.

Rundt 500 f.Kr. innførte de en ren månebasert kalender, der hver måned begynte ved første synlige nymåne.