Beatlemania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Museo Beatles, 2007.

Beatlemania er en kvasi-psykologisk term, sammensatt av bandnavnet The Beatles og det greske ordet -mania, som egentlig betyr raseri.

Hva skyldtes ekstasen?[rediger | rediger kilde]

Begrepet ble skapt i 1963 for å beskrive feberhysterien som oppsto i kjølvannet av The Beatles' gjennombrudd. I løpet av dette året hadde «The Fab Four», som de også ble kalt, ikke bare klart å erobre Europa, både Amerika og Asia viste seg lydhøre, og det samme hysteriet oppsto overalt.

Beatlemaniaen nådde sitt høydepunkt etter konsertene i USA, Japan og Australia i 1964. The Beatles oppnådde å bli en veritabel verdenssensasjon. Antydninger til slike reaksjonsmønstre var for så vidt iaktatt også rundt rockemusikken på 1950-tallet, men ungdomsfenomenet, Beatlemania, som bredte om seg i et omfang som verden aldri hadde opplevd maken til.

I sær var det unge kvinner som ble satt i ekstase og besvimte etter å ha skreket seg til fullstendig utmattelse. I utgangspunktet var hylingen og den sanseløse atferden, som kjennetegnet beatlemania, noe som utviklet seg under konsertene, hvor kvinnehylene til tider overdøvet forsterkerne, så en nesten ikke kunne høre hva som ble sunget og spilt.

Enkelte medisinere og andre lærde diskuterte hvorvidt det kunne være beatmusikkens eggende rytmer som fremkalte slike ekstatiske tilstander, eller om det rett og slett skyldtes at en gjennom skrik og utmattelse satte seg i en transe som i visse fall kunne føre til besvimelse?

Snart skjedde de samme opptrinnene også annetsteds, i det fansen, som også ble omtalt som Beatlemaniacs, også møtte opp på flyplassene og foran hotellene hvor John, Paul, George og Ringo bodde, foran platestudioet, og utenfor hjemmene deres. Det samme reaksjonsmønsteret ble fremkalt også uten at det ble musisert. Da A Hard Day's Night kom på kino ble det skreket da bandmedlemmene viste seg på lerretet.

Hvem var det som skapte begrepet?[rediger | rediger kilde]

Det hersker en viss usikkerhet med hensyn til hvem som fant på å navngi fenomenet Beatlemania. Den skotske konsertarrangøren Andi Lothian påstår at det var han som først kom på den idé å sette sammen bandnavnet og -mania til Beatlemania i 1963.[1] Den tidligste skriftlige kilden synes å være en artikkel i Daily Mirror 2. november 1963 i forbindelse med den forestående Beatleskonserten i Cheltenham.[2]

Begrepet slo an. Det ble øyeblikkelig tatt opp og kolportert gjennom verdenspressen. Allerede 25. november 1963, da LPen With The Beatles skulle utgis i Canada, ble albumet påført tittelen Beatlemania! With the Beatles.[3]

Fra indre til ytre stimuli[rediger | rediger kilde]

Beatlemaniaen gikk så smått over da The Beatles bestemte seg for å slutte med turnevirksomheten. Etter konserten i Candlesticks Park i San Francisco 29. august 1966, begynte gruppa isteden å eksperimentere i studio og gjøre ting som ikke lot seg reprodusere i det vanlige sceneformatet og med fire instrument og sangstemmer. De gjorde bruk av orkestre og studiomusikere, la på flere instrumenter selv, doblet sangsporene, søkte nye effekter ved å snu lydbåndet og spille det av baklengs.

Et repertoar som ikke nødvendigvis måtte gjenskapes live innvarslet noe nytt innen populærmusikken, en annen seriøsitet, som krevde en annen måte å lyttet til musikken. De plateutgivelsene som fulgte var rett og slett ikke skapt for å utløse feberhysteri, slik som tilfellet var med den mer rocka beatmusikken. Sangene til filmen Magical Mystery Tour (1966) og ikke minst albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (1967) appellerte til andre sanseopplevelser.

Sommeren 1967 kom med hippiebevegelsens budskap om fred, kjærlighet og anti-krigsdemonstrasjoner. I stedenfor beatlemania brukte deler av fansen hallusinogener for å sette seg inn i Beatlesmusikken, slik det ble kjent at artistene eksperimenterte med LSD og hadde vært påvirket av slike stoffer da de skapte sine psykedeliske sanger. The Beatles ble ikke mindre betydningsfulle og populære selv om uttrykket ble endret og beatlemaniaen tok slutt.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Beatlemania het en musikal av Steve Leber og David Krebs som hadde premiere i Boston 26. mai 1977. En måned senere ble forestillingen flyttet til Winter Garden Theatre i New York City, og her gikk den til 17. oktober 1979 og ble oppført i alt 1006 ganger. Musikalen var basert på livet og musikken til The Beatles, og ble annonsert som "Not the Beatles, But an Incredible Simulation". I 1978 vant lysmester Jules Fisher Tony Award for "Best Lighting Design".
  • Etter at Beatlemania ble tatt av teaterplaketen gjenoppsto den i en ny versjon: "Beatlemania Bus and Truck tour", og denne fortsatte å turnere i USA helt frem til i 1983, og var fra 1982 også på turné til Australia, Kontinental-Europe, Asia og Afrika. En rettstvist med Apple Corps Ltd. satte i 1983 en foreløpig stopper for forestillingene, men er etter tusenårsskiftet tatt opp igjen på ulike plasser i verden, blant annet i New York, Los Angeles, Chicago, Cincinnati og London.
  • Beatlemania utga også i 1978 et soundtrackalbum fra forestillingen på Arista Records, som i flere uker lå inne på Billboard Hot 100.
  • En videoversjon kalt Beatlemania: The Movie ble påbegynt i 1980 like før John Lennon ble myrdet. Filmen fikk ingen god mottakelse og planene om å følge opp med spillefilm ble skrinlagt med de første anmeldelsene.
  • 13. oktober 1963 opptrådte The Beatles i Val Parnell's Sunday Night At The London Palladium på tysk fjernsyn, og forte til det reneste massehysteri. Det samme skjedde under USA på Ed Sulivan Show i 1964.
  • Beatlemania er navnet på en tysk språkelig Beatlesmagasin, som har utkommet I DDR siden 1982.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kathryn Mainds: Beatlemania was born in Dundee. The Sunday Post 26. januar 2003. [1] og intervju på Radio Tay AM. [2]
  2. ^ Opplysningen er søkbar på [3] fra Daily Mirrors arkiv.
  3. ^ Denne LPen var helt identisk med den europeiske med tittelen With The Beatles, og utkom faktisk før Capitol Records satte sammen en alternativ utgave for det amerikanske markedet, Meet the Beatles, med noen spor fra gruppas første album Please Please Me, som kun var utgitt i Europa.