Georg I av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg I
Konge av Storbritannia og Irland
Georg I av Storbritannia
Navn: Georg Ludwig
Regjeringstid: 12. august 1714-22. juni 1727
Født: 7. juni 1660, Hannover
Død: 22. juni 1727 (67 år), Osnabrück
Foreldre: Ernst August, hertug av Braunschweig-Lüneburg
og Sophie av Pfalz
Ektefelle: Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg
Barn: Georg August

Georg Ludwig (engelsk George Louis) (født 28. maijul./ 7. juni 1660greg. i Hannover, død 11. junijul./ 22. juni 1727greg. i Osnabrück) var fra 1698 hertug av Braunschweig-Lüneburg (Hannover) og dermed kurfyrste av det tysk-romerske rike og fra 1714 konge av Storbritannia og Irland. Da den britiske dronning Anne døde i 1714 var det bestemt at den nærmeste protestantiske arvingen skulle arve tronen; for å hindre en ny katolsk konge på den britiske tronen. Dermed arvet Georg Ludwig den britiske tronen og ble Storbritannias konge som Georg I. Han lærte seg imidlertid aldri flytende engelsk, og han ble av den grunn ofte latterliggjort av enkelte av sine britiske undersåtter. Det ble kun snakket tysk ved hoffet i hans regjeringstid. Han var den første britiske monark av huset Hannover, som regjerte Storbritannia frem til dronning Victoria døde i 1901. Det innebar også at Hannover og Storbritannia kom i personalunion, og tette bånd ble knyttet mellom de to landene. I løpet av hans regjeringstid ble det britiske monarkiet gradvis svekket og erstattet med et mer demokratisk styre med mer makt til parlamentet. De siste årene før Georg Ludwig døde ble Storbritannia egentlig styrt av de facto-statsministeren Sir Robert Walpole.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georg Ludwig ble i Osnabrück i Tyskland som eldste sønn av Ernst August, kurfyrste av Hannover, en tysk prins, og hans kone Sophia av Hannover, datter av Friedrich V av Pfalz og dronning Elisabeth av Bøhmen, som igjen var datter av Jacob I av England.

Gradvis sikrere arvefølge[rediger | rediger kilde]

Under sine første år var han eneste arving til farens og tre barnløse onklers tyske territorier. I 1661 fødtes Georgs bror, Frederick Augustus, og de to guttene a (som innen familien ble kalt Görgen og Gustchen) vokste opp sammen. Deras mor var fraværende under nesten ett år 1664–1665, under en konvalescentreise i Italia, men hun korresponderte med sine sønners guvernante og engasjerte seg deres oppdragelse, noe som hun gjorde enda mer da hun kom hjem.[1] Etter at hun kom hjem fikk hun ytterligere fire sønner og én datter. I sine brev beskriver Sofia Georg som et ansvarsfullt og pliktoppfyllende barn, et forbilde for sine yngre søsken. [2]

I 1675 døde Georgs eldste onkel uten avkom, men de andre onklene hadde giftet seg, og dersom de fikk sønner skulle disse arve istedet for Georg. Ettersom han hadde en usikker framtid lærte Georgs far ham jakt og ridning og gav ham militære kunnskaper og lot den femtenårige Georg følge med felttog i den fransk-nederlandske krig så sønnen skulle trenes og testes i strid.[3]

I 1679 døde plutselig efa en onkel uten sønner, og Ernst August ble hertug av Calenberg-Göttingen, med sin hovedstad i Hannover. Georgs siste onkel, Georg Vilhelm av Celle, hadde giftet seg med sin elskerinne for å gjøre sin eneste datter, Sofia Dorotea av Celle, legitim, men skulle ikke få noen flere barn. Etter salisk lov, hvoretter land bare kunne arves av mannlige arvinger, virkete arven for Georg og hans brødre sikret. I år 1682 bestemte familien seg for å tillempe primogeniturprinsippet, som innebar at Georg skulle arve alt, og ikke skulle trenge å dele det mellom brødrene.[4]

Han giftet seg 21. november 1682 med Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg, og fikk sønnen Georg August, senere kong Georg II av Storbritannia, og Sophie Dorothea, senere gift med kongen av Preussen.

Den engelske troen[rediger | rediger kilde]

År 1701 vedtok det engelske parlament en suksesjonsordning (Act of Settlement) som forbød katolikker å bestige Englands trone. Bestemmelsen var umiddelbart motivert av ønsket om å utestenge katolske tronpretendenter tilhørende det engelske og skotske kongehuset Stuart.

Ordningen stipulerte først og fremst hvem som skulle arve kronen derom den regjerende kongen Vilhelm III av England døde uten arvinger, og om ikke heller Anna Stuart – Vilhelms svigerinne, som stod i tur for å arve tronen etter ham – etterlot seg arvinger. Dersom både Vilhelm og Anna således døde barnløse skulle kronen overgå til Jakob Is datterdatter kurfyrstinne Sofia av Hannover, Georgs mor og hennes etterkommende av protestantisk bekjennelse. Som en følge av denne tronfølgesordning ble den protestantiske kurfyrsten Georg av Hannover i 1714 satt på Storbritannias trone og i 1715 slo han ned et invasjonsforsøk av den landsflyktige tronpretendenten, the old pretender, Jakob Edvard Stuart, Jakob IIs sønn.

Da Georg mistdnkte torypartiet for å sympatisere med slekten Stuarts arrverett allierte han seg med whigpartiet, som kom til å dominere britisk politikk fram til 1761.

Georg lærte sig aldri engelsk og uteble ofte fra regjeringsmøter. Dette i kombinasjon med at han regelmessig var i sitt kurfyrstedømme Hannover førte til en svekkelse av kongemakten og en utvikling mot konstitusjonelt monarki i Storbritannia.

I sitt hjemland Hannover var imidlertid Georg uinnskrenket monark og han erobret i 1719 Bremen og Verden fra Sverige til kurfyrstedømmet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ George I: Elector and King. London: Thames and Hudson. 1978. s. s.26–28. ISBN 050025060X. 
  2. ^ Hatton, s. 29
  3. ^ Hatton, s. 34
  4. ^ Hatton, s. 30


Forgjenger:
 Ernst August 
Hannovers kurfyrste
Etterfølger:
 Georg II 
Forgjenger:
 Anne 
Storbritannia og Irlands konge

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Georg I av Storbritannia – stamtavle i tre generasjoner
Georg I av Storbritannia Far:
Ernst August av Braunschweig-Lüneburg
Farfar:
Georg av Braunschweig-Lüneburg
Farfars far:
Wilhelm av Braunschweig-Lüneburg
Farfars mor:
Dorothea av Danmark
Farmor:
Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt
Farmors far:
Ludwig V av Hessen-Darmstadt
Farmors mor:
Magdalena av Brandenburg
Mor:
Sophie av Pfalz
Morfar:
Fredrik V av Pfalz
Morfars far:
Fredrik IV av Pfalz
Morfars mor:
Louise Juliana av Oranien-Nassau
Mormor:
Elisabeth av Bøhmen
Mormors far:
Jakob I av England
Mormors mor:
Anne av Danmark