Fredrik Ludvig av Hannover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik Ludvig av Hannover
Født31. jan. 1707Rediger på Wikidata
Hannover[1]
Død20. mars 1751[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (44 år)
Leicester House
London[6]
BeskjeftigelseAristokrat, mesén, cricketspiller, politiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleAugusta av Sachsen-Coburg-Gotha (17361751)[7][8]
Partner(e)Anne Vane
FarGeorg II[7]
MorCaroline av Ansbach[7]
Søsken
8 oppføringer
George William av Storbritannia
William, hertug av Cumberland[7]
Johann Ludwig von Wallmoden-Gimborn
Louise av Storbritannia
Prinsesse Caroline av Storbritannia
Anna av Storbritannia
Maria av Hannover
Amelia Sophie av Storbritannia, Irland og Hannover
Barn
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Det tysk-romerske rike
GravlagtWestminster Abbey
Medlem avRoyal Society (1728–) (Royal Fellow of the Royal Society)[10]
UtmerkelserHosebåndsordenen (1717)
Royal Fellow of the Royal Society (1728)[10]
Signatur
Fredrik Ludvig av Hannovers signatur
Våpenskjold
Fredrik Ludvig av Hannovers våpenskjold

Fredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død 20. marsjul./ 31. mars 1751greg.) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.

Han ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.

Forholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.

Allerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.

Han fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick Louis, prince of Wales, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-Louis-prince-of-Wales, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Frederick Louis Hanover, Prince of Wales, The Peerage person ID p10097.htm#i100970, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, oppført som Frederick Prince of Wales, Find a Grave-ID 11940063, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20211120520, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p10097.htm#i100970, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 129[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]