Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Prins Albert Victor, Hertug av Clarence
Prins Albert Victors våpenskjold

Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale (Albert Victor Christian Edward; 8. januar 1864 – 14. januar 1892) var et medlem av den britiske kongefamilien, som eldste sønn av Albert Edvard, Prins av Wales (senere Edvard VII) og Alexandra av Storbritannia. Ved fødselen var han nummer to i arvefølgen til den britiske tronen etter sin far. Men Albert Victor døde før faren, og kronen skulle derfor ende hos hans yngre bror, Prins Georg (Georg V), farfaren til dagens britiske monark, Elisabeth II.

Albert Victor var kjent i sin familie som «Eddy» og mange senere biografer har referert til ham ved dette navnet. Da han var ung reiste han meget som marinekadett Som voksen var han i hæren men deltok ikke i noen aktiv militær tjeneste. Etter to mislykkede frierforsøk ble han forlovet med Mary av Teck sent i 1891. Bare noen få uker senere døde han i en influensaepidemi. Mary giftet seg senere med hans yngre bror, George, som i 1910 ble George V.


Det har vært spekulasjoner og konspirasjonsteorier rundt flere aspekter ved prinsens liv, blant annet hans intelligens, seksualitet og sinnstilstand — den mest kjente gjorde ham til en mistenkt for drapene begått av Jack the Ripper. Det har vært rykter om at han var gjest ved et homoseksuelt bordell, men det finnes ingen faste bevis for at han noengang var der eller at han i det hele tatt var homoseksuell. Når det gjelder beskyldningene om at han var Jack the Ripper er det slått fast at han ikke var i London da mordene ble begått og at beskyldningene kan avvises.


Innhold

[rediger] Tidlig liv

Albert Victor ble født 2 måneder for tidlig i januar 1864 på Frogmore House, Windsor, Berkshire. Han var det eldste barnet til Edward VII av Storbritannia og Alexandra av Danmark. Etter sin bestemors, Dronning Vicoria, ønsker ble han døpt Albert Victor, men ble uformelt kjent som Eddy.[1] Som barnebarn av den styrende monark ble han tiltalt som Hans kongelige høyhet Prins Albert Victor av Wales fra sin fødsel av.

Albert Victor ble døpt i det private kapellet ved Buckingham Palace 10. mars 1864 av Erkebiskopen av Canterbury, Charles Thomas Longley. Hans gudfedre var: hans farmor Dronning Victoria, hans grand-grand onkel kong Leopold I av Belgia, hans morfar kong Christian IX av Danmark, hans grandtante Alexandrine av Baden, hans tante prinsesse Victoria av Prøyssen, hans onkel Alfred, hertug av Saxen-Coburg og Gotha, hans oldefar på morssiden Markgreve William av Hesse-Cassel og hans oldemor på morssiden prinsesse Louise Caroline av Hesse-Cassel.[2]

[rediger] Utdannelse

Albert Victor i 1875

Da Albert Victor var rundt sytten måneder gammel, ble hans bror, George, født på 3. juni 1865. Gitt at det det var så liten aldersforskjell mellom de to ble de utdannet sammen. I 1871 utnevnte dronningen John Neale Dalton som deres lærer. De to prinsene gikk igjennom et strikt studieprogram, som inkluderte spill og militær drill i tillegg til intellektuelle sysler.[3] Dalton klaget på at Albert Victors sinn var "abnormally dormant".[4] Selv om han lærte å snakke dansk, så var fremgangen i andre språk og emner liten.[5] Albert Victor utmerket seg aldri intellektuelt. Lady Geraldine Somerset klandret Dalton for Albert Victors dårlig utdannelse, [6] men mulige fysiske forklaringer for hans mangel på konsentrasjon og dårlige arbeidsevner kan finnes i hans for tidlige fødsel. For tidlige fødsler kan føre til lærevansker og en mild for for epilepsi.[7] Henry Ponsonby mente at Albert Victor kunne ha arvet sin mors døvhet.[8]

Å skille brødrene resten av utdanningsperioden ble vurdert, men Dalton rådet prinsen av Wales til ikke å gjøre det siden «Prince Albert Victor trenger stimulansen som prins Georges selskap utgjør for at han skal gjøre noe i det hele tatt.»[9] I 1877 ble de to guttene sent til marinens treningsskip HMS Britannia. De begynte der to måneder etter de andre kadettene siden Albert Victor hadde fått tyfoidfeber, noe han ble behandlet for av Sir William Gull.[10] Dalton ledsaget dem som kapellan til skipet. I 1879, etter mye diskusjon mellom dronningen Prinsen av Wales, de respektive familier og regjeringen, ble brødrene sent på et treårig tokt rundt hele verden på skipet Bacchante.[11] Albert Victor ble midshipman på sin 16årsdag.[12] De drog gjennom det britiske imperiet, ledsaget av Dalton, og besøkte Amerika, Falklandsøyene, Syd-Afrika, Australia, Fiji, det fjerne østen, Singapore, Ceylon, Aden, Egypt, Det Hellige Land og Hellas. De skaffet seg blant annet tatoveringer i Japan. Da de kom tilbake til Storbritannia var Albert Victor blitt 18.[13]

Brødrene gikk hver sine veier i 1883; George fortsatte i marinen og Albert Victor startet på Trinity College i Cambridge.[14] James Kenneth Stephen ble utnevnt til lærer for ham og bodde delvis på Sandringham House under undervisningen, samtidig med Dalton som fortsatte hadde oppsynet på Sandringham og Trinity.[15] Stephen var uttalt kvinnehater. Han var muligens følelsesmessig tiltrukket av Albert Victor, men om disse følelsene var klart homoseksuelle er uvisst.[16] Ingen detatljer om Albert Victors sexliv ved Cambridge er kjent (ikke engang om han hadde et sexliv vites) men partnere av begge kjønn ville vært tilgjengelige for ham.[17] Albert Victor viste liten interesse for den intellektuelle atmosfæren og han slapp eksaminasjoner der. I august 1884 tilbrakte han noe tid ved universitetet i Heidelberg, der han studerte tysk.[18] Da han forlot Cambridge i 1885, der han allerede hadde tjenestegjort som kadett i 2. Cambridge University Battalion, ble han offiser i 10. Hussars.[19]

En av Albert Victors instruktører sa at han lærte ved å lytte heller enn ved lesning og skrivning og at han ikke hadde noen vanskeligheter i å huske informasjon,[20] men hans onkel, Prins George, Hertug av Cambridge, hadde en mindre positiv mening om ham og kalte ham: "an inveterate and incurable dawdler".[21] Mye av Albert Victors tid ved hans post i Aldershot ble brukt til drilling, som han mislikte, selv om han likte å spille polo.[22] Han klarte eksamenene og i mars 1887 ble han forflyttet til Hounslow der han ble forfremmet til kaptein. Han ble gitt flere offentlige oppgaver, besøkte Irland og Gibraltar og åpnet Hammersmith Bridge.[23] Om hans privatliv sa en av hans barndomsvenner senere at det var begivenhetsløst:"his brother officers had said that they would like to make a man of the world of him. Into that world he refused to be initiated."[24]

[rediger] Cleveland Street-skandalen

Albert Victor, c. 1888

I juli 1889, avdekket Metropolitan Police et mannsbordell i Cleveland Street i London. Under etterforskningen avslørte hallikene og de mannlige prostituerte navnene på kundene, deriblant Lord Arthur Somerset som var Equerry for Prinsen av Wales.[25] På denne tiden var alle homoseksuelle handlinger forbudt og de anklagede i skandalen risikerte sosial utstøtning, rettslig forfølgelse og opptil 2 års tvangsarbeid. Skandalen involverte flere høytstående personer i det britiske samfunnet. Ryktene gikk i overklassekretser i London og gikk blant annet ut på at Albert Victor skulle ha vært kunde ved bordellet i Cleveland Street.[26] De mannlig prostituerte hadde ikke nevnt Albert Victors navn og det har blitt foreslått at Somersets advokat, Arthur Newton, fabrikerte ryktet og spredde det for å få oppmerksomheten vekk fra sin klient.[27] Brev utvekslet mellom Treasury Solicitor, Sir Augustus Stephenson, og hans assistent, The Hon. Hamilton Cuffe, innholder kodete referanser til Newtons trusler om å implisere Albert Victor.[28] Prinsen av Wales intervenerte i etterforskningen; ingen av klientene ble noen gang rettsforfølgt og ingen beviser mot Albert Victor kom noensinne frem.[29] Selv om det ikke er noen klare beviser for at han noen sinne besøkte en homoseksuell klubb eller bordell[30] så har ryktene ledet noen biografer til å anta at han faktisk var gjest i Cleveland Street[31] og at han var «muligens biseksuell, antagelig homoseksuell».[32] Dette blir sterkt imøtegått av andre som refererer til ham som "ardently heterosexual" og hans involvering i ryktene som «somewhat unfair».[33]. Den kjente historieforskeren på homoseksualitet, H. Montgomery Hyde skrev, «Det er intet bevis for at han var homoseksuell eller biseksuell».[34]

Somersets søster, Lady Waterford, benektet at hennes bror viste noe som helst om Albert Victor, «Jeg er sikker på at gutten er rett som en linjal;... Arthur vet ikke noen ting om hvor gutten tilbringer sin tid;...han tror at gutten er helt uskyldig», skrev hun.[35] I etterlatte private brev fra Somerset til hans venn Lord Esher, benekter han at han vet noe om Albert Victor, men bekrefter at han har hørt om ryktene og håper at de vil hjelpe til med å stoppe rettsforfølgelser. Han skriver: «Jeg kan absolutt forstå at Prinsen av Wales er svært irritert over at hans sønns navn er koblet med tingen men sånn var saken før jeg forlot den;... vi var begge beskyldt for å ha gått til dette stedet men ikke sammen;...det vil slutte med at alt kommer ut i retten, alt det de prøver å holde skjult. Jeg lurer på om det er et faktum eller bare et påfunn.»[36] Han fortsetter, «Jeg har aldri nevnt guttens navn annet enn til Probyn, Montagu and Knollys når de opptrådte for meg og jeg syntes de burde vite. hadde de vært smarte, når de hørte hva jeg visste og hva andre da nødvendigvis må vite, burde de ha hysjet saken ned i stedet for å lage oppstyr slik de gjorde, sammen med autoriteter.»[37]

Ryktene døde aldri helt; seksti år senere ble den offisielle biografen til Kong Georg V, Harold Nicholson, fortalt av Rayner Goddard, som var en tolv år gammel skolegutt da skandalen skjedde, at Albert Victor «hadde vært involvert i hendelser på et mannlig bordell, og at en advokat hadde begått mened fo å renvaske ham. Advokaten mistet bevilgningen sin på grunn av dette, men fikk den deretter tilbake.»[38] Ingen av advokatene i saken ble dømt for mened eller mistet bevilgningen sin i løpet av skandalen men Somersets advokat, Arthur Newton, ble dømt for obstruksjon fordi han hjalp sin klient med å flykte til utlandet og ble derfor dømt til seks ukers fengsel. Over tyve år senere, i 1910, mistet Newton bevilgningen sin i ett år for å ha forfalsket brev fra en annen klient, den kjente morderen Harvey Crippen.[39] I 1913 mistet han bevilgningen på ubestemt tid og ble dømt til tre års fengsel å ha motatt penger på falske premisser.[40]

[rediger] Noter og kilder

  1. ^ Cook, pp.28–29
  2. ^ Demoskoff, Yvonne (27 December 2005). "Yvonne's Royalty Home Page: Royal Christenings". Accessed 25 June 2008
  3. ^ Nicolson, pp.7–9
  4. ^ Letter from Dalton in the Royal Archives, 6 April 1879, quoted in Cook, p.52
  5. ^ Cook, pp.52, 56–57 and Harrison, pp.68–69
  6. ^ Quoted by Aronson, p.74
  7. ^ Aronson, pp.53–54 and Harrison, p.35
  8. ^ Aronson, p.54 and Harrison, p.34
  9. ^ Nicolson, pp.12–13
  10. ^ Cook, p.62 and Harrison, p.37
  11. ^ Cook, pp.70–72
  12. ^ Cook, p.79
  13. ^ Cook, pp.79–94 and Harrison, pp.41–56
  14. ^ Cook, p.98 and Harrison, p.72
  15. ^ Aronson, pp.64–67 and Cook, pp.101–104
  16. ^ Aronson, pp.66–67
  17. ^ Aronson, p.73
  18. ^ Cook, pp.104–111
  19. ^ Cook, pp.119–120
  20. ^ Major Miles quoted in Aronson, p.81, Cook, p.123 and Harrison, p.92
  21. ^ Harrison, p.90
  22. ^ Pope-Hennessy, p.192
  23. ^ Cook, p.135
  24. ^ Rev. William Rogers quoted in Bullock, Charles (1892). "Prince Edward: A Memory" p.53 quoted by Aronson, pp.80–81
  25. ^ Cook, pp.16 and 172–173
  26. ^ Hyde, The Other Love
  27. ^ Channel 4. "The monarchs we never had: Prince Albert Victor (1864–1892)". Accessed 28 March 2008.
  28. ^ Aronson, p.34, Cook, pp.172–173 and Hyde, The Cleveland Street Scandal, p.55
  29. ^ Howard, Philip (11 March 1975). "Victorian Scandal Revealed". The Times p.1; Issue 59341; col.G
  30. ^ Aronson, p.117
  31. ^ Aronson, p.170
  32. ^ Aronson, p.217
  33. ^ Bradford, p.10
  34. ^ Hyde, The Cleveland Street Scandal, p.56
  35. ^ Blanche Beresford, Marchioness of Waterford to Reginald Brett, 2nd Viscount Esher, 31 December 1889, quoted in Aronson, p.168 and Cook, pp.196 and 200
  36. ^ Lord Arthur Somerset to Reginald Brett, 2nd Viscount Esher, 10 December 1889, quoted in Cook, p.197
  37. ^ Lord Arthur Somerset to Reginald Brett, 2nd Viscount Esher, 10 December 1889, quoted in Aronson, p.170, Cook, pp.199–200 and Hyde, The Cleveland Street Scandal, p.122
  38. ^ Lees-Milne, p.231
  39. ^ Cook, pp.284–285
  40. ^ Cook, pp.285–286 and Hyde, The Cleveland Street Scandal, p.253


[rediger] Referanser

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Victor,_hertug_av_Clarence_og_Avondale»
Personlige verktøy
Opprett en bok