George Martin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sir George Martin, legendarisk musikkprodusent.

Sir George Martin (født 3. januar 1926) benevnes noen ganger som «Den femte Beatle», en tittel som han har fått grunnet det arbeid han gjort med å produsere og arrangere musikken på nær samtlige The Beatles-plater. Han er utnevnt til Knight Bachelor og dermed adlet som anerkjennelse av de tjenester og bidrag som han har gitt til musikkindustrien og populærkulturen. Han er også kommandør av Order of the British Empire. George Martin er far til Giles Martin, som også produserer musikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Første år[rediger | rediger kilde]

George Martin ble født i Holloway, London, England. Hans far var snekker, og han vokste opp uten overflod eller tilgang på musikalsk skolering, men lærte seg å spille piano på gehør. I en alder av 16 år startet han sitt eget skoleband, George Martin and His Four Tune Tellers. I årene 19431946 var han var i flyvåpenet, British Fleet Air Arm, hvor han observerte fly og steg til graden løytnant. Utdannet på høyskolen Bromley County School og universitetsutdannelse i musikk på Guildhall School of Music, London. Gift to ganger, først med Sheena Chisholm i årene 1948 til 1965, to barn, og så med Judy Lockhart Smith fra 1966, også to barn.

Han begynte å jobbe for plateselskapet EMI i 1950, hvor han ble assistent for direktøren og ble selv ansvarlig for den klassiske avdelingen og jobbet med jazzmusikere som Stan Getz og Judy Garland, før han ble administrerende direktør av platemerket Parlophone, et underselskap av EMI i 1955. Her produserte han en serie med såkalte komiske plater med artister som Peter Ustinov, Dudley Moore, Peter Sellers og Rolf Harris.

Han har uttalt at hans største profesjonelle feiltagelse var at han ikke ga Tommy Steele platekontrakt.

The Beatles[rediger | rediger kilde]

The Beatles' kreative og kunnskapsrike produsent. Foto: David Train, 7. januar 2007.

Han hadde The Beatles til prøvespilling etter at rockegruppen var blitt avvist av plateselskapet Decca. Martin ble overbevist om gruppens potensial og ga dem en kontrakt, selv om hans opprinnelige reaksjon var at «de var temmelig forferdelige». Dette ble begynnelsen på et langt samarbeid hvor Martins skolerte musikalske ekspertise hjalp til med å fylle avstanden mellom gruppens rå talent og den musikken de hadde visjoner om.

«Jeg fikk rollen som skolelæreren, strengere, tøffere, bedre utdannet, og The Beatles var de elevene jeg måtte forme», har han sagt.

Orkesterarrangementer[rediger | rediger kilde]

Nesten all den musikken som ble arrangert for orkester ble skrevet og dirigert av Martin i samarbeid med gruppen. Et godt eksempel er «Penny Lane» hvor Martin jobbet sammen med Paul McCartney med en solo for piccolotrompet: McCartney nynnet melodien og Martin skrev ned notene.

Annet arbeid[rediger | rediger kilde]

Noen av Martins beste bidrag er «Eleanor Rigby», hvor han arrangerte og dirigerte en dobbel strykekvartett, og på «I Am the Walrus» ga han et komplekst, bisarr og høyst originalt arrangement med brass, celloer og kor. Selv var han veldig fornøyd med strykekvartettarrangementet i "Yesterday", og hans egen favoritt er hornsoloen i "For noone".

Ved siden av sitt arbeid med The Beatles, som involverte både gruppen og deres soloprosjekter, har George Martin også produsert album for andre musikere, inkludert grupper fra USA. Han er også en anerkjent komponist gjennom å skrivefilmmusikken til Beatles-filmen Yellow Submarine og James Bond-filmen Live And Let Die, hvor forøvrig Paul McCartney skrev og sang tittelmelodien.

Siste arbeid[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1965 dannet George Martin et selskap sammen med tre andre musikkprodusenter og fire år senere begynte byggingen av et innspillingskompleks i det sentrale London, Air Studios, som i dag er et av de mest anerkjente i verden.

Etter at The Beatles ble oppløst i 1970 begynte Martin å dele sin tid mellom USA og England. Han startet sitt eget firma for musikkutgivelser, George Martin Music, og spilte inn musikk med en rekke artister, bl.a. The Mahavishnu Orchestra med London Symphony Orchestra, syv album med gruppen America, to album med Jeff BeckBlow by Blow og Wired, soloalbum med Kenny Rogers, Gary Brooker (fra Procol Harum), Neil Sedaka, Jimmy Webb, UFO, Cheap Trick og Ultravox. I England produserte han to album for Paul McCartney – Tug of War og Pipes of Peace som forbedret McCartneys musikalske linje til tidligere storhet.

George Martin hadde overoppsynet med etterproduksjonen av albumet The Beatles Anthology-prosjektet i 1994 og 1995, men trakk seg tilbake da arbeidet med å produere de to nye singlene som skulle inkluderes (hvor McCartney, Harrison og Starr overdubbet to gamle Lennon-demoer). Martin begynte å tape hørselen og overlot arbeidet til komponisten og produsenten Jeff Lynne (fra ELO).

George Martin ble hedret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 1999 (ikke utøvende).

Overraskende nok, ga han ut et slags samlealbum i 2006 sammen med Ringo og Paul fra The Beatles, og albumet heter Love. Albumet inneholder mange gamle sanger som er nærmest restaurert og lagd på nytt. Plata ble høyt kritikerrost da den kom ut.

In My Life[rediger | rediger kilde]

For ikke å etterlate sin siste produksjon til tilfeldigheter utga George Martin ut CD-en In My Life i 1998. Her hadde han samlet en rekke av uvante sammensetninger av instrumentalister, sangere, og ikke-syngende vokalister. CD-en er variasjoner over kjente Beatles-sanger:

Sangene[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]