Eleanor Rigby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Eleanor Rigby»
Singel med The Beatles
Album Revolver
Artist, band The Beatles
Utgitt Storbritannia 5. august 1966
USA 8. august 1966
Innspilt Storbritannia Abbey Road Studios
28./29. april/
6. juni 1966
Sjanger barokkpop
Lengde 2.07
Plateselskap Storbritannia Parlophone
USA Capitol
Låtskriver(e) Lennon/McCartney
Produsent(er) George Martin

«Eleanor Rigby» er en sang av The Beatles som ble hovedsakelig skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende britiske album Revolver. Samme dag ble den også utgitt på dobbel a-side singel sammen med Yellow Submarine. Tre dager senere ble «Eleanor Rigby» inkludert på den amerikanske utgaven av Revolver.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

«Eleanor Rigby» er den Lennon/McCartney-krediterte sang hvor deres hukommelse angående hvor mye hver av dem bidro, avviker mest. John Lennon mente McCartney hadde grunnidèen og første vers ferdig, hvorpå han i studio først nærmest kommanderte Lennon og deres assistenter Mal Evans og Neil Aspinall til å skrive ferdig sangen. Men etter hvert skal Lennon og McCartney satt seg ned sammen og gjort den ferdig. Lennon mente også at det var han som fant på setningen «ah, look at all the lonely people».[2] Lennon påsto også at han bidro med 70 % av teksten.[3]

McCartney sier at han skrev 80 % av teksten mens Lennon sto for de resterende 20 %. Han startet det hele ved å sitte ved pianoet i kjelleren til familien Asher i Wimpole Street i London (Han var den gang kjæreste med datteren Jane Asher). Han lekte seg med e-moll akkorden og hadde som arbeidsmetode å bare finne på noen ord og setninger i farten, som ville bli omarbeidet senere. Navnet Eleanor stammet fra Eleanor Bron som hadde den mest fremtredende kvinnelige hovedrollen i filmen Help! Da han skulle se på et teaterstykke i Bristol hvor kjæresten Jane blant annet opptrådte, gikk han forbi en butikk som het «Rigby». Dermed hadde han tittelen.[4]

Lennons barndomsvenn Pete Shotton hevder at han var tilstede en kveld hos Lennon hvor samtlige Beatles-medlemmene også befant seg. McCartney spilte første vers og de andre (unntatt Lennon) kom med idèer. Ringo Starr kom med setningen: «Darning his socks in the night». Til å begynne med het den mannlige karakteren i sangen «Father McCartney». Shotton advarte Paul at hans far muligens ville ta det ille opp. Deretter ble en telefonkatalog tatt from og etternavn som begynte med «Mc....» ble ramset opp. De havnet til slutt på «McKenzie» som et bra alternativ. Shotton foreslo også at karakerene Eleanor Rigby og Father McCartney (som begge to var ensomme mennesker) ville treffe hverandre når Eleanor dør og presten Father McKenzie står ovenfor hennes gravsten. Lennon som hadde vært så og si stum i hele seansen, brøt inn og la ned veto mot sin kamerats forslag. Dermed ble stemningen i rommet deretter.[5] Men McCartney hørte på Shottons forslag og skrev sangen ferdig sammen med Lennon noen dager senere.[6]

Det finnes faktisk en gravsten i Liverpool hvor navnet Eleanor Rigby innrisset. Denne finnes nærmere bestemt i Woolton Cemetery; i nærheten av der Lennon og McCartney traff hverandre første gang 6. juli 1957. McCartney ble gjort klar over dette i etterkant av utgivelsen av «Eleanor Rigby», men han sverger på at den gravstenen ikke har noe med tilblivelsen av tittelen å gjøre. Gravstenen er forøvrig avbildet i boka Anthology.[7]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Ingen av Beatles-medlemmene spiller noe instrument på «Eleanor Rigby», kun strykere; 4 fioliner, 2 bratsj og 2 celloer. Produsent George Martin hadde fått i oppgave av McCartney å lage et stryke-arrangement. Martin var innspirert av det Bernard Herrmann hadde arrangert av filmmusikk for filmen Farenheit 451. Mens Martin dirigerte musikerne 28. april 1966 i Abbey Road Studios, satt McCartney og Lennon i kontrollrommet og kom med innspill (George Harrison og Ringo Starr var ikke tilstede). Året før hadde «Yesterday» blitt innspilt med tilhørende strykekvartett, og McCartney ønsket da at musikerne skulle spille uten vibrato. Han ønsket det samme på «Eleanor Rigby». Musikerne syntes det var greit. Noe de derimot ikke syntes var greit, var at lydtekniker Geoff Emerick plasserte mikrofonene så nær strengene på instrumentene som overhodet mulig. Da jobben var ferdig etter 14 tagninger, var samtlige spor på firesporsteipen benyttet. Ergo måtte Martin overføre disse fire spor til kun ett spor på en ny firesporsteip hvis opptak ble kalt tagning 15. Dagen etter la McCartney på sin vokal to ganger, mens både McCartney, Lennon og Harrison bidro med harmonivokal på refrenget.[8]

Det eneste som gjensto, var et ekstra vokal-innslag fra McCartney på slutten av sangen der hvor han synger «all the lonely people.....» og «aaah look at all the lonely people» om hverandre. Dette skjedde 6. juni 1966 i Abbey Road Studios.[9]

Musikere og instrumenter[rediger | rediger kilde]

  • Paul McCartney: vokal
  • John Lennon: harmonivokal
  • George Harrison: harmonivokal
  • Tony Gilbert: fiolin
  • Sidney Sax: fiolin
  • John Sharpe: fiolin
  • Juergen Hess: fiolin
  • Stephen Shingles: bratsj
  • John Underwood: bratsj
  • Derek Simpson: cello
  • Norman Jones: cello

The Beatles spilte aldri «Eleanor Rigby» i offentlig konsert sammenheng, men den har vært spilt på McCartneys konserter i hvert fall i 1989, 1990 og 2009.[10] Ellers får man se McCartney spille sporadiske deler av sangen i Anthology-serien.

Paul McCartneys konsertalbum som inkluderer «Eleanor Rigby»[rediger | rediger kilde]

Utgivelsesdato: Albumtittel:
29. oktober 1990 Tripping the Live Fantastic
17. november 2009 Good Evening New York City

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Sangteksten (presentert på The Beatles' offisielle webside)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201
  2. ^ Sheff, David (1981). The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono ISBN 0-425-05989-8
  3. ^ Hit Parader magazine februar 1972
  4. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 281-283
  5. ^ Shotton, Pete & Shaffner, Nicholas (1983). John Lennon: In My Life. New York: Stein and Day. ISBN 0-812-86185-X s. 122/123
  6. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now s. 283
  7. ^ The Beatles (2000). The Beatles Anthology. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 978-0-8118-2684-6 s. 208
  8. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 77
  9. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 82
  10. ^ Informasjon fra Paul McCartneys offisielle webside.