Keiser av India
Keiser og keiserinne av India var en tittel som ble benyttet av de britiske monarkene under britisk India på det indiske subkontinent fra 1876 (ved kongelig lov av 1876)[1] og varte fram til 1948.[2] Etter at India hadde oppnådd uavhengighet fra Storbritannia var det en overgangsperiode hvor den britiske monarken også var konge av de uavhengige besittelsene India og Pakistan.
Betegnelsen keiser av India er også benyttet til å referere til indiske keisere som Store Chola [Raja rajan] keiser Ashoka av Mauryadynastiet[3] og keiser Akbar av Mogulriket. Eksempelvis benyttet Ashoka betegnelsen «samrat» som sin tittel, noe som betyr keiser på sanskrit og andre indiske språk.[4] Tittelen ble også benyttet av den siste stormogulen Bahadur Shah Zafar fram til han tatt til fange av britene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Victoria (r. 1837-1901)» Arkivert 25. desember 2018 hos Wayback Machine.. The Royal Household. Sitat: «Victoria's popularity grew with the increasing imperial sentiment from the 1870s onwards. After the Indian Mutiny of 1857, the government of India was transferred from the East India Company to the Crown with the position of Governor General upgraded to Viceroy, and in 1877 Victoria became Empress of India under the Royal Titles Act passed by Disraeli's government.»
- ^ India Independence Act 1947 (10 & 11 Geo. 6. c. 30)
- ^ Violatti, Cristian (2. september 2013): «Ashoka» Arkivert 10. august 2015 hos Wayback Machine., Ancient History
- ^ Bandarkar, R. G. (2000): Ashoka, Asian Educational Service