Prins John av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John
Prins av Storbritannia
FødtJohn Charles Francis
12. juli 1905
York Cottage
Død18. januar 1919 (13 år)
Wood Farm
FarGeorg V av Storbritannia
MorMary av Teck
SøskenMary av Storbritannia
Henry, hertug av Gloucester
George, hertug av Kent
Georg VI av Storbritannia
Edvard VIII av Storbritannia
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtSt Mary Magdalene Church, Sandringham
Annet navnJohn Charles Francis

Prins John (født John Charles Francis; 12. juli 1905, død 18. januar 1919) var yngste sønn av kong Georg V og dronning Mary. Prinsen hadde epilepsi og nærautisme og ble stort sett skjermet for offentligheten.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Prins John ble født på York Cottage ved Sandringham i Norfolk, England. Hans far var den daværende prins George av Wales, senere Kong George V av Storbritannia, eldste overlevende sønn av kong Edward VII av Storbritannia og dronning Alexandra. Hans mor var Mary of Teck, prinsesse av Wales og senere dronning Mary av Storbritannia. Da han ble født var han nummer seks i arverekkefølgen til den britiske tronen.

Bakerste rekke Albert; Henry; Edward;
Nederst: Prins John og Prins George

Prinsen ble døpt 3. august 1905 i St Mary Magdalen-kirken i Sandringham; hans gudfedre og gudmødre var:Carlos I av Portugal; Hertugen og Hertuginnen av Sparta; Haakon VII av Norge; Prinsesse Alice av Teck; Prins Johann av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg; og Alexander Duff, hertug av Fife. Fire av de fem gudfedrene, unntaket var hertugen av Sparta, var representert av prinsens far mens hans tante, prinsesse Victoria representerte begge gudmødre.[1]

Sykdom[rediger | rediger kilde]

Prins John hadde sitt første epileptiske anfall da han var fire. Han var ikke til stede da hans far ble kronet 22. juni 1911.

I tolvårsalderen hadde tilstanden hans forverret seg og han fikk et eget bosted ved Wood Farm på Sandringham. Han hadde en barnepike, Charlotte Bill, kjent i familien som «Lalla». Thomas Haverly, en vognmann fra Windsor, fikk jobben som prinsens sjåfør. Han tok med prinsen på turer til landsbygden, til sjøen og til «det store huset» på Sandringham når kongefamilien var der.

Wood Farm hadde også en egen kokk og en tjenestepike. John hadde også en egen lærer, Henry Peter Hansell (1863–1935). Et eget område ble satt av til ham i haven, merket med en plakett der det stod «Prins Johns have». Det var også egne gartnere som hjalp ham å holde haven i stand. Innendørs hadde han sine bøker, en tråbil (som han ble fotografert i) og et lite tog. Familiebilder viser ham syklende og ridende uten assistanse.

Sosialt liv[rediger | rediger kilde]

Prinsen var ikke ensom på Wood Farm, han hadde selskap i piken Winifred Thomas, en jente fra Yorkshire på samme alder, som led av astma og hadde blitt sendt på landet for å bo der med sin tante og onkel. Onkelen var George Stratton, ridemesteren ved Sandringham. Etter at Winifred ankom til stedet fikk paret et besøk av Mary av Teck og barnepiken, som så muligheten til å skaffe prinsen en venninne. Winifreds sykdom har antagelig appellert til dem og snart lekte hun med prinsen hver dag. Når han var syk satt hun ved sengen hans mens barnepiken leste for dem. De gikk på turer sammen og arbeidet i haven.

Noen dato for Winifreds ankomst finnes ikke, men det må ha skjedd lenge før han flyttet til Wood Farm i 1917. Mange år senere husket Winifred at Prins John hadde sykkelkappløp med sin fetter, prins Olav, den senere Kong Olav V av Norge.

Winifred fortsatte å være venn med John under den første verdenskrig. Hun husket hans opphisselse over zeppelinerne som passerte over Sandringham i 1916 og hans glede over å møte en «ekte, levende soldat»; hennes far sersjant Frederick Thomas, som var på besøk samme år.

Død[rediger | rediger kilde]

Ingen av Johns foreldre var til stede på Wood Farm da han døde uventet tidlig 18. januar 1919. Klokken 05.30 ringte telefonen på Sandringham. Charlotte Bill ringte for å fortelle dronningen at John hadde hatt en kraftig anfall og ikke var mulig å vekke. Etter at John hadde fylt 13 år hadde anfallene blitt verre og hyppigere. Kong George og Dronning Mary ble øyeblikkelig kjørt til Wood Farm (som lå en engelsk mil unna) og fant frøken Bill «med knust hjerte men resignert» og den livløse gutten i sin seng.

I dronningens dagbok står det:

Lalla Bill ringte fra Wood Farm, Wolferton, for å fortelle at vår stakkars kjære Johnnie hadde dødd plutselig etter et av sine anfall. Nyheten gav meg et stort sjokk, selv om døden for den lille guttens hvileløse sjel kom som en stor befrielse. I bragte nyheten til George og vi kjørte ned til Wood Farm. Fant stakkars Lalla svært resignert, men med knust hjerte. Lille Johnnie så svært fredfull ut der han lå...For ham er det en stor befrielse ettersom hans onde ble verre etterhvert som han ble eldre og han har således blitt spart mye lidelse. Jeg kan ikke si hvor takknemlige vi er mot Gud for at han har tatt ham på slik en fredelig måte, han sov bare fredelig...ingen smerte, ingen kamp, bare fred for den stakkars lille plagede ånden, som hadde vært slik en engstelse for oss i så mange år siden han var fire.

Prins John ble gravlagt 21. januar 1919 ved St. Mary Magdalen-kirken på Sandringham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Yvonne's Royalty Home Page — Royal Christenings». Arkivert fra originalen 27. august 2011. Besøkt 15. februar 2011.