Georg V av Hannover

Georg V Konge av Hannover
Født	27. mai 1819; Berlin
Død	12. juni 1878 (59 år); Paris
Beskjeftigelse	Politiker, komponist
Embete	Monark; medlem av Overhuset ;
Ektefelle	Marie av Sachsen-Altenburg
Far	Ernst August I av Hannover
Mor	Friederike von Mecklenburg-Strelitz
Søsken	Friederike von Preußen; Carl zu Solms-Braunfels; Prince Friedrich of Prussia
Barn	se egen liste
Nasjonalitet	Hannover (stat); Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt	St. George's Chapel
Utmerkelser	12 oppføringer Ridder av Det gyldne skinns orden; Andreasordenen; Hosebåndsordenen; Den wendiske krones husorden; Elefantordenen; Serafimerordenen; Sankt Aleksander Nevskij-ordenen; Order of St. George; Order of Ernst August II; Storkors av Sankt Stefans orden; Kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen; Storbånd av Leopoldsordenen
Annet navn	Georg Friedrich Alexander Karl Ernst August
Regjeringstid	18. november 1851 - 20. september 1866
	Signatur
	Våpenskjold
	Georg V av Hannover på Commons

Georg V (Georg Friedrich Alexander Karl Ernst August, født 27. mai 1819 i Berlin, død 12. juni 1878 i Paris) var konge av Hannover og dessuten hertug av Cumberland og Teviotdale og jarl av Armagh.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kong Ernst August I av Hannover og Friederike av Mecklenburg-Strelitz. Han var fetter av Victoria av Storbritannia og tilbragte sin barndom i Berlin og England. Etter at personalunionen mellom Hannover og Storbritannia opphørte og hans far besteg tronen i Hannover, ble han opphøyet til kronprins. Han forble imidlertid som legitim mannlig etterkommer etter kong Georg III av Storbritannia medlem av den britiske kongefamilien, og var nr. 2 i arvefølgen til den britiske tronen frem til Victorias første datter prinsesse Victoria ble født i 1841.

Konge[rediger | rediger kilde]

Selv om han var blitt blind allerede i unge år, og det derfor var tvil om hans egnethet som konge, gikk faren inn for at sønnen skulle etterfølge ham. I det offentlige liv forsøkte Georg å skjule sin blindhet, etter at han i 1851 etterfulgte faren som konge.

Fra sin far og onkel på morssiden, Karl Friedrich av Mecklenburg-Strelitz (1785–1837), en av de mektigste menn ved det prøyssiske hoff, hadde han overtatt en føydal og autokratisk innstilling. Støttet av sin yndling og minister grev Borries gikk han raskt bort fra den liberale kursen og opphevet den liberale forfatningen som faren hadde vært nødt til å godta som følge av revolusjonen i 1848. Han klarte imidlertid ikke å gjennomføre sin reaksjonære politikk på sikt, og lå i konstant strid med det folkevalgte parlamentet i Hannover, landdagen.

Kongeriket tapes[rediger | rediger kilde]

I motsetning til sin far gikk hans utenrikssympatier i retning Østerrike heller enn Preussen. Han mislikte at Preussen hadde tvunget ham til å inngå et forbund mot Østerrike, og så på det som et inngrep i sin suverenitet, som han engstelig forsøkte å verne. Mot sin egen landdags ønske vegret han seg for å følge Preussens oppfordring om å erklære seg som nøytral i den østerriksk-prøyssiske krig, og inngikk tvert om forbund med Østerrike.

Kongeriket Hannover ble 20. september 1866 okkupert av prøyssiske tropper og formelt annektert av kongeriket Preussen, og kongen flyktet til Wien. Senere dro han til Paris, hvorfra han appellerte om hjelp fra stormaktene, satte opp en privat hær, og oppfordret Frankrike til å gå til krig mot Preussen og hjelpe ham å vinne tilbake sitt tapte kongerike. Dette førte til at Preussen gikk bort fra løftet om å betale ham en kompensasjon, og beslagla all hans eiendom.

Han ga aldri opp sitt krav på Hannover. Syk og bitter døde den blinde kongen 12. juni 1878 i Paris. Hans levninger ble overført til hans slektninger i England, og han ble begravet i krypten i St. George's Chapel i Windsor Castle.

Familie[rediger | rediger kilde]

I sitt ekteskap med dronning Marie (Marie av Sachsen-Altenburg) hadde han tre barn:

Ernst August (1845–1923), kronprins av Hannover og 3. hertug av Cumberland
Friederike (1848–1926), gift med baron Litubert von Pawel-Rammingen
Marie (1849–1904), ugift

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George V, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-V-king-of-Hanover, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georg (Georg V.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id georg-georg-v^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Peerage, oppført som Georg V König von Hannover, The Peerage person ID p10090.htm#i100896, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Georg V av Hannover hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Georg V av Hannover hos The Peerage
http://www.welfen.de/
http://www.welfen.de/georgv.htm

Forgjenger: Ernst August I	Konge av Hannover (1851–1866)	Etterfølger: Annektert av Preussen
Forgjenger: Ernst August I	Overhode for huset Hannover (1851–1878)	Etterfølger: Ernst August II

[hash-9570b0add52dff844b4ba56e3c2cd1a17485239c-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som George V, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-V-king-of-Hanover, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-552e290055cb3602d7af98b5b2c15ba2c178b72f-3] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georg (Georg V.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id georg-georg-v^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9834996034f92f13a0c584fa57c601abcdf95fef-4] The Peerage, oppført som Georg V König von Hannover, The Peerage person ID p10090.htm#i100896, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r Britiske prinser
Generasjonsinndelingen tar utgangspunkt i stamfaren Georg I av Storbritannia, som formaliserte titlene prins og prinsesse for medlemmer av den britiske kongefamilie.
1. generasjon	Georg II
2. generasjon	Fredrik Ludvig av Hannover George William William, hertug av Cumberland
3. generasjon	Georg III Edward, hertug av York William, hertug av Gloucester og Edinburgh Henry, hertug av Cumberland og Strathearn Prins Frederick
4. generasjon	George IV Frederick, hertug av York og Albany Vilhelm IV Edward, hertug av Kent Ernst August I av Hannover Augustus Frederick, hertug av Sussex Adolphus, hertug av Cambridge Prins Octavius Prins Alfred William, hertug av Gloucester og Edinburgh
5. generasjon	Prinsgemal Albert¹ Georg V av Hannover George, hertug av Cambridge
6. generasjon	Edward VII Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha Arthur, hertug av Connaught og Strathearn Leopold, hertug av Albany Ernst August, kronprins av Hannover
7. generasjon	Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale George V John av Wales Alfred, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha George William av Hannover Arthur av Connaught Charles Edward av Sachsen-Coburg-Gotha Christian av Hannover Ernst August av Braunschweig
8. generasjon	Edward VIII Georg VI Henry, hertug av Gloucester George, hertug av Kent Prins John John Leopold av Sachsen-Coburg-Gotha Hubertus av Sachsen-Coburg-Gotha Ernest Augustus IV, fyrste av Hannover Alastair, hertug av Connaught og Strathearn George av Hannover
9. generasjon	Philip, hertug av Edinburgh² William av Gloucester Richard, hertug av Gloucester Edward, hertug av Kent Michael av Kent
10. generasjon	Charles III Andrew, hertug av York Edward, hertug av Edinburgh
11. generasjon	William, prins av Wales Harry av Sussex James, jarl av Wessex
12. generasjon	George
[1] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prinsgemal. [2] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prins av Storbritannia.