David Stewart, hertug av Rothesay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Stewart, hertug av Rothesay
Født24. okt. 1378Rediger på Wikidata
Falkland Palace
Død26. mars 1402Rediger på Wikidata (23 år)
Falkland Palace
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefelleLady Marjorie Douglas
FarRobert III av Skottland
MorAnabella Drummond
SøskenJakob I av Skottland
Margaret Stewart
NasjonalitetSkottland
Våpenskjold
David Stewart, hertug av Rothesays våpenskjold

David Stewart (født 24. oktober 1378 i Falkland Palace i Fife i Skottland, død 1402 samme sted) var arvingen til dens skotske trone fra 1390 etter sin far Robert III av Skottland og hertug av Rothesay. Han holdt også titlene jarl av Atholl (13981402) og jarl av Carrick (13781402).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

David Stewart var den eldste sønnen til kong Robert III og hans hustru, Annabella Drummond.

I 1398 fikk David tittelen hertug av Rothesay på omtrent samme tidspunkt som onkel Robert Stewart ble hertug av Albany. De var de første i den skotske adelen med denne utnevnelsen, og grunnen var vissnok at de ikke skulle ha mindre rang enn John av Gaunt, hertug av Lancaster, i grensemøter.

På grunn av sin fars sykdom ble David utnevnt som løytnant av Skottland i 1399 i en tid som var preget av uroligheter innlands og stadig militære konflikter med England. Hans mest betydningsfulle fiende innlands ble da onkelen, den erfarne Robert Stewart, som allerede var vokter og guvernør av Skottland, og som således fikk redusert makt. Da moren døde mistet David en verdifull rådgiver og han begynte å oppføre seg uvørent med blant annet å trekke tilbake titler og ilegge skatt som om han allerede hadde overtatt kongedømmet. Hans onkel klarte å lure nevøen i en felle og fikk ham arrestert. David Stewart ble deretter plassert i en fengselscelle på onkelens festning.

I begynnelsen av 1402 døde David 24 år gammel i Robert Stewarts fangenskap på Falkland Palace av mystiske årsaker. Ryktene sa at han sultet i hjel. Mange fant det sannsynlig ble han ryddet av veien på direkte ordre fra hertugen av Albany. Hertugen ble aldri tiltalt for dette påståtte mordet. Tvert imot slo parlamentet fast at hans død skyldtes «Guds vilje». En undersøkelse i mai 1402 konkludferte med Albanys uskyld.[1][2]

David Stewart giftet seg med Marjorie Douglas, datteren av Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas, men de rakk ikke å få noen barn.[3]

I 1406 ble Davids yngre bror Jakob Stewart offisielt konge da faren døde, men ettersom han både var umyndig og dessuten satt i fangenskap i England hadde det ingen betydning. Den reelle regent var Robert Stewart, hertug av Albany, som styrte Skottland uten å bli utfordret fram til han døde i 1420 i en alder av 81 år.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Tytler, Patrick Fraser (1887). The history of Scotland from the accession of Alexander III. to the union. II. Edinburgh: W. P. Nimmo. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tytler 1887, page 21.
  2. ^ citing Dalrymple, David (1773). Remarks on the History of Scotland. Edinburgh: Balfour & Smellie. s. 278. 
  3. ^ «The Oxford Dictionary of National Biography». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. 2004. doi:10.1093/ref:odnb/54172.  (Abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd.)