Villvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Villvin
Klatre-villvin (var. engelmannii)
Klatre-villvin (var. engelmannii)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Parthenocissus
Norsk(e) navn: Villvin
Hører til: Vinfamilien,
Magnoliophyta,
dekkfrøede planter
Antall arter: ca. 15.
Utbredelse: Nord-Amerika, Asia
Habitat:
Arter:

Villvin (Parthenocissus) (av gresk: «parthenos» =jomfru og «kissos» =eføy), er en planteslekt med ca. 15 arter i vinfamilien.

Karakteristisk for slekten er at den danner klatrende stengler (lianer eller «ranker»), som enten fester seg til underlaget med hefteskiver, eller som slynger seg rundt underlaget.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ulike arter vokser vilt i tempererte deler av Nord-Amerika og Nord-Asia, men er senere innført til andre deler av verden og plantet, vesentlig i dekorasjonsøyemed.

Arter i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det vesentlig 3 arter som er plantet:

  • Alminnelig villvin (Parthenocissus vitacea) – Slyngende (uten hefteskiver), med 3-5 grener. Bladene er 5-koblede uten skaft. Vanlig brukt til å kle husvegger, verandaer o.l. Bladene blir røde om høsten. – Ca. 3 underarter (varianter).
  • Klatre-villvin (Parthenocissus quinquefolia) – 5-12 grener. Rankene hefter seg med hefteskiver. Bladene ligner på vitacea, men er mindre, og med et lite skaft. Fruktene er blå som modne, men modner sjelden i Norge. Bladene blir klart røde om høsten. Brukt til å kle murvegger og fjellvegger, da den fester seg direkte på underlaget. – Ca. 5 underarter (varianter).
  • Rådhus-villvin (Parthenocissus tricuspidata) – Mangegrenet. Har kraftige, trelappede blad og hefteskiver på rankene. Mindre hardfør enn de to øvrige artene, og av den grunn bare brukt i kystnære strøk. Dekker husvegger og murvegger som et teppe. – Ca. 7 underarter (varianter).