Edvard VIII av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward VIII
Konge av Storbritannia
Edvard VIII av Storbritannia
Edvard som ung, fotografert av sin bestemor Alexandra
Navn: Edward Albert Christian George Andrew Patrick David
Regjeringstid: 20. januar 1936 - 11. desember 1936
Født: 23. juni 1894, White Lodge, Richmond upon Thames, London, England
Død: 28. mai 1972 (77 år), Paris, Frankrike
Foreldre: Georg V og
Mary av Teck
Ektefelle‍(r): Wallis, Hertuginne av Windsor

Edvard VIII (Edward Albert Christian George Andrew Patrick David Windsor; født 23. juni 1894 på White Lodge i Richmond upon Thames i England, død 28. mai 1972 i Paris i Frankrike) var konge av Storbritannia, Irland, Samveldelandene og keiser av India fra 20. januar 1936 til han abdiserte den 11. desember samme år.

Han var den eldste sønn til Georg V av Storbritannia og Mary av Teck. Hans far var den andre sønn til fyrsten av Wales (senere kong Edvard VII, og prinsessen av Wales (tidligere prinsesse Alexandra av Danmark). Hans mor var den eldste datter til hertugen og hertuginnen av Teck. Han var oldebarnet til dronning Victoria, og ble derfor titulert Hans Kongelige Høyhet fra fødselen av.

Edvard fikk tittelen fyrste av Wales i 1911, ble utdannet som sjøoffiser og tjenestegjorde under første verdenskrig ved vestfronten. Konge av Storbritannia, Irland og øvrige britiske dominioner samt keiser av India fra 20. januar 1936 til sin abdikasjon 11. desember 1936. Guvernør på Bahamas 194045. (Hans offisielle tittel som regjerende konge var Edward the Eighth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas, King, Defender of the Faith, Emperor of India.)

En konstitusjonell krise oppstod i november 1936 da Edvard ønsket å gifte seg med den amerikanske Wallis Simpson, som hadde vært gift to ganger tidligere. Som fraskilt var det uakseptabelt at hun kunne bli dronning. Den 11. desember 1936 abdiserte Edvard og flyttet til Frankrike. Den 8. mars 1937 fikk han av sin bror og etterfølger, Georg VI av Storbritannia, tittelen Hertug av Windsor (Duke of Windsor), en tittel som gikk i graven med ham. Edvard og Mrs Simpson giftet seg den 3. juni 1937 i en privat seremoni nær Tours i Frankrike.

Edvard var meget populær som Prince of Wales, og var betraktet som verdens mest ettertraktede ungkar. Hans noe overfladiske sjarm dekket over at han politisk sett var svært reaksjonær, og hadde ideer om en konges makt og myndighet som ikke ville kunne forenes med et moderne konstitusjonelt monarki. Det er i ettertid kommet fram at han var svært vennlig med de tyske nazistene, og godt kunne tenke seg en rolle som gjeninnsatt konge i England dersom Adolf Hitler hadde vunnet andre verdenskrig. At han ble sendt som guvernør til Bahamas under krigen, ble både av ham og andre oppfattet som en ren forvisning, trolig iverksatt av Winston Churchill for å unngå at den tidligere kongen skulle blamere seg altfor mye i forhold til aksemaktene, noe han inntil da hadde gjort.

Edvard døde av strupekreft i 1972 i Paris, og hans lik ble sendt tilbake til Storbritannia der han ble gravlagt i Frogmore, nær Windsor.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Edvard ble født den 23. juni 1894 i palasset White Lodge i Richmond Park, i utkanten av London, under oldemoren dronning Viktorias regjeringstid. Foreldrene var på denne tiden hertug og hertuginne av York. Hans mor, Mary, var den eldste datteren til hertugen og hertuginnen av Teck (Franz og Maria Adelaide). Som oldebarn av monarken i mannlig nedstigende linje ble Edward titulert som Hans Kongelige Høyhet Prins Edward av York og var tredjemann i arvefølgen, etter sin bestefar og far.

Han ble døpt Edward Albert Christian George Andrew Patrick David i Green Drawing Room i White Lodge den 16. juli 1894, av Edward White Benson, erkebiskop av Canterbury. Hans navn ble valgt til minne om hans avdøde onkel Edward, i familien kalt «Eddy», og hans oldefar kong Christian IX av Danmark. Albert ble tatt med etter forslag fra dronning Viktoria, og de siste fire navnene – George, Andrew, Patrick og David – viste til skytshelgnene av England, Skottland, Irland og Wales. Navnet David ble alltid brukt i hans omgangskrets.

Som skikken var i de fleste overklassehjem overlot foreldrene mye av oppdrageransvaret til barnepiker, guvernanter og huslærere. En av Edvards første guvernanter mishandlet ham ved å klype ham før han skulle treffe sine foreldre. Hans stadige gråt og misnøye imøte med foreldrene førte ofte til at hertugen og hertuginnen viste Edvard og guvernanten bort. Etter hvert ble forholdet avdekket og guvernanten mistet jobben.

Edvards far skal ha vært kjærlig mot sine barn, til tross for at han sverget til en oppdragelse med streng disiplin. Folket oppfattet ofte moren Mary som en streng og alvorlig kvinne, men overfor barna var hun mer lettsindig. Edvard skriver senere i sine memoarer om da han og søsknene serverte toast med rumpetroll som pålegg til sin fransklærer. Moren moret seg da dette kom for dagen, og lovte dem å holde på hemmeligheten.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Edvard fikk hjemmeundervisning av Helen Bricka. Da foreldrene gjorde en ni måneder lang rundreise i Det britiske imperiet etter dronning Viktorias død i 1901, bodde Edvard og hans søsken sammen med besteforeldrene, dronning Alexandra og kong Edvard VII, som overøste dem med oppmerksomhet og hengivenhet. Etter at foreldrene kom tilbake ble Edvards oppdragelse tatt hånd om av to menn, Frederick Finch og Henry Hansell. De to sto for størsteparten av søskenflokkens oppdragelse.

Hansell var læremesteren til Edvard fram til litt før han fylte 13. Hansell ønsket at Edvard skulle få begynne på skole tidligere enn dette, men faren var uenig. Edvard gjennomførte opptaksprøver til Osborn Naval College, og begynte der i 1907. Han likte seg ikke på denne skolen, og etter to år ble han overført til Royal Naval College ved Dartmouth. Det ble laget et utdanningsprogram for ham, med to år på Royal Naval College, etterfulgt av innrullering i Marinen. Kong Edvard VIIs død i 1910, og farens tiltredelse som kong Georg V, gjorde at han ble tronarving og fikk titlene hertug av Cornwall og hertug av Rothesay. En måned senere, på sin 16-årsdag, fikk han tittelen fyrste av Wales, og forberedelsene til hans framtid som monark, begynte. Han hoppet av marinekurset før avgangseksamenen. I stedet tjenestegjorde han som sjøkadett i tre måneder ombord på slagskipet Hindustan, før han startet på Magdalen College i Oxford, en utdannelse han i følge sine biografer ikke var forberedt intellektuelt for. Etter åtte semestre forlot han Oxford uten vitnemål for fullført utdanning.

Prins av Wales[rediger | rediger kilde]

Edvard ble offisielt innsatt som prins av Wales i en seremoni på Caernarvon Castle den 13. juli 1911.[1] Seremonien ble holdt i Wales, som foreslått av den walisiske politikeren David Lloyd George, finansminister for den liberale regjeringen. Lloyd George skisserte en storslått seremoni som bygde på et walisisk rytteropptog, og han lærte også Edvard en frase på walisisk.

Da første verdenskrig brøt ut, hadde Edvard nådd minimumsalderen for å delta i aktiv militærtjeneste, og han var innstilt på å melde seg. I juni 1914 hadde han blitt tatt opp i Grenadier Guards. Selv om Edvard var villig til å tjenestegjøre ved frontlinjene, ville ikke forsvarsministeren Herbert Kitchener godta at han ble sendt ut. Begrunnelsen som ble gitt for avgjørelsen pekte på de alvorlige konsekvensene som ville oppstå om han som tronarving skulle bli tatt til fange av fienden. Til tross for dette oppsøkte frontlinjene flere ganger og ble vitne til kamphandlinger. For sin innsats mottok han Military Cross i 1916. Den rollen han spilte under krigen gjorde ham populær blant veteranene.[2] Edvard foretok sin første militære flygning i 1918 og tok senere flygersertifikat.[3]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Weir, Alison (1996), Britain's Royal Families: The Complete Genealogy Revised edition, London: Pimlico, s. 327, ISBN 0-7126-7448-9  
  2. ^ Ziegler, p. 111 and Windsor, p. 140
  3. ^ Edward VIII (Jan–Dec 1936), Official website of the British monarchy, http://www.royal.gov.uk/HistoryoftheMonarchy/KingsandQueensoftheUnitedKingdom/TheHouseofWindsor/EdwardVIII.aspx, besøkt 1 May 2010 
Edvard VIII av Storbritannia
Gren av Huset Wettin
Født: 23. juni 1894 Død: 18. mai 1972


Titler som regent
Forgjenger :
Georg V


Konge av Storbritannia og
Samveldelandene
Keiser av India

20. januar – 11. desember 1936
Etterfølger :
Georg VI
Britisk kongelighet
Forgjenger :
Georg, fyrste av Wales
senere kong Georg V


Arving til den britiske tronen
som arveprins
1910 – 1936
Etterfølger :
Prins Albert, hertug av York
senere kong Georg VI
Embetstitler
Forgjenger :
Sir Charles Dundas


Bahamas' guvernør
1940 – 1945
Etterfølger :
Sir William Lindsay Murphy
Ærestitler
Forgjenger :
Georg, fyrste av Wales


Stormester i St. Michael- og St. George-ordenen
1917 – 1936
Etterfølger :
Jarlen av Athlone
Forgjenger :
Ny tittel


Stormester i "Order of the British Empire"
1917 – 1936
Etterfølger :
Dronning Mary
Britisk adel
Forgjenger :
Prins George, hertug av Cornwall
og York

senere kong Georg V


Fyrste av Wales
1910 – 1936
Etterfølger :
Ingen
Neste tittelholder:
Prins Charles, hertug av Cornwall
Forgjenger :
Ny tittel


Hertug av Windsor
1937 – 1972
Etterfølger :
Inndratt