Kronblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Firetallig blomst hos Ludwigia octovalvis hvor begerblader og kronblader (petal) er godt synlige.

Et kronblad (petal, fra Gresk petalon "blad") er en del av en blomsten hos blomsterplantene. Kronbladene er som regel fargerike og de befinner seg innenfor begerbladene (sepal). Hvis begerblad og kronblad er ganske like hverandre av utseende brukes en tredje betegnelse: tepal. Morfologisk sett er kronbladene omdanna blader. Samlet betegnes kronbladene som krona (corolla) og utgjør sammen med begerbladene (calyx) blomsterdekket (periant). Blomsterdekket utgjør de ytre kretsene av sterile blomsterdelene i blomsten. Som regel er kronbladene fargerike og ofte relativt store og deres viktigste oppgave er å virke som tiltrekning for pollinatorer. Hos vinpollinerte arter som gras og starr der slik reklame ikke er nødvendig er kronbladene enten svært reduserte eller små og grønne.

Antallet kronblad representerer plantens "tallighet" (merositet). Dette tallet er et konservativt trekk i blomsterplantenes evolusjon og er felles for store evolusjonære grupper: Tofrøbladete har som regel fire, fem eller flere, mens enfrøbladete bare unntaksvis har noe annet enn tre (eller multiplum av tre).

Kronbladenes form og farge varier mye mellom plantefamilier. Hos noen familier er kronbladene helt eller delvis sammenvokst og krona kan utgjøre et kronrør som hos mange arter i nøkleblomstfamilien og klokkefamilien.