Jeff Beck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jeff Beck 2007.

Geoffery Arnold «Jeff» Beck (født 24. juni 1944 i Wallington i Sutton i London, England) er en engelsk musiker best kjent som gitarist i flere rockeband1960- og 1970-tallet.

Beck vokste opp med mye sørstatsjazz, blues og 1950-tallets rock and roll-musikk. Han er sterkt inspirert og påvirket av disse musikksjangrene. Beck har selv sagt at om han i en låt ikke bryter med alle regler som finnes, har han mislyktes.

1960-tallet var Beck medlem i The Yardbirds sammen med blant andre Jimmy Page (som senere dannet gruppen Led Zeppelin) og Eric Clapton (senere medlem i John Mayall's Bluesbreakers, Cream og Derek and the Dominos). Etter at han ble kastet ut av The Yardbirds (etter å ha røket uklar med de andre medlemmene), dannet han i 1967 The Jeff Beck Group sammen med blant andre Rod Stewart og Ron Wood. Albumene Truth (1968) og Beck-Ola (1969), som han gav ut sammen med The Jeff Beck Group, regnes av mange som forløperne til heavy metal-sjangeren. «Hi Ho Silver Lining», «Becks Bolero» og «Love is Blue» er noen av Becks største hits.

Til tross for at Beck ikke er særlig kjent hos de fleste (mye som følge av at han har valgt å ikke synge som for eksempel Eric Clapton, men også fordi han beveger seg så fritt mellom ulike sjangre), er han blant andre gitarister ansett som en av verdens mest respekterte gitarister. Han er blant annet kåret til nummer 14 på Rolling Stones liste over verdens beste gitarister gjennom tidene.

I 2009 ble Beck innlemmet i Rockens æresgalleri.[1]

I 2010 var Beck sammen med Herbie Hancock hovedattraksjonen på konserten i Romsdalsmuseet under Moldejazz.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jeff Beck. Rockens æresgalleri (2009). Besøkt 9. mai 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Jeff Beck – bilder, video eller lyd