London Symphony Orchestra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

London Symphony Orchestra (LSO) regnes blant verdens ledende symfoniorkestere.

Historie[rediger | rediger kilde]

LSO ble grunnlagt i 1904 som det første uavhengige orkesteret i England. Orkesterets første sjefsdirigent var Hans Richter. Den første konserten ble holdt 9. juni 1904 med Richter som leder. Helt fra begynnelsen av samarbeidet LSO tett med engelske komponister som sir Edward Elgar og Ralph Vaughan Williams.

En konsert LSO holdt i Paris i 1906 var den første gjesteopptreden et britisk orkester holdt i utlandet. Ytterligere reiser førte LSO til Amerika (1912), Israel (1960) og Japan (1963). I 1973 holdt de en vellykket debutopptreden under Festspillene i Salzburg. Etter det har orkesteret regelmessig turnert over hele verden, blant annet med årlige konserter i Lincoln Center, New York City.

Da det nye Barbican Centre ble ferdigstilt i 1982, ble dette LSO's faste tilholdssted og konsertlokale for deres viktigste konserter. I 2003 ble St. Luke's åpnet med ekstra kontorplass og prøvelokaler, og er sentrum for LSO Discovery-program som sikter seg inn på å gi barn og ungdom kjennskap til kunstmusikk.

Utenfor konsertsalene[rediger | rediger kilde]

Allerede fra grunnleggelsen har LSO vært et profilert orkester for filmmusikk. De første melodiene som ble berømt var fra Dangerous Moonlight (1941) og Love Story (1944), senere fulgte blant annet Star Wars, Braveheart , Supermann, Prosjekt brainstorm, Krull, Return to Oz, Honey, I Shrunk the Kids, Hvem lurte Roger Rabbit? og Harry Potter-filmene. Heller ikke popmusikk har orkesteret holdt seg for gode til å arbeide med, for eksempel medvirket de på opptakene til Beatles-albunet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band eller sangen So lang man Träume noch leben kann med bandet Münchener Freiheit. De har også spilt inn musicals, eksempelvis Chess i 1984.

London Symphony Orchestra er også kjent for tallrike arrangementer av verdenskjente pop- og rocklåter som ble utgitt under betegnelsen «Rock Classic», og orkesteret regnes som en av denne genrens grunnleggere.

I år 2000 stiftet LSO CD-labelen LSO Live som blant annet har utgitt Grammy-premierte opptak av Berlioz’ Les Troyens.

Orkesteret ble i 1966 supplert med London Symphony Chorus med over 200 sangere.

Sjefsdirigenter[rediger | rediger kilde]

Mellom 1922 og 1930 hadde ikke LSO sjefsdirigent.[1]

Andre Londonorkestre[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «LSO past Principal Conductors and Title Holders». London Symphony Orchestra. Besøkt 19. november 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]