Europahumlebøk
| Europahumlebøk | |||
|---|---|---|---|
 Hunnrakler om høsten
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ostrya carpinifolia Scop. | |||
| Populærnavn | |||
| europahumlebøk | |||
| Hører til | |||
| humlebøk, bjørkefamilien, Fagales | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | |||
 – naturlig utbredelse ✖ – isolert populasjon ▲ – naturalisert | |||
Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.[1][2]
Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, tyrkisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.[3]
I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, Cota triumfettii, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, gulltvetann, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.[4]
Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.[3]
-
Bark -
Bladverk om høsten -
Hannrakler om våren -
Nye hannrakler om høsten
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 213–214. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 33. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ a b S. Pasta, D. de Rigo og G. Caudullo (2016). «Ostrya carpinifolia in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2019. Besøkt 27. februar 2019.
- ^ «6.3.5 Hopfenbuchenwald». Info Flora. Besøkt 1. juni 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Europahumlebøk i Encyclopedia of Life
- (en) Europahumlebøk i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Europahumlebøk hos NCBI
- (en) Europahumlebøk hos The International Plant Names Index
- (en) Europahumlebøk hos Tropicos
- (en) Kategori:Ostrya carpinifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ostrya carpinifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ostrya carpinifolia – detaljert informasjon på Wikispecies
