Bygdøy allé (Oslo)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bygdøy allé | |||
|---|---|---|---|
 Bygdøy allé ved krysset med Thomas Heftyes gate |
|||
| Basisdata | |||
| Navn | Bygdøy allé (1–135) | ||
| Strøk | Frogner, Skøyen | ||
| Bydel | Frogner, Ullern | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1891 | ||
| Tilstøtende | Solli plass, Skovveien, Niels Juels gate, Gabels gate, Frederik Stangs gate, Sophus Lies gate, Gimleveien, Fritzners gate, Elisenbergveien, Thomas Heftyes gate, Erling Skjalgssons gate, Nobels gate, Hafrsfjordgata, Kristinelundveien, Drammensveien, Ottar Birtings gate, Ingegjerds vei, E 18, Frognerstranda, Karenlyst allé, Sjølystveien | ||
|
|
|||
|
|
|||
|
|
|||
Bygdøy allé (1-127, 135, 2-92[1]; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Opparbeidet fra 1890, navn fra året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder gaten, og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugend-bebyggelse, blant andre nr. 47.
Gaten er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom. Trafikk og salting har gjort at kastanjetrærne dør.[2]
Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr 135 som ligger i Ullern.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.
Innhold |
Bygninger [rediger]
Fra Solli plass til Gabels gate [rediger]
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 |  |
Bygård oppført 1891 ved arkitekt Bernhard Steckmest. Hjørnebygning på fire etasjer; hjørnepartiet mot Bygdøy allé i fem etasjer med gavl.[3] Hele kvartalet (nr. 1-9) kalles «Pariserkvartalet», og har én sammenkomponert fasade.[4] |
| 2 |  |
Hydrobygget, et høyhus på 14 etasjer oppført 1960 ved arkitekt Erling Viksjø.[5] Hovedkvarter for Yara, tidligere Norsk Hydros administrasjonsbygg. |
| 3 |  |
Bygård oppført 1891 ved arkitekt Carl Aaman.[3] Restauranten Bagatelle holder til her. |
| 4 |  |
Frittliggende kontorbygning oppført 1924 ved arkitekt Magnus Poulsson. Mønstermurte fasader i slemmet tegl.[6] |
| 5-7 |  |
Bygård oppført 1891-93 ved arkitekt Bernhard Steckmest.[3] |
| 9 |  |
Bygård oppført 1893 ved arkitekt Olaf Boye.[3] |
| 10 |  |
Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Aaman. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, rik fasadedetaljering.[3] Bosnia-Hercegovinas ambassade holder til her. |
| 17 |  |
Bygård oppført 1898 ved arkitekt Marius Finstad Leyell. Nyrenessanse.[3] |
| 25-27 |  |
Bygårder oppført mellom 1911 og 1922.[7] Arkitekt Syver Nielsen.[8] |
Fra Gabels gate til Thomas Heftyes gate [rediger]
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 26 |  |
Villa i sveitserstil oppført 1895 ved arkitekt Christian Reuter. Ligger inne i murkvartal, ankomst fra Mogens Thorsens gate.[9] |
| 28 B |  |
Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Konopka. Hjørnebygning i nyrenessanse, fasade i gul tegl.[3] |
| 34, 38 |  |
Gimlekomplekset. Oppført 1918 ved arkitektene Harald Hals og Lorentz Harboe Ree. Store leiegårder i nyklassisisme; del av større kompleks sammen med Sophus Lies gate 6-10, Fritzners gate 17-21 og Gimle terrasse 3-7.[10] |
| 36 |  |
Frogner kirke. Oppført 1907 ved arkitekt Ivar Næss. Nyromansk, fasade i granitt.[11] |
| 39 |  |
Gimle kino, åpnet 1939. |
| 45-47 |  |
To bygårder oppført 1912 ved arkitekt Syver Nielsen. Jugend; hver bygning med stor midtrisalitt.[7] |
| 51 A-B |  |
To bygårder oppført 1911 ved arkitekt Gustav Gulbrandsen. Jugend; fasader i pusset tegl med utforming som i nr. 45-47.[7] |
| 53 |  |
Bygård oppført 1901 ved arkitekt Samuel Borgfeldt. Blanding av nyrenessanse og nybarokk; fasade av gul tegl. Pensjonat fra 1914, senere Hotel Norum. Nå Rica Hotel Bygdøy Allé.[12] |
| 55-59 |  |
Tre bygårder oppført 1900-02 ved arkitekt Samuel Borgfeldt. Hjørneparti med tårn mot Elisenbergveien.[12] |
Fra Thomas Heftyes gate til Sjølyst [rediger]
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 60 |  |
Bygård oppført 1898 ved arkitekt Ivar Cock. Nyrenessanse. Tårnoppbygg og arker på hjørnet senere revet.[13] |
| 62 |  |
Bygård oppført 1899 ved arkitekt F.K.Aslesen. Nyrenessanse.[13] |
| 63 |  |
Bygård oppført 1896. Siden 1989 har Clodion Art Café holdt til her.[14] |
| 64 |  |
Bygård oppført 1899 ved arkitekt J.Munch. Nyrenessanse.[13] |
| 66 |  |
Bygård oppført 1928 ved arkitekt Holger Sinding-Larsen, opprinnelig med bensinstasjon. Funkis/klassisisme.[13] |
| 68-70 |  |
Bygårder oppført 1930 som hybelhus ved arkitekt Olaf Schjøll. Funkis. Arnulf Øverland bodde i nr. 70 1935-41.[13] |
| 76 |  |
Frittliggende bygård oppført 1925 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nyklassisisme. Latvias ambassade.[15] |
| 77 |  |
Pusset teglvilla oppført 1924 ved arkitekt Arnstein Arneberg. Sundts premie 1924. Nyklassisisme.[16] Nå argentinsk ambassadørbolig.[14] |
| 78 |  |
Sveits' ambassade. Oppført som ambassadebygning for den sveitsiske stat i 1985 ved arkitekt Jon Henrik Christensen.[15] |
| 79 |  |
Murvilla oppført 1924. Var Oslos dyreste bolig i 2008.[14][17] |
| 88-92 |  |
Tre frittliggende bygårder oppført 1938 ved arkitekt Fredrik Lykke-Enger. Funkis.[15] |
| 87 B-D |  |
Del av boligkomplekset Heia. Funksjonalisme. Tre romslige rekkehus på to etasjer og underetasje. Oppført 1935 ved arkitekt Nicolai Beer. Fasader av pusset bimsstein.[18] |
| 91-103 |  |
Del av boligkomplekset Heia. Utgjør sammen med Ottar Birtings gate 1-5b tilsammen 13 store boenheter. Funksjonalisme. Oppført ved arkitekt Nicolai Beer 1932-34. Bygninger på to etasjer og underetasje, store panoramavinduer, fasader av pusset tegl.[18] |
| 123-127 |  |
Tre leiegårder oppført 1955-56 ved arkitekt Jan Lie-Nielsen. Seks, syv og åtte etasjer.[19] |
Koordinater: 59°55′07″N 10°42′13″Ø
Referanser [rediger]
- ^ Oslo kommune – Gatenavn. Oslo kommune. Besøkt 16. januar 2007.
- ^ DittOslo: Kastanjekrise i Bygdøy allé [1]
- ^ a b c d e f g Bruun, side 107
- ^ (2009). Arkitektur og historie i Oslo : Pariserkvartalet, Bygdøy allé 1-9. arc!/arkitekturhistorie.no. Besøkt 2. april 2010.
- ^ Bruun, side 214
- ^ Engh, side 107
- ^ a b c Bruun, side 159
- ^ Tvedt (2000), side xxx
- ^ Bruun, side 109
- ^ Engh, side 138
- ^ Bruun, side 143
- ^ a b Bruun, side 108
- ^ a b c d e Jakhelln, side 183
- ^ a b c Tvedt (2010), side 108
- ^ a b c Jakhelln, side 184
- ^ Engh, side 136
- ^ (17. september 2008). Hun kjøpte årets dyreste bolig. Nettavisen. Besøkt 6. april 2010.
- ^ a b Bruun, side 180
- ^ Tvedt (2000), side yyy
Anvendt litteratur [rediger]
- (1999). Arkitektur i Oslo. Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0948-6.
- (1984). Oslo : En arkitekturguide. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-05961-8.
- (1998). «Skarpsno-strøket — Et par hundre bygninger og villaer». I: Skarpsno : Fra løkke til fasjonabelt strøk (red. Heiberg, Kirsten). Skarpsno vel, Oslo.
- Tvedt, Knut Are red., (2000). Oslo byleksikon, 4. utg.. Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0815-3.
- Tvedt, Knut Are red., (2010). Oslo byleksikon, 5. utg.. Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 978-82-573-1760-7.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Bygdøy allé – bilder, video eller lyd |
