Augustus Frederick, hertug av Sussex

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Augustus Frederick
Hertug av Sussex
Født27. jan. 1773[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Buckingham Palace
Død21. apr. 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Kensington Palace
BeskjeftigelseAristokrat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Royal Society (1830–1838)
  • medlem av Overhuset
  • Hertug av Sussex (1801–1843) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
EktefelleAugusta Murray (gift 1793, annullert 1794)
Cecilia Underwood (gift 1831)
FarGeorg III av Storbritannia
MorSophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz
Søsken
BarnAugustus d'Este
Augusta d'Este
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtKensal Green Cemetery
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften
Royal Society (1828–) (Royal Fellow of the Royal Society)[5]
Maitland Club
UtmerkelserStorkorsridder av Order of the Bath
Hosebåndsordenen
Tistelordenen
Guelferordenen
Royal Fellow of the Royal Society (1828)[5]
FyrstehusHuset Hannover
Signatur
Augustus Frederick, hertug av Sussexʼ signatur
Våpenskjold
Augustus Frederick, hertug av Sussexʼ våpenskjold
Våpenet til Augustus Frederick, fra 1801 til hans død.

Augustus Frederick, hertug av Sussex (født 27. januar 1773, død 21. april 1843) var en britisk prins. Han var den sjette sønnen til Georg III av Storbritannia og hans gemalinne, Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Augustus Frederick var den eneste av Georg IIIs sønner som overlevde barndommen som ikke gjorde karriere i hæren eller marinen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Prins Augustus Frederick blei født på Buckingham Palace. Han var det niende barnet og den sjette sønn av Georg III og Charlotte av Mecklenburg-Strelitz.

Han blei døpt i Great Council Chamber i St. James's Palace den 25. februar 1773 av Frederick Cornwallis, erkebiskopen av Canterbury. Hans faddere var hertug Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg (jarlen av Hertford var stedfortreder), hertug Georg Augustus av Mecklenburg (onkel på morssida, jarlen av Bristol var stedfortreder) og prinsesse Louise av Danmark (vicomtesse Weymouth var stedfortreder).

Han fikk privatundervisning hjemme før han blei sendt til universitetet i Göttingen i Tyskland, sammen med brødrene Ernst og Adolphus. Prins Augustus, som hadde astma, mottok ikke militær utdannelse som brødrene, da de var i Hannover. Han vurderte i en tid å bli prest i den anglikanske kirken.[trenger referanse]

Første ekteskap[rediger | rediger kilde]

Prins Augustus Frederick, hertug av Sussex i kappene til en ridder av tistelordenen.

Under turen hans til Italia møtte han Augusta Murray (1768–1830), andre datter av John Murray, 4. jarl av Dunmore. Paret gifta seg i Roma den 4. april 1793 og igjen ved St. George's, Hannover Square i London den 5. desember samme år. Kongen visste ikke om bryllupet.[trenger referanse] Kongens Hannover-minister, Ernst zu Münster blei sendt til Italia for å føre ham tilbake til London. Etter å ha kommet tilbake til England gifta de seg på nytt ved St. George's på Hannover Square i London den 5. desember samme år, heller ikke dette giftemålet kjente kongen til.

I august 1793 annullerte retten ekteskapet, da det var i strid med Royal Marrigaes Act 1772; det var ikke godkjent av kongen. Prins Augustus fortsatte å bo sammen med lady Augusta til 1801, da han mottok 12 000 pund fra myndighetene for å la være.[trenger referanse] Lady Augusta beholdt foreldreretten til parets to barn og fikk 4 000 pund i året fra myndighetene.[trenger referanse]

Hertugdømme[rediger | rediger kilde]

Våpenet til Augustus Frederick, fra 1801 til hans død.

Kongen gjorde ham til hertug av Sussex, jarl av Inverness og baron Arklow i Det forente kongerikes høyadel og ridder av Hosebåndsordenen den 27. november 1801. Ettersom han døde uten legitime etterkommere, blei tittelen inndratt.

Annet ekteskap[rediger | rediger kilde]

Hertugen av Sussex gifta seg for annen gang den 2. mai 1831 (igjen uten kongens godkjenning og dermed som et brudd på Royal Marriages Act) med Cecilia Letitia Buggin (1793–1873), eldste datter av Arthur Gore, 2. jarl av Arran og Elizabeth Underwood. Hun var enke etter George Buggin. Lady Cecilie tok etternavnet Underwood. Hun blei aldri gitt tittelen hertuginne av Sussex. Likevel blei hun gjort til hertuginne av Inverness, i sin egen rett, i 1840 av dronning Victoria.[trenger referanse] Paret fikk ingen felles barn.

Vilhelm IV utnevnte sin bror til Chief Ranger og Keeper av St. James's og Hyde Parks den 29. januar 1831. Hertugen av Sussex blei gjort til president av det kongelige kunstselskapet i 1816, en stilling han beholdt hele sitt liv. Han hadde også militære ærestitler, som generalkaptein og oberst av et artillerikompani fra 1817. Han var president i Royal Society mellom 1830 og 1838.

Hertugen av Sussex var dronning Victorias favorittonkel.[trenger referanse] Han gikk opp kirkegulvet med henne da hun gifta seg med prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Han var kjent for sine liberale meninger, han var for en reformasjon av parlamentet, motstander av slavehandel og motstander av restriksjoner i borgerrettighetene til jøder og dissidenter.[trenger referanse]

Død[rediger | rediger kilde]

Hertugen av Sussex døde på Kensington Palace i 1843. I sitt testamentet presiserte han at han ikke ønska en statsbegravelse. Han blei begravd på gravplassen i Kensal den 5. mai 1843. Hertuginnen av Inverness fortsatte å bo på Kensington Palace til sin død i 1873. Hun blei gravlagt ved Augustus Fredericks side.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00000486, oppført som Prince Augustus of Great Britain and Ireland[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b CERL Thesaurus, oppført som Hannover, Prinz August Friedrich, CERL-ID cnp02114024, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Augustus Frederick Hanover, Find a Grave-ID 9446, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 16[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]