Let It Be… Naked

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Let it Be... Naked
Format Compact Disc
Artist, band The Beatles
Utgitt 17. november 2003
Innspilt 4. februar 1968,
2.31. januar 1969 og
3.4. januar 1970
Sjanger Rock
Lengde 35.02
Plateselskap Apple Records
Produsent(er) George Martin, The Beatles, Paul Hicks, Guy Massey, Allan Rouse
Anmeldelse(r)
Kronologi
1
(2000)
Let it Be... Naked The Capitol Albums, Volume 1
(2004)

Let It Be... Naked er en nyutgivelse av albumet Let it Be (1970), basert på de opprinnelige opptakene etter The Beatles fra innspillingene i januar 1969. Nyutgivelsen kom som dobbeltalbum (2CD) med en bonusplate Fly On The Wall inneholdende samtaler i studio og noe sang.

Back To Basic[rediger | rediger kilde]

Hensikten med Let It Be ... Naked er, som tittelen indikerer, at opptakene er blitt avkledd de arrangementene som plateprodusenten Phil Spector ikledde opptakene. Paul McCartney kritiserte utgivelsen allerede straks LPen ble sluppet i 1970, og hevdet blant annet at det aldri før var blitt brukt kvinnekor på platene The Beatles utga. John Lennon var derimot fornøyd med at Spector «gadd å grave i søpla», og inngikk senere et samarbeid med plateprodusenten om innspillingene av sine første album som soloartist. Nærværet av Phil Spectors spesielle grep om plateproduksjoner er spesielt tydelig på singelutgivelsen «Happy Xmas (War Is Over)».[1]

Hensikten med den nye, nakne versjonen Let it Be var å legge platen nærmere opp til den kunstneriske visjonen som The Beatles opprinnelig hadde med Let It Be-prosjektet. Planen var nemlig å søke tilbake til gruppas røttene og utgangspunktet i «rock & roll».[2]

Samtidig ville de gjennom tilstedeværelsen av filmkameraer vise fansen hvordan de arbeidet sammen i studio. Da filmen Let it Be ble sluppet viste den kanskje mer enn noe annet fire, sterke individualister, åpne krangler, indre dragninger og hvordan The Beatles var i ferd med å gå i oppløsning. Selv om gruppa la alle stridigheter på hylla og samlet seg under George Martin om å spille inn Abbey Road (1969), ble film- og plateprosjektet Let It Be oppfattet som The Beatles' svanesang, og som sådan et ganske uverdig punktum.

Lydvegg[rediger | rediger kilde]

Phil Spector hadde i lang tid drømt om å få jobbe med The Beatles, og nå fikk han nærmest lov til å gjøre som han ville med et produkt som samtlige involverte anså for å være ubrukbart og uferdig. Dette ga ham en enestående anledning til å markedsføre sine egne visjoner og bidrag til plateindustrien gjennom sin egen oppfinnelse, den karakteristiske «lydvegg-miksen», kjent under navnet «Wall of Sound». Ideelt sett ønsket han seg også «Back To Mono». Spector valgte å legge på en bred orkesterlyd i etterproduksjonen av Let it Be med massivt bruk av kor og strykere.

La det være... nakent[rediger | rediger kilde]

Paul McCarney har imidlertid hele tiden poengtert det faktum at inkludert i prosjektet fantes noen av de fineste sangene som gruppa noen gang skapte; John Lennons «Across the Universe» og hans egne «The Long And Winding Road» og tittellåten «Let It Be». Et åpent sår som aldri ville gro var behandlingen som Phil Spector hadde gitt «The Long And Winding Road».

George Harrison ga sin tilslutning til Let It Be... Naked like før han døde, og dermed kunne Paul McCartney endelig få revansj over Phil Spector og ved hjelp av ny datateknologi rense de opprinnelige tapene for å vise hvilken nerve det tross alt lå i låtene og gruppas egen fremføring av låtene.

Så langt har det ikke kommet noen autorisert utgave av Let it Be i DVD-format, men det er grunn til å håpe at også filmopptakene vil bli gjenstand for en tilsvarende digital «oppussing» av lyd og bilde, slik at den på nytt kan gi et innblikk i bandets fremmaning av nye sanger gjennom innstudering, prøving og feiling, frem mot et nesten ferdig resultat, som en altså bør gå til CD-utgivelsen Let It Be... Naked for å lytte til.

Spor for spor[rediger | rediger kilde]

Av sangene på hoved-CD-en kan en merke seg at «Dig It» og «Maggie Mae» er tatt ut i forhold til Let It Be, og at *«Don't Let Me Down», som kun ble en B-side til singelen «Get Back» er kommet med på platen. På bonusplaten finnes imidlertid en kortere versjon av den tradisjonelle gatesangen «Maggie Mae», som sklir over i en tidligere ukjent Lennon/McCartney-komposisjon «Fancy My Chances with You». Den nye CD-en/LP-en ble gitt ut i november 2003.

Alle spor skrevet av Lennon/McCartney hvis ikke annet er nevnt.

  1. «Get Back» – 2:34
  2. «Dig a Pony» – 3:38
  3. «For You Blue» (Harrison) – 2:27
  4. «The Long and Winding Road» – 3:34
  5. «Two of Us» – 3:21
  6. «I've Got a Feeling» – 3:30
  7. «One After 909» – 2:44
  8. «Don't Let Me Down» – 3:18
  9. «I Me Mine» (Harrison) – 2:21
  10. «Across the Universe» – 3:38
  11. «Let It Be» – 3:55

Bonusplate: Fly On The Wall[rediger | rediger kilde]

Samlet og utvalgt av Kevin Howlett. Alle spor skrevet av Lennon/McCartney, bortsett fra «Child of Nature», (som er en tidlig versjon av «Jeleaus Guy» og «John's Piano Piece» skrevet av Lennon, «All Things Must Pass» komponert av Harrison, "Don't Pass Me By" og "Taking a Trip to Carolina" skrevet av Starkey, og «Maggie Mae», aom er en tradisjonell sang arrangert av Lennon og McCartney sammen med Harrison Starr. «Dig It», som her er benevnt «Can You Dig It?», er også omtalt som en gruppekomposisjon med alle fire i The Beatles nevnt ved navn.

Mest oppsiktsvekkende er nok bruddstykkene av de to tidligere ukjente Lennon/McCartney-låtene «Because I Know You Love Me So» og «Fancy My Chances with You», som er blitt copyright-klarert for utgivelse her.

Utøvende musikere[rediger | rediger kilde]

Utgivelsen[rediger | rediger kilde]

Albumet ble i de ulike landene utgitt til noe forskjellige tidspunkter i november 2003.

Land Dato Platemerke Format Katalognummer
Japan 14. november 2003 Toshiba-EMI CD TOCP 67300-01
LP TOJP 60121-22
Storbritannia 17. november 2003 Apple Records CD 595 7132
LP 595 4380
Australia 17. november 2003 Parlophone CD 595 7142
USA 18. november 2003 Apple Records, Capitol Records CD CDP 7243 5 95227 2 2

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Land Posisjon[3] Uker på listene Premiering Salg
Chile 1
United World-listen 2
Japan 2
Sverige 2
USA 5 14 Platinum 1 150 000
Danmark 5
Europa 6
Italia 6 11 +120 000
Norge 6
Storbritannia 7 11
Irland 7
Canada 8
Østerrike 8
Argentina 9
Spania 10
Australia 11
Nederland 12
Hellas 12
Tyskland 13
Frankrike 14
Sør-Korea 15
Belgia 17
Sveits 21
New Zealand 23
Brazil 24
Finland 35

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Samarbeidet mellom John Lennon og Phil Spector endte imidlertid i åpent fiendskap under innspillingen av Rock 'N' Roll, og plateprodusentens alternative piratutgivelse av albumet under tittelen Roots på sitt eget platemerke «Adam VIII».
  2. ^ Matt Hurwitz (01 Jan 2004) The Naked Truth About The Beatles' Let It Be Naked. www.mixonline.com
  3. ^ http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:lGcIZ8Us4OQJ:abbeyrd.best.vwh.net/news/403letitbeagain.html+%22let+it+be+naked%22+debuted+billboard+copies&hl=es&ct=clnk&cd=1&gl=ar