Frysing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Istapper. Is er frosset vann.

Frysing eller størkning betegner faseovergangen fra flytende (væske) til fast stoff. De fleste kjente stoff kan opptre i tre faser: fast, flytende og gassfase. Frysing eller størkning betegner altså overgangen mellom de første to fasene. Den motsatte prosessen kalles smelting.

Frysepunkt[rediger | rediger kilde]

Temperaturen der et rent stoff fryser kalles frysepunkt eller størkningspunkt. Normalt er dette lik smeltepunktet, men er vanskeligere å måle fordi mange stoffer kan underkjøles hvis betingelsene for krystallisering ikke er til stede. Frysepunktet til vann er for eksempel 0 °C, men uten frysekjerner kan en få underkjølt vann helt ned til −42 °C. Det motsatte er ikke tilfelle: is kan ikke varmes opp over smeltepunktet uten å smelte, gitt nok tid. Både frysepunkt og smeltepunkt er trykkavhengig, men i mindre grad enn kokepunkt.

Frysing av blandinger[rediger | rediger kilde]

For en blanding av forskjellige stoffer vil typisk de ulike stoffene i blandingen ha ulike smeltepunkt. Dette utnyttes i fraksjonell størkning og andre teknikker for å skille stoffer fra hverandre eller øke renheten til et stoff.

Frysing som konservering[rediger | rediger kilde]

Frysing er en vanlig metode for konservering av mat. Når vanninnholdet i maten fryser til is vil bakterievekst og kjemiske reaksjoner som fører til foråtning gå mye saktere.

Frysing av grunnen er en metode for å gjøre den vanntett og/eller sterkere, og kalles for grunnfrysing.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Faseoverganger i materie
Til
Fra
Faststoff Væske Gass Plasma
Faststoff Smelting Sublimasjon
Væske Frysing Fordampning
Gass Deposisjon Kondensasjon Ionisering
Plasma Plasma-rekombinasjon