Knight Bachelor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Insignia for en Knight Bachelor.

Knight Bachelor er en tittel i det britiske systemet for æresbevisninger. Den innebærer utnevnelse av en person til ridder, uten at dette skjer gjennom utnevnelse til en av ridderordenene. Slike utnevnelser til ridderstatus anses å ha sitt opphav i de eldste former for ridderslag ved monarken.

I Storbritannia er betegnelsen Knight Bachelor kjent siden kong Henrik III av Englands tid (regjerte 1216–1272). En Knight Bachelor rangerer etter riddere av de etablerte ridderordenene og utgjør det laveste trinn i det britiske systemet av ordener og æresbevisninger. Tittelen tildeles som regel for langvarig innsats av offentlig betydning og er en vanlig måte å adle fremtredende menn på i Storbritannia. Bare menn utnevnes til Knight Bachelor. Tittelen er ikke arvelig.

Opprinnelig fantes det ikke noe synlig tegn på verdigheten som Knight Bachelor. I 1926 ble det innført et tegn til å bære på brystet. Dette består av en oval medaljong med et nedvendt sverd flankert av to sporer omslynget av et våpenbelte. Det hele er omgitt av en krans. Fra 1988 kan tegnet bæres i bånd om halsen. Båndet er rødt med gule kanter.

Den som utnevnes til Knight Bachelor nyter visse privilegier. Blant disse er retten til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Ektemaker og enker har rett til å tiltales som lady. Den som utnevnes til Knight Bachelor har rett til et heraldisk våpen med åpen hjelm og hjelmtegn.

I 1908 stiftet innehavere av tittelen Imperial Society of Knights Bachelor, en organisasjon som fikk kongelig anerkjennelse i 1912. Organisasjonen arbeider for å bevare og vedlikeholde tittelens anseelse, holder oversikt over alle innehavere av æresbevisningen og ivaretar selskapets kapell i St. Pauls katedral i London.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Robert Balchin: «The Imperial Society of Knights Bachelor», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1825–1829.