Geitost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geitost er ost laget av geitemelk. Bildet viser en fransk chèvre.

Geitost (også gjetost) er ost laget av geitemelk. Osten har hvit farge.

Eksempler på geitost etter opprinnelsesland[rediger | rediger kilde]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Fransk geitost, chèvre, som ganske enkelt betyr geit, er en hvitmuggsost. Den har ofte sylinderform. Fargen er lys og har en kremaktig konsistens. Enkelt franske chèvreoster dekkes med et tynt lag aske. Chèvre spises som den er og brukes i matlaging. Ved oppvarming blir den ellers skarpe geitmelksmaken mildere. I Frankrike produseres en rekke forskjellig typer, blant disse er Banon, brique chèvre, cabri gatineu, chabichou du Poitou, Chabis, chevrotin, crottin de Chavignol, pélardon, picodon de l'Ardèche (som er oksitansk for 'krydret fra Ardèche'), picodon de la Drôme, pouligny-saint-pierre, Rocamadour, sainte-maure-de-touraine, selles-sur-cher og Valençay. Spesielle ostebutikker og varehus i større byer selger gjerne flere av disse geitosttypene.

Hellas[rediger | rediger kilde]

Den greske halloumin og fetaosten fremstilles tradisjonelt av en blanding av geite- og sauemelk.

Italia[rediger | rediger kilde]

I Italia finnes blant annet caprino.

Portugal[rediger | rediger kilde]

I Portugal har man en geitost som kalles cabreiro de Castelo Branco.

Spania[rediger | rediger kilde]

I Spania lages den katalanske geitosten mató, som er laget av en blanding av geite- og kumelk.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I England og resten av Storbritannia finnes den walisiske geitosten pantysgawn.

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige finnes svenskprodusert geitost med navnet hvit caprin.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

I Tyskland lages geitosten Altenburger Ziegenkäse (som betyr 'geitost fra Altenburg') og abertam.

Norge[rediger | rediger kilde]

Norsk «hjemmelaget» geitost (brun eller «ekte geitost») fra Veitastrond i Sogn og Fjordane 2008. Brunost kan være laget av en blanding av melk fra geit og ku eller bare av kumelk.

Mange (inkludert norske osteprodusenter) kaller mysost laget av myse fra geitemelk «ekte geitost», dette er strengt tatt en misvisende betegnelse. Geitemyseost kan være fra mørk brun til nesten hvit. Den brune typen, som får farge fra karamellisering av melkesukkeret, er den vanligste i Norge, og er blitt et norsk nasjonalsymbol. Ekte geitost kalles «ekte» fordi den er laget kun av geitemelk. Men ost laget av myse er egentlig ikke en ost. Norsk brunost/geitost er laget av mysen i melken i motsetning til hvite geitoster som er laget av ostemassen i melken. Den vanlige norske brune geitosten er altså strengt tatt ikke ost. Den store boken om ost.

I norsk dagligtale bruker enkelte geitost som et synonym til brunost, altså som en fellesbetegnelse på mysoster, enten de er laget av melk fra geit eller ku, eller en blanding. Denne bruken er feilaktig, fordi melken i fløtemyseost kun kommer fra ku, mens gudbrandsdalsost inneholder melk fra både ku og geit.

Ekte Geitost har betegnelsen "FG 33", selv om den i dag selges under andre betegnelser.

Ekte geitoster er produsert av ostestoff, ikke av myse. Hvit geitost ble også laget i Norge. [1] I nyere tid lages også hvit geitost i Norge, med fransk hvit geitost som forbilde. Tidlig på 1900-tallet da den industrielle produksjonen av geitost vokste ble ostestoffet fra geitemelka brukt som for til griser.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.nb.no/nbsok/nb/99cce451fe2c85a40e47765795788586?index=69#15 Ingrid Andersen: Gammel norsk bondekost. Seterstell, melk, smør og ost.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]