Brian Epstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brian Epstein
FødtBrian Epstein
19. sep. 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata
Liverpool
Død27. aug. 1967[1][2][3]Rediger på Wikidata (32 år)
London
BeskjeftigelseForretningsdrivende, impresario, talentagent, manager, produsent, gründer, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy of Dramatic Art (–1957) (studieretning: skuespillerkunst)[4][5]
Clayesmore School
Wrekin College
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtLiverpool
UtmerkelserRock and Roll Hall of Fame (2014)[6]
Brian Epstein på Commons

Brian Samuel Epstein (født 19. september 1934, død 27. august 1967) var en britisk forretningsmann som er best kjent for å ha vært The Beatles’ manager. Hans rolle i innledningen av deres suksess i var helt avgjørende.[trenger referanse] Epsteins dyktighet i organisering og promotering av gruppens enorme talent løftet dem fra lokal popularitet i Liverpool til en verdensberømmelse uten noe tidligere sidestykke.

Epstein overtok som manager for The Beatles på et tidspunkt hvor de hadde slitt uten suksess i flere år. De var bare én av rundt 300 tilsvarende grupper i Liverpool på denne tiden. Selv om Epstein ikke hadde tilsvarende erfaring fra før, demonstrerte han betydelige egenskaper i å fremme gruppa og oppmerksomheten rundt den. Etter Epsteins tidlige død (som skyldtes overdosering av farlige sovetabletter) i 1967, begynte The Beatles som enhet å sprekke opp i sammenføyningene.

Bakgrunn og tidligste år[rediger | rediger kilde]

Epstein var født i en jødisk familie, og hans foreldre eide en møbelbutikk i Liverpool – der Paul McCartneys familie en gang hadde kjøpt et piano. Han ble utdannet ved Wrekin College i Shropshire før han begynte ved teaterskolen Royal Academy of Dramatic Art (RADA) i London, der han gikk sammen med senere berømte skuespillere som Susannah York og Peter O'Toole.[trenger referanse] Da han hoppet av utdannelsen etter sitt tredje semester, gjorde hans far ham til leder for plateavdelingen i sin nyåpnede musikkforretning North End Music Stores (NEMS) på Great Charlotte Street i Liverpool. Etter en tid ble en andre filial åpnet i Whitechapel 12-14, og Epstein fikk ansvaret for hele virksomheten. Den 3. august 1961 startet Epstein en fast musikkspalte i magasinet Mersey Beat.[trenger referanse]

Manager for The Beatles[rediger | rediger kilde]

Epstein oppdaget The Beatles' navn på en konsertbillett og tenkte at navnet lød «tåpelig».[trenger referanse] Den versjonen av historien som er allment akseptert, går ut på at flere av kundene hans spurte etter en singel som The Beatles hadde spilt inn sammen med Tony Sheridan i Tyskland.[trenger referanse] Epstein kunne ikke finne den gjennom sine kontakter hos plateselskapene og besluttet å spørre gruppen selv etter detaljer. Han og hans assistent Alistair Taylor dro for å se dem på lunsjkonsert i klubben The Cavern Club, som holdt til ikke langt unna butikken hans. Han ble møtt med en V.I.P.-mottakelse og ble ønsket velkommen over klubbens lydanlegg.[trenger referanse] Epstein sa senere om The Beatles’ fremføring: «Jeg ble øyeblikkelig fengslet av deres musikk, deres rytme og deres sans for humor på scenen. Og etter hvert, da jeg møtte dem, ble jeg fengslet av deres personlige sjarm. Og det var slik, egentlig, det hele startet.»[trenger referanse] Han hadde også gjenkjent medlemmene som faste kunder i butikken, hvor de kikket gjennom plater mellom konsertene.[trenger referanse]

I desember 1961 undertegnet medlemmene i The Beatles kontrakten som gjorde Epstein til manager. Han var drivkraften bak en «ansikstløfting» som innebar at de sluttet å kle seg i jeans og skinnjakker og i stedet iførte seg matchende dresser.[trenger referanse] De sluttet å banne, drikke og røyke på scenen, og Epstein forslo at de avsluttet konsertene med et synkronisert bukk.[trenger referanse] Denne «vaskingen» av gruppas image var antakelig helt sentral for å gjøre den akseptabel for datidens medier, som tidlig på 1960-tallet ennå var svært konservativt orientert, sett med nåtidens øyne.[trenger referanse]

Epstein gikk så i gang med å sikre gruppa en platekontrakt. Han ble avvist av samtlige av de store selskapene i Storbritannia før han til slutt greide å få sjefen for EMIs Parlophone-etikett, George Martin, interessert. Da Martin lot det skinne igjennom at han kun var interessert i gruppa dersom de kvittet seg av med sin daværende trommeslager Pete Best, ble Epstein bedt av de tre andre om å gi Best sparken.[trenger referanse] Ringo Starr ble rekruttert som gruppas nye trommeslager.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Selv om det ikke ble offentlig kjent før etter hans død, var Brian Epstein homofil. Han hadde særlig varme følelser for John Lennon, men det er ikke mye som tyder på at han noensinne omsatte disse følelsene i handling.[trenger referanse] Det har vært rykter om et kortvarig fysisk forhold mellom de to da de dro på en firedagers ferietur sammen til Spania i april 1963.[trenger referanse] Lennon, som alltid var kjent for sin freidige åpenhet, benektet kategorisk et forhold og fortalte i et intervju til Playboy i 1980 at «det var aldri fullbyrdet, men vi hadde et ganske intenst forhold».[trenger referanse] Paul McCartney har også uttrykt sin faste overbevisning om at det aldri hadde vært et slikt forhold.[trenger referanse] En fiktiv fortelling basert på feriedagene i Spania ble tross dette presentert i filmen The Hours and Times.

En kilde, Lennons opprinnelige barndomsvenn og fortrolige, Peter Shotton, påstår i sin bok John Lennon: In My Life fra 1983 at stilt overfor en pågående Epstein hadde Lennon etterhvert delvis gitt etter: «Jeg lot ham onanere meg (toss me off), og det var det.»[trenger referanse] Beatles-biografen Hunter Davies erindret også at Lennon fortalte ham at han hadde samtykket i «en episode» for «å se hvordan det var».[trenger referanse] Skribenten Albert Goldman gjorde svært mye ut av begge påstandene i sin bok The Lives of John Lennon og spekulerte i en livslang affære mellom de to mennene, men dette er ekstremt lite sannsynlig.[trenger referanse] Det er ellers kjent at Epstein var svært omhyggelig med å ikke framstå som om han hadde noen favoritter blant gruppens medlemmer i frykt for at det ville skape problemer innad i gruppen.[trenger referanse]

I tillegg til å være manager for The Beatles hadde Epstein også suksess med å være manager for Gerry & the Pacemakers, Billy J. Kramer & The Dakotas, The Fourmost, Cilla Black og mange andre populære musikere. Han var også personlig venn av George Martin og hans framtidige hustru Judy Lockhart-Smith og var vert for deres bryllupsmiddag i 1966. I oktober 1964 ble Epsteins selvbiografi, A Cellarful of Noise, utgitt i Storbritannia og senere i USA. Den var skrevet sammen med journalist Derek Taylor, som hadde fungert som Epsteins assistent det året, og som senere ble presse- og mediesekretær for The Beatles i årene 1968–1970. Lennon vitset senere om at Epsteins memoarer burde ha hatt tittelen ‘A Cellarful of Boys’.[trenger referanse]

Utviklingen av forholdet til The Beatles[rediger | rediger kilde]

I de neste årene fra 1962 til 1967 skulle Epsteins forhold til The Beatles komme til å reflektere gruppens egen utvikling.[trenger referanse] At The Beatles i 1966 besluttet å ikke lengre turnere eller gi konserter, fikk Epstein til uttrykke bekymring for at de ikke ville fornye hans kontrakt som manager da den gikk ut i 1967. Denne voksende bekymringen, delt med presset av å holde sin seksualitet skjult på grunn av Englands strenge lover mot homoseksualitet, sendte ham inn i en spiral av depresjon og misbruk av reseptbelagte medikamenter (først og fremst barbiturater).[trenger referanse] Epsteins bekymring for sitt forhold til The Beatles var grunnløs. Dette ble gjort klart etter hans død av medlemmene, spesielt Lennon og McCartney, et syn som ble støttet av George Martin.[trenger referanse] De ønsket at han fortsatte som manager, men kanskje i en redusert rolle for å reflektere at de ikke turnerte lengre.[trenger referanse]

Død[rediger | rediger kilde]

Epstein døde som følge av en narkotikaoverdose den 27. august 1967, uken etter at The Beatles var i Wales for å møte den indiske guruen Maharishi Mahesh Yogi. Ved det offentlige likskuet ble dødsfallet offisielt erklært å ha vært et ulykkestilfelle, som resultat av en akkumulert overdose av det sentraldempende medikamentet barbiturat, muligvis i kombinasjon med alkohol.[trenger referanse]

Det har vært spekulert i at Epstein begikk selvmord, men de som sto ham nær blant venner og familie, har uttrykt overbevisning om at han ikke hadde vært suicidal.[trenger referanse] Tilfeldigvis hadde hans mor, Queenie, nylig blitt enke, og det ble også hevdet at han ville aldri ha smertet sin mor gjennom å begå selvmord rett etter at hun hadde mistet sin ektemann.[trenger referanse]

Epstein holdt Beatles samlet gjennom å utvikle strategier og kampanjer for å lansere hver eneste nye plateutgivelse, megle i den uavlatelige kjeklingen mellom medlemmene og administrere hvert eneste aspekt av gruppens karriere, inkludert å grunnlegge selskapet som ble Apple Corps.[trenger referanse] Da han døde, hadde hvert av Beatles-medlemmene begynt å interessere seg for sin egen utvikling, og kranglingen ble mer åpenbar og intens.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2679, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64p3zb5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Washington Post, Glenn Frankel, «Nowhere Man», tidspunkt 26. august 2007[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.rada.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID brian-epstein[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brian_Epstein&oldid=23773794»