Villvin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Villvin | |
|---|---|
 Klatre-villvin (var. engelmannii) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Parthenocissus |
| Norsk(e) navn: | Villvin |
| Hører til: | Vinfamilien, Magnoliophyta, dekkfrøede planter |
| Antall arter: | ca. 15. |
| Utbredelse: | Nord-Amerika, Asia |
| Habitat: | |
| Arter: |
|
Villvin (Parthenocissus) (av gresk: «parthenos» =jomfru og «kissos» =eføy), er en planteslekt med ca. 15 arter i vinfamilien.
Karakteristisk for slekten er at den danner klatrende stengler (lianer eller «ranker»), som enten fester seg til underlaget med hefteskiver, eller som slynger seg rundt underlaget.
Utbredelse [rediger]
Ulike arter vokser vilt i tempererte deler av Nord-Amerika og Nord-Asia, men er senere innført til andre deler av verden og plantet, vesentlig i dekorasjonsøyemed.
Arter i Norge [rediger]
I Norge er det vesentlig 3 arter som er plantet:
- Alminnelig villvin (Parthenocissus vitacea) – Slyngende (uten hefteskiver), med 3-5 grener. Bladene er 5-koblede uten skaft. Vanlig brukt til å kle husvegger, verandaer o.l. Bladene blir røde om høsten. – Ca. 3 underarter (varianter).
- Klatre-villvin (Parthenocissus quinquefolia) – 5-12 grener. Rankene hefter seg med hefteskiver. Bladene ligner på vitacea, men er mindre, og med et lite skaft. Fruktene er blå som modne, men modner sjelden i Norge. Bladene blir klart røde om høsten. Brukt til å kle murvegger og fjellvegger, da den fester seg direkte på underlaget. – Ca. 5 underarter (varianter).
- Rådhus-villvin (Parthenocissus tricuspidata) – Mangegrenet. Har kraftige, trelappede blad og hefteskiver på rankene. Mindre hardfør enn de to øvrige artene, og av den grunn bare brukt i kystnære strøk. Dekker husvegger og murvegger som et teppe. – Ca. 7 underarter (varianter).
