George, hertug av Kent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prins George
Hertug av Kent
Prins George
Født 20. desember 1902
York Cottage, Sandringham, Norfolk
Død 25. august 1942
Morven, Skottland
Ektefelle Marina av Hellas og Danmark
Foreldre Georg V og Mary av Teck
Barn Edward, hertug av Kent

Alexandra, Lady Ogilvy

Michael av Kent
Titler HKH hertugen av Kent

HKH prins George

HKH prins George av Wales

Det britiske monarki
Huset Windsor
Royal Standard of the United Kingdom.svg
Georg V
   Edvard VIII
   Georg VI
   Prinsesse Mary
   Henry, hertug av Gloucester
   George, hertug av Kent
   Prins John
Barnebarn
   Elisabeth II
   Prinsesse Margaret
   William av Gloucester
   Richard, hertug av Gloucester
   Edward, hertug av Kent
   Michael av Kent
   Alexandra, Lady Ogilvy

Prins George, hertug av Kent (George Edward Alexander Edmund; født 20. desember 1902, død 25. august 1942) var et medlem av den britiske kongefamilien, fjerde sønn av Georg V og Mary av Teck. Han hadde tittelen hertug av Kent fra 1934 og frem til sin død i 1942.

Fødsel[rediger | rediger kilde]

Prins Georg ble født 20. desember 1902 på York Cottage på eiendommen Sandringham Estate i Norfolk i England. Faren hans var Prins Georg, prins av Wales, den eldste overlevende sønn av Edvard VII og dronning Alexandra. Moren hans var prinsesse av Wales, eldste datter av hertugen og hertuginnen av Teck. Ved fødselen var han den femte i Arvefølgen til den britiske tronen. Som barnebarn av den britiske monarken ble han tiltalt som Hans kongelige høyhet prins Georg av Wales.

Han ble døpt i det private kapellet ved Windsor Castle den 26. januar 1903 av Francis Paget, Biskop av Oxford (med "vanlig" vann, istedet for vann fra Jordanelven, som nesten alltid ble brukt ved en kongelig dåp). Gudfedrene hans var besteforeldrene kong Edvard VII og dronning Alexandra, hans grandonkel prins Valdemar av Danmark, Louis av Battenberg og grandtantene Maria Feodorovna, enkekeiserinnen av Russland og prins Helena av Storbritannia.

Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]

Prins George fikk sin tidlige utdanning fra en privatlærer som tidligere hadde hatt hans eldre bror Henry. Han gikk på skolen St. Peter's Court Preparatory School ved Broadstairs, i Kent. I en alder av tretten år begynte han i marinen. Han studerte først på Osborne og siden på Dartmouth. Hans brødre hadde også gått på marineskoler. Han forble i den kongelige marinen inntil 1929. I denne tiden tjenestegjorde han på slagskipet Iron Duke og senere på Nelson. Etter at George sluttet i marinen hadde han i en kort periode oppgaver i Foreign Office og senere i Home Office; med dette ble han den første kongelige briten som har jobbet som sivil tjeneste.

I 1939 ble han valgt til stormester av storlosjen av England, et embede han hadde til sin død.

Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han aktiv i militær og fikk ranken kontreadmiral. Han jobbet også en kort periode for Admiralitetsnemnden. I april 1940 ble han overført til Royal Air Force. I en liten periode i denne tiden oppga han ranken Air Vice-Marshal (tilsvarende kontreadmiral bare i luftforsvaret) for å få inneha posten staboffiser i RAF Training Command med ranken Air Commodore.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Den 12. oktober 1934 ble han utnevnt til hertug av Kent, jarl av St. Andrews og Baron Downpatrick ettersom han snart skulle gifte seg. 29. november 1934 giftet prins George seg med prinsesse Marina av Hellas og Danmark i Westminster Abbey. Bruden var datter av prins Nikolai og grandniese av dronning Alexandra. Dette er til dags dato det siste ekteskapet mellom et barn av den britiske kongen og en kongelig fra utlandet.

Prinsesse Marina ble nå HKH hertuginnen av Kent ved ekteskap. Georg og Marina fikk tre barn:

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Både før og etter han inngikk ekteskap hadde George affærer med både menn og kvinner, fra sosieteten til Hollywood-kjendiser. Av berømte elskerinner og elskere kan den afroamerikanske cabaretsangeren Florence Mills, bankarvingen Poppy Baring, sosietetskvinnen Margaret Whigham (senere hertuginne av Argyll), musikkstjernen Jessie Matthews og skuespiller Noel Coward nevnes.[1] Det er antatt at intime brev fra hertugen til Coward ble stjålne fra Cowards hus i 1942. Av den britiske historikeren Lucy Moore blir det også antatt at George hadde en affære med Indira Raje, Maharani av Cooch Behar (1892–1968) i de sene 20-årene.

Det sies at hertugen av Kent var avhengig av rusmidler (hovedsakelig morfin og kokain). Georges bror, prinsen av Wales, skal ha blitt satt til å kurere ham for avhengigheten på slutten av 20-årene. Han skal angivelig ha blitt pengeutpresset av en mannlig prostituert som han hadde hatt en intim brevutveksling med. En annen han skal ha hatt biseksuell kontakt med var hans fjerne slektning Louis Ferdinand av Preussen. Den homoseksuelle spionen Anthony Blunt var angivelig en annen elsker av hertugen. Hertugen var kjent som en som hadde prøvd å beile dronning Juliana av Nederland. Hun falt ikke for George og giftet seg med prins Bernhard av Lippe-Bisterfeld istedet.

I tillegg til de utenomekteskapelige barna blir det sagt at hertugen skal ha fått et barn med Kiki Preston (1898–1946), en amerikansk sosietetskvinne han hadde Ménage à trois med, der den andre partneren var Jorge Ferrara, biseksuell sønn av den argentinske ambassadøren til Court of St. James's. Preston, kjent som "jenten med sølvsprøyten", kusine av togbanearvingen Gloria Vanderbilt, ble først gift med Horace Allen og så i 1925 med en bankmann: Jerome Preston. Hun døde da hun hoppet ut av et hotelvindu i Stanhope Hotel, New York City.

Forfatteren og sosietetskvinnen Barbara Cartland har antydet at hertugen var far til hennes datter Raine de Chambrun (pikenavn: McCorquodale), som i 1976 gifta seg med John Spencer, 8. jarl Spencer og dermed ble prinsesse Dianas stemor.[2]

Hertugens første år er dramatisert i Stephen Poliakoffs 2003-film The Lost Prince, en film om Georges yngre bror John som led av epilepsi og ble holdt skjult fra offentligheten. John døde bare tretten år gammel. I filmen blir prins «Georgie» portrettert som en følelsesladd, intelligent, artistisk og nesten unik sympatisk ovenfor brødrenes forfatning. Det blir vist at han avskydde tiden med marineutdanning og hadde et vanskelig forhold med den strenge faren.

Politisk rolle[rediger | rediger kilde]

I 1932 ble han utnevnt til Royal Bencher av The Honourable Society of Lincoln's Inn, en rolle som tidligere hørte til hans far, kongen.

Død[rediger | rediger kilde]

Prins George ble drept i Nord-Skottland den 25. august 1942 som passasjer i et Short Sunderland båtfly. Flyet skulle reise fra Evanton, Rosshire til Island. Det stilles fortsatt spørsmål om denne hendelsen og prins Georgs rolle i den. Et ubevist rykte sier at britisk etterretningstjeneste tok livet av George. Et annet rykte sier at flyet fløy forbi Wolf Rock ved Ben Morven da det prøvde å ta av fra Loch More etter å ha plukket opp Rudolf Hess som hadde blitt smuglet nordover etter å ha fløyet i fallskjerm fra Eaglesham Moor, nær East Kilbirde som et ledd i en fredsmegling mellom Tyskland og Storbritannia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

George, hertug av Kent
Gren av Huset Wettin
Født: 20. desember 1902 Død: 25. august 1942


Frimurerembete
Forgjenger :
Arthur, hertug av Connaught og Strathearn


Stormester av United
Grand Lodge of England

1939–1942
Etterfølger :
Henry Lascelles, 6. jarl av Harewood
Britisk adel
Forgjenger :
Ny opprettelse


Hertug av Kent
1934–1942
Etterfølger :
HKH prins Edward