Edward, hertug av Kent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Royal Coat of Arms of the United Kingdom.svg
Den britiske kongefamilien
Dronning Elisabeth II


Arvefølge-listen
Edward, hertug av Kent

Edward, hertug av Kent (Edward George Nicholas Patrick Paul, født 9. oktober 1935) er som barnebarn av Georg V av Storbritannia et medlem av den britiske kongefamilien. Han fikk i 1942 tittelen hertug av Kent. Han har feltmarskalks grad i British Army.

Hertugen utfører offisielle plikter for kongehuset på vegne av Elizabeth II, som er hans kusine. Han er president for All England Lawn Tennis and Croquet Club, og er dermed den som overrekker vinnerskjoldet til seierherren i Wimbledonturneringen for menn. Han var frem til 2001 spesialrepresentant for internasjonale handel og investering, med ansvar for å fremme Storbritannia som handelspartner.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Prins Edward ble født i 3 Belgrave Square i London. Hans far var George, hertug av Kent, som var fjerde sønn av Georg V og Mary av Teck, mens moren var Marina, hertuginne av Kent, datter av Nicholas av Hellas og Danmark og storhertuginne Elena Vladimirovna av Russland. Ved fødselen ble hans tiltaleform HRH Prince Edward of Kent, «Hans kongelige høyhet prins Edward av Kent».

Han ble døpt i kapellet i Buckingham Palace den 20. november 1935 av erkebiskopen av Canterbury, Cosmo Lang. Fadderne var Georg V, dronning Mary, Edward, prins av Wales, Mary, Princess Royal, Arthur, hertug av Connaught (med prins Arthur av Connaught som stedfortreder), Louise, hertuginne av Argyll og Nicholas av Hellas.

Han fikk sin utdannelse ved Ludgrove Preparatory Shcool i Berkshire, Eton College og Le Rosey i Sveits. Deretter begynte han ved Royal Military College i Sandhurst, hvor han blant annet ble utdannet som oversetter fra fransk.

Hertug av Kent[rediger | rediger kilde]

Den 25. august 1942 ble hans far drept i en flyulykke nær Caithness i Skottland. Syv år gammel ble han dermed hertug av Kent, jarl av St Andrews og baron Downpatrick. Han tok sete i House of Lords i 1959.

Som kongelig hertug var det tidlig klart at han ville utføre de plikter som hviler på kongefamilien. Seksten år gammel gikk han bak kisten til sin onkel, Georg VI, i 1952. Året etter deltok han ved kroningen av Elizabeth II, med den seremonielle hyllest av monarken en hertug skal utføre. Han etterfulgte da hertugene av Edinburgh og Gloucester, som har høyere rang.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

I 1955 gikk hertugen ut av Royal Military College som fenrik (Second Lieutenant) i Royal Scots Greys. Han var i tjeneste i Hongkong 19621963, og var deretter i staben til Eastern Command. I 1970 hadde han kommando over en enhet fra regimentet på Sovereign Base AreaKypros. Han gikk av med pensjon fra British Army i 1976, med oberstløytnants grad. 11. juni 1983 ble han forfremmet til generalmajor, og 11. juni 1993 til feltmarskalk.

Det har blitt hevdet at hertugens regiment ble holdt igjen fra å gjøre tjeneste i Nord-Irland under konflikten i 1970-årene. Selv om han selv ønsket å følge regimentet uansett hvor det skulle, ble det ansett som uheldig å utsette dronningens fetter for fare. Det er liten grunn til å tro at dette stemmer; det ville være langt enklere å sørge for at hertugen ble overført til en annen enhet dersom det hadde vært behov for hans regiment i Nord-Irland. I 2007 skjedde noe tilsvarende da Henry av Wales regiment ble sendt til Irak, og prinsen av sikkerhetsgrunner ble holdt tilbake; det var da klart at det ikke var noe problem å sende regimentet uten prinsen.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Hertugen giftet seg med Katharine Worsley i York Minster den 8. juni 1961. Hun er eneste datter av William Arthrington Worsley, 4. baronet og Joyce Morgan. Hun fikk tituleringen HRH The Duchess of Kent («Hennes kongelige høyhet hertuginnen av Kent»), men i 2002 sluttet hun å bruke HRH, og bad om å bli referert til som Katharine Kent eller Katharine, hertuginne av Kent.

Paret har tre barn, som ikke utfører plikter i kongefamilien.

Den 5. oktober 1977 endte et fjerde svangerskap i dødfødsel.

Hertuginnen av Kent konverterte til katolisismen i 1994. Ettersom hun var medlem av Den engelske kirke da paret giftet seg førte ikke dette til at hertugen mistet sin plass i arvefølgen. Sønnen Lord Nicholas konverterte også, og ble i 2006 den første kongelige brite som giftet seg i Vatikanstaten.

Hertugparet er bosatt i Wren House, en del av Kensington Palace i London.


Forgjenger:
 Prins George 
Hertug av Kent
(1942–)
Etterfølger:
 Nåværende hertug