Jur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jur og spener hos en ku

Juret er melkeorganet på kyr, geiter, sauer og flere andre pattedyr. Organet produserer melk, og har spener som avkommet til dyrene kan drikke fra. Jur finnes bare på hunndyr.

Juret og kuas melkeproduksjon utnyttes av mennesker ved melking.

Det er vanlig at dyr får sykdommer i juret. Spesielt for storfe er det svært vanlig med mastitt (også kalt jurbetennelse). De aller fleste kyr i fjøs får mastitt minst en gang i livet.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Oppbygningen av juret varierer fra dyreart til dyreart. Denne delen omhandler kujuret.

Juret er delt i fire seksjoner, en for hver spene. Seksjonene er totalt avskilt, og sykdommer kan ikke smitte mellom de forskjellige delene internt, men må komme opp gjennom spenene. Det er ikke noe stort åpent rom inni juret, det er fylt med vev. Melken produseres og lagres i vevet. Det må strømme 400 liter blod gjennom juret for å produsere 1 liter melk.

Spenene fungerer som en sisterne. Inni spenen er det et åpent rom hvor melken kan komme ned fra hoveddelen av juret, og kan presses eller suges ut under. Om man klemmer på en melkefylt spene, er det lettere for melken å gå opp enn ned, så den vil forsvinne opp i juret. Derfor er trikset med melking å kunne sperre av over melken, og klemme på området der det er melk for å få den presset ut.

For at man skal få melk ut av juret, må kua først «gi ned». Det vil si at den begynner å slippe melk ned fra juret til spenene. Naturlig skjer dette ved at kalven slikker på juret. I fjøs under melking skjer det med at juret vaskes med en varm våt klut. Enkelte gårder bruker bare vanlig papir til å vaske jurene, men dette fungerer ikke like effektivt. Når juret blir stimulert, går det signaler opp til hjernen, og den begynner å produsere hormoner som får kua til å gi ned. På grunn av at dette skjer via hormoner og ikke nerver, tar det om lag et halvt minutt fra kua blir stimulert til den gir ned.

Nedgivningseffekten varer vanligvis i om lag 2 minutter, om ikke juret blir stimulert videre (av melkeanlegget).

Hos enkelte kyr kommer nedgivningen lettere enn hos andre, og hos enkelte kommer den bare bonden kommer inn i fjøset og begynner å melke, for da vet kua at det snart er hennes tur. Det er derfor mange kyr renner i båsen når bonden kommer, men likevel aldri ellers.

Se også[rediger | rediger kilde]