Billy Preston

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Billy Preston

Billy Preston (født 2. september 1946 i Texas, død 6. juni 2006) var en amerikansk soul- og rhythm and blues-musiker, først og fremst kjent som en dyktig pianist og organist som spilte sammen med en lang rekke berømte artister, blant annet Ray Charles, Sam Cooke, Red Hot Chili Peppers, Eric Clapton, Little Richard, The Jackson 5, Sammy Davis Jr., Aretha Franklin, Bob Dylan og The Rolling Stones.

Hans kanskje aller mest kjente samarbeidspartnere var The Beatles, etter at han medvirket på sangen «Get Back» og satte sitt preg på denne med sitt Rhodes el-piano. For denne medvirkningen ble han den første ikke-Beatle som ble kreditert som musiker på en Beatles-utgivelse (singelen Get Back/Don't Let Me Down, utgitt 1969). Da singlen ble gitt ut, reagerte mange på at Preston var kreditert. I et 1969-intervju sa John Lennon: "Folk må slappe av. Det står ikke 'Billy Presten i stedet for The Beatles'. Det står 'The Beatles MED Billy Preston'." Preston spilte også orgel på sangen «Let It Be», og var med som den femte musikeren på Beatles' aller siste konsertopptredenkonserten – konserten på taket av Apple-bygningen, Rooftop Concert, som utgjør en viktig del av filmen Let It Be.

Etter samarbeidet med The Beatles jobbet han en del med George Harrison, og deltok på konserten The Concert for Bangladesh, som Harrison var initiativtaker til.

Preston slo også gjennom som soloartist. Hans første suksess som soloartist var singelen «That's The Way God Planned It» fra 1969 og albumet av samme navn. En av hans mest kjente låter og tidlige hits er instrumentalen «Outa-Space», som han ble belønnet med en Grammy for, og som ofte blir brukt signaturmelodi i en del radioprogram. Den ble fulgt av låter som som «Will It Go Round In Circles» (1973), «Nothing from Nothing» (1974) og «With You I'm Born Again» (1980).

I 2002 deltok han på The Concert for George.

Prestons musikk bærer ofte preg av hans gospel-bakgrunn og -erfaring.

Han er også kjent for å ha komponert «You Are So beautiful», som var en stor hit for Joe Cocker.

Jazzmusikeren Miles Davis kalte en av sine komposisjoner «Billy Preston», som en hyllest til Preston selv.