Frysing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Istapper. Is er frosset vann.

Frysing er en folkelig betegnelse på faseovergangen fra en væske til fast stoff, oftest forbundet med vann. Rent fysisk er frysing en prosess der en flytende væske går over til det tilsvarende faste stoff. Temperaturen der dette skjer blir benevnt frysepunktet, og er for vann 0°C. Andre stoff har helt andre smeltepunkt som ligger over eller under 0°C. Smelting er det motsatte av frysing, og er en prosess der fast stoff går over til væskeform. For de fleste stoffer er temperaturen for smelte- og frysepunktet det samme. Rask avkjøling i sammenheng med kryogene temperaturer, kan derimot få et stoff til å fryse under smeltepunktet. For metaller og andre kjemiske stoff brukes oftest uttrykket størkning for fryseprosessen.

Frysepunktet for enkelte rene stoffer, som helt rent vann, er lavere enn smeltetemperaturen. Frysepunktet til vann er bare lik smeltepunktet når en har små partikler i vannet som hindrer underkjøling. Smeltepunktet til vann er 0 °C. Uten frysekjerner kan en få underkjølt vann ned til −42 °C, før det fryser til is. Med frysekjerner er frysepunktet til vann om lag det samme som smeltepunktet. Frysekjerner, som støv, er vanlig i luften, og derfor vil regnvann og vann fra springen vanligvis fryse ved smeltepunktet til vann.

Frysing er en vanlig metode for konservering av mat, som hindrer maten i å råtne og vekst av mikroorganismer. Når vann fryser til is hindrer én bakterievekst og kjemiske reaksjoner.

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.