Drupal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Drupal
Drupal
Drupal
Forsiden av en standard Drupal 7 installasjon med norsk språkdrakt.
Skaper Dries Buytaert
Utgitt Januar 2001
Nyeste versjon 7.28[1] (8. mai 2014; 2 måneder siden (2014-05-08))
Operativsystem Multiplattform
Skrevet i PHP
Sjanger Publiseringsrammeverk, Publiseringssystem, Nettsamfunn
Lisens GNU General Public License versjon 2 eller nyere[2]
Nettside drupal.org

Drupal (IPA-uttale: [druː pʰəl]) er et fri og åpen kildekode publiseringssystem (CMS) og publiseringsrammeverk (CMF) som er skrevet i programmeringsspråket PHP og er distribuert under GNU General Public License.[2][3][4] Drupal vedlikeholdes og utvikles av titusenvis av frivillige. Drupal brukes som et «back-end» system for minst 2,2% av alle nettsteder i verden[5][6], dette inkluderer alt fra personlige nettsider og blogger til tyngre bedrift-, politiske- og offentlige nettsider. Drupal brukes også som system for kunnskapsforvaltning og samarbeid i næringsliv.

Drupal består av en grunnpakke, eller en kjerne kjent som Drupal core, som inneholder grunnleggende funksjonalitet som er vanlig for publiseringsverktøy. Dette inkluderer brukerregistrering, menystyring, nyhetsaggregering, utseendetilpasning, og systemadministrasjon. Drupalkjernens bruksområde inkluderer enkelt- eller flerbruker bloggplattform, brosjyrenettside, diskusjonsforum, og nettsamfunn bestående av brukergenerert innhold.

Per juni 2014 finnes det over 26 800 brukerskapte moduler, kjent som contrib modules, som er fritt tilgjengelig for nedlasting for å utvide kjernens funksjonalitet og bruksområde.

Selv om Drupal byr på et sofistikert programmeringsgrensesnitt for utviklere er likevel ingen programmeringskunnskaper påkrevet for oppretting og administrering av en grunnleggende nettside.[7]

Drupal kjører på alle dataplattformer som støtter både en webserver som kan kjøre PHP (inkludert Apache, IIS, lighttpd, og Nginx) og en database (som MariaDB, MongoDB, MySQL, PostgreSQL, SQLite og Microsoft SQL Server) for å lagre innhold og innstillinger. Drupal 6 støtter offisielt kun PHP 5.2.x, mens Drupal 7 krever PHP 5.2.5 eller høyere.[4]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Stadium Utgitt
Drupal 1 15. januar 2001
Drupal 2 15. mars 2001
Drupal 3 15. september 2001
Drupal 4 15. juni 2002
Drupal 5 15. januar 2007
Drupal 6 13. februar 2008
Drupal 7 5. januar 2011
Foreldet versjon,
støttes ikke
[8]
Gjeldende versjon,
vedlikeholdes

Drupals tilblivelse startet i år 2000[9] da grunnlegger av Drupal, Dries Buytaert, studerte ved Universitetet i Antwerpen. Buytaert og hans medstudenter savnet en mulighet til å kunne diskutere og dele informasjon med hverandre. Dette inspirerte Buytaert til å utvikle en intern webløsning som fungerte som en mindre nettavis med et integrert forum. På dette tidspunktet hadde prosjektet ikke blitt tildelt noe navn.

Etter uteksaminering besluttet vennekretsen at den interne nettsiden skulle publiseres online for å kunne holde videre kontakt med hverandre. Buytaert ønsket å kalle nettstedet for «dorp» (nederlandsk for «landsby», som henviser til programvarens samfunns-aspekter), men gjorde en typografisk feil da han skulle undersøke om domenenavnet fortsatt var ledig og syntes «drop» lød bedre.[9] Navnet Drupal ble senere til som en engelsk translitterering av det nederlandske ordet «druppel» som betyr «dråpe».

Over tid endret lesergruppen seg noe og ulik teknologi som leserne diskuterte ble forsøkt ut på nettsiden. I januar 2001 ble systemet frigitt som åpen kildehode med hensikt på at flere skulle få eksperimentere med programvaren.

I dag bidrar et globalt fellesskap til å utvikle Drupal, og Drupals popularitet har økt raskt. Fra mai 2007 til april 2008 ble Drupal lastet ned i fra det offisielle nettstedet Drupal.org mer enn 1.4 millioner ganger, en økning på ca. 125% fra året før.[10][11]

Per februar 2014 benyttes Drupal av over 1 million nettsteder.[12] Dette inkluderer flere hundrevis av sider driftet av velkjente kommersielle og ideelle organisasjoner,[13] selskaper, media og forlag, myndigheter, skoler og enkeltpersoner.[14][15] Drupal har gjentatte ganger vunnet Packt «Open Source CMS Award»[16] og vunnet Webware 100 tre ganger etter hverandre.[17]

Drupals kjerne[rediger | rediger kilde]

I Drupalmiljøet betyr termen «core» (kjerne) alt som i en Drupal-installasjon befinner seg utenfor mappen «sites». Drupals kjerne er det grunnleggende elementet i Drupal. I sin standard konfigurasjon kan nettsidens innhold skapes av registrerte eller anonyme brukere (etter skjønn av administrator) og er gjort tilgjengelig for nettsidens besøkende på en rekke valgfrie kriterier. Drupals kjerne inkluderer også et hierarkisk taksonomi-system, som gjør at innhold kan kategoriseres eller merkes med stikkord for enklere sporbarhet.[7]

Moduler inkludert i kjernen[rediger | rediger kilde]

Drupals kjerne inkluderer flere valgfrie moduler som administrator av nettsiden kan aktivere for å utvide nettsidens funksjonalitet. Kjernen i en drupaldistribusjon byr på en rekke funksjoner, inkludert [18]:

  • Statistikk og loggføring over tilgang
  • Avansert søk
  • Blogger, bøker, kommentarer, forumer, og meningsmålinger
  • Mellomlagring og «feature throttling» for forbedret ytelse
  • Deskriptive URL
  • Flernivå menysystem
  • Støtte for multi-nettsider [19]
  • Flerbruker innholdsproduksjon og redigering
  • Støtte for OpenID
  • RSS-strøm og nyhetsaggregering
  • Oppdateringsvarsling og oppdatering via brukergrensesnitt
  • Brukerprofiler
  • Diverse tilgangskontroll (brukerroller, IP-adresser, epost)[20]
  • Verktøy for arbeidsflyt (triggere og handlinger)

Utseendemaler inkludert i kjernen[rediger | rediger kilde]

Her brukes fargemodulen i Drupal for å justere utseendemalen «Bartik».

Drupals kjerne inkluderer flere standard temaer som gjør at man raskt kan tilpasse nettsidens utseende, for eksempel temaene «Bartik» og «Seven». Visse temaer inkluderer en fargebehandler som tillater administrator å endre farge på nettsidens elementer via et brukervennlig grensesnitt i nettleseren.

Språktilpasning[rediger | rediger kilde]

I tillegg til standard engelskspråklig utgave er Drupal per juni 2014 gjort tilgjengelig for 110 språk, inkludert norsk (bokmål og nynorsk).[21] Drupal har også støtte for språk som skrives fra høyre mot venstre, som arabisk, persisk, og hebraisk.

Drupals lokalisering bygger på gettext, GNUs internasjonalisering og lokaliserings-bibliotek.

Utvidning av Drupals kjerne[rediger | rediger kilde]

Drupals kjerne er modulær, som vil si et system av hooks og tilbakeanrop som åpnes internt via et API.[22] Drupal isolerer kjernen i fra brukerskapte moduler og temaer. Dette øker fleksibiliteten og sikkerheten og lar administratorer enklere oppgradere til nye versjoner uten å overskrive nettstedets tilpasninger.

I drupalmiljøet hører man gjerne ordtaket «never hack core» nevnt ofte, et ordtak som tar til sikte på en streng anbefaling om at det i de aller fleste tilfeller ikke vil være behov for å gjøre endringer direkte i kjernen da Drupal er satt sammen på en slik måte at endringer man ønsker heller bør oppnås ved å utvide eller overstyre Drupals kjerne. Drupals modulære design tillater brukerskapte moduler og utseendemaler å utvide eller overstyre Drupals standard atferd uten å endre Drupal-kjernens kode.[23]

Moduler[rediger | rediger kilde]

Brukerskapte moduler tilbyr utvidet funksjonalitet som bildegallerier, tilpassede innholdstyper og innholdslister, WYSIWYG-behandlere, system for private meldinger, tredjeparts integrasjonsverktøy, med mer. Per februar 2014 lister Drupals nettsted over 25 500 fritt tilgjengelige brukerskapte moduler.[24]

Noen av de mest anvendte brukerskapte modulene inkluderer[25]:

  • Pathauto : Gjør det mulig å automatisk generere URL-alias for ulike innholdstyper
  • IMCE : Et opplastingsverktøy og fil-bibliotek som tillater oppretting av personlige kataloger og kvotesystem
  • Backup and Migrate : Et verktøy som forenkler prosesser som sikkerhetskopiering, gjenoppretting av Drupals database, og migrering fra et Drupal-nettsted til et annet

Distribusjoner[rediger | rediger kilde]

Tidligere måtte de som ønsket seg en typetilpasset installasjon av Drupal laste ned en forhånds-skreddersydd versjon separat fra Drupals offisielle kjerne. I dag benyttes det distribusjoner som ved installasjon av Drupals kjerne gjør det mulig å installere et nettsted eller applikasjon som er bygget med et bestemt formål.

Ved opprettelse av nye drupal-nettsider tilbyr distribusjoner en rekke fordeler ved at man ikke behøver å manuelt finne frem, laste ned og installere brukerskapte moduler og justere systemets innstillinger. Distribusjonene er samlinger av moduler, temaer, og tilhørende konfigurasjonsinnstillinger som forbereder Drupal for tilpasset drift. For eksempel kan en distribusjon konfigurere Drupal som en nettavis eller en nettbutikk.

Per juni 2014 lister Drupals offisielle nettsted 819 distribusjoner, deriblant OpenPublish,[26] Drupal Commons,[27] Open Atrium,[28] Managing News,[29] Tattler,[30] NodeStream,[31] Pressflow,[32] OpenPublic,[33] og COD (Conference Organizing Distribution) [34].

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Drupals politikk er å kunngjøre naturen til ethvert sikkerhetsproblem når en sikker versjon er tilgjengelig.[35][36]

Administratorer av Drupal-nettsider blir automatisk varslet om oppdateringer via modulen Update Status (Drupal 6.x) eller via Update Manager (Drupal 7.x).[37] Drupal vedlikeholder en epost-liste, en side med historikk over alle sikkerhetsmeldinger[38], en RSS-strøm[39], og en Twitter-kanal[40] med de seneste sikkerhetsanmodninger og relaterte nyheter.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Drupal.org har et stort fellesskap av brukere og utviklere som per juni 2014 utgjør mer enn 1 067 100 brukerkontoer og over 33 500 utviklerkontoer.[24]

To til tre ganger i året arrangeres det offisielle Drupalkonferanser, kalt «DrupalCon» (av engelsk Drupal Conference), en i Nord-Amerika om våren og en i Europa om høsten.[41] Antall deltakere på DrupalCon økte fra omtrent 500 fremmøtte i Szeged (Ungarn) i august 2008 til rundt 3000 mennesker i Chicago i mars 2011.[42][43] Den europeiske DrupalCon fant sist sted i august 2012 i den tyske byen München.[44]

Mindre arrangementer, kjent som «Drupal Camps», avholdes hele året over hele verden.

Det finnes en rekke aktive Drupal fora[45], epost-lister[46], IRC-kanaler[47], temagrupper og lokale grupper.[48]

Det finnes også over 30 nasjonale Drupal-samfunn som tilbyr språkspesifikk brukerstøtte[49], deriblant Drupal Norge.

Offisielle DrupalCon-arrangementer[rediger | rediger kilde]

Dato Land By Antall deltakere Offisielt nettsted
2015 Colombia Colombia Bogotá bogota2015.drupal.org
2014-09-2929. september 2014 (avsluttes 3. oktober 2014) Nederland Nederland Amsterdam amsterdam2014.drupal.org
2014-06-022. juni 2014 (avsluttet 6. juni 2014) USA USA Austin 3&503&3300&3 300> [50] austin2014.drupal.org
2013-09-2323. september 2013 (avsluttet 27. september 2013) Tsjekkia Tsjekkia Praha 3&503&1840&1 840 [51] prague2013.drupal.org
2013-05-2020. mai 2013 (avsluttet 24. mai 2013) USA USA Portland 3&503&3300&3 300> [52] portland2013.drupal.org
2013-02-066. februar 2013 (avsluttet 9. februar 2013) Australia Australia Sydney sydney2013.drupal.org
2012-12-066. desember 2012 Brasil Brasil São Paulo Avlyst [53] saopaulo2012.drupal.org
2012-08-2020. august 2012 (avsluttet 23. august 2012) Tyskland Tyskland München 3&503&1800&1 800 munich2012.drupal.org
2012-03-2020. mars 2012 (avsluttet 22. mars 2012) USA USA Denver 3&503&3081&3 081 denver2012.drupal.org
2011-08-2222. august 2011 (avsluttet 26. august 2011) England England London 3&503&1751&1 751 [53] london2011.drupal.org
2011-03-077. mars 2011 (avsluttet 10. mars 2011) USA USA Chicago 3&503&2912&2 912 [53] chicago2011.drupal.org
2010-08-2323. august 2010 (avsluttet 20-08-27) Danmark Danmark København 3&503&1200&1 200 [53] cph2010.drupal.org
2010-04-1919. april 2010 (avsluttet 21. april 2010) USA USA San Francisco 3&503&3000&3 000 [53] sf2010.drupal.org
2009-09-011. september 2009 (avsluttet 5. september 2009) Frankrike Frankrike Paris 3&502&850&850 [53] paris2009.drupalcon.org
2009-03-044. mars 2009 (avsluttet 7. april 2009) USA USA Washington, D.C. 3&503&1400&1 400 [53] dc2009.drupalcon.org
2008-08-2727. august 2008 (avsluttet 30. august 2008) Ungarn Ungarn Szeged 3&502&504&504 [53] szeged2008.drupalcon.org
2008-03-033. mars 2008 (avsluttet 6. mars 2008) USA USA Boston 3&502&864&864 [53] boston2008.drupalcon.org
2007-09-1919. september 2007 (avsluttet 22. september 2007) Spania Spania Barcelona 3&502&430&430 [53] barcelona2007.drupalcon.org
2007-03-2222. mars 2007 (avsluttet 23. mars 2007) USA USA Sunnyvale 3&502&300&300> [53] drupal.org/events/oscms2007/
2006-09-2222. september 2006 (avsluttet 23. september 2006) Belgia Belgia Brussel 3&502&150&150 [53] groups.drupal.org/drupalcon-brussels-2006/
2006-02-066. februar 2006 (avsluttet 11. februar 2006) Canada Canada Vancouver 3&502&150&150~ [53] drupal.org/node/46559/
2005-10-1717. oktober 2005 (avsluttet 21. oktober 2005) Nederland Nederland Amsterdam 3&502&100&100~ [53] drupal.org/conference-amsterdam-2005/
2005-08-011. august 2005 (avsluttet 8. august 2005) USA USA Portland 3&502&100&100> [53] drupal.org/conference-portland-2005/
2005-02-2424. februar 2005 (avsluttet 26. februar 2005) Belgia Belgia Antwerpen 3&501&50&50< [53] drupal.org/conference-antwerp-2005/

Drupalutvikling i Norge[rediger | rediger kilde]

Drupal blir også utviklet i Norge. Det offisielle norske nettstedet for Drupal Drupal Norge gir ut de offisielle norske språkfilene til programvaren og tilleggsmodulene. På nettstedet finnes også de 3 norske Drupal håndbøker, hvor de tilbyr Drupal brukerveiledninger på norsk, til nybakte og erfarne Drupaladministratorer, -brukere og -utviklere. Nettstedet tilbyr også hjelp og støtte til Drupal på norsk. I tillegg til disse funksjonalitetene, har Drupal Norge en katalog over Drupal-drevne nettsteder i Norge og en katalog over leverandører av Drupal i Norge. Drupal Norge er et brukerdrevet nettsted som lever på bidrag og innspill fra det norske Drupalmiljøet.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

2013[rediger | rediger kilde]

  • Critic's Choice Award 2013 : Best Free CMS[54]

2012[rediger | rediger kilde]

  • Infoworld Bossie Awards 2012 : The best open source applications[55]

2011[rediger | rediger kilde]

  • Infoworld Bossie Awards[56]

2010[rediger | rediger kilde]

  • Infoworld Bossie Awards[57]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Open Source CMS Hall of Fame (2. plass)[58]

2009[rediger | rediger kilde]

  • Webware 100[59]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Best PHP Open Source Content Management System[60]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Open Source CMS Hall of Fame[58]

2008[rediger | rediger kilde]

  • Webware 100[61]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Best Overall Open Source CMS[62]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Best PHP Open Source Content Management System[63]

2007[rediger | rediger kilde]

  • Webware 100[64]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Best Overall Open Source CMS[65]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Best PHP Open Source Content Management System (2. plass)[65]
  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Best Open Source Social Networking Content Management System (delt 2. plass)[66]

2006[rediger | rediger kilde]

  • Packt Publishing Open Source CMS Award : Best Overall Open Source CMS (2. plass)[67]

Eksempler på nettsider som bruker Drupal[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Drupal 7.x CHANGELOG.txt» (engelsk). drupal.org. 
  2. ^ a b «Licensing FAQ» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 1. juli 2011. 
  3. ^ «The Drupal overview» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 9. november 2012. 
  4. ^ a b «System requirements» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 7. mai 2012. 
  5. ^ «Usage of content management systems for websites». W3Techs. 9. november 2012. Besøkt 9. november 2012. 
  6. ^ «Drupal Usage Statistics». BuiltWith. 2. november 2012. Besøkt 9. november 2012. 
  7. ^ a b «Drupal CMS Benefits». Drupal.org. Besøkt 9. november 2012. 
  8. ^ «Choosing a Drupal version» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 6. juni 2012. 
  9. ^ a b «History» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 7. mai 2012. 
  10. ^ «Drupal Download Statistics» (engelsk). Dries Buytaert. 21. mai 2007. Besøkt 9. november 2012. 
  11. ^ «Drupal Download Statistics» (engelsk). Dries Buytaert. 2008. Besøkt 14. juli 2012. 
  12. ^ «Drupal project usage» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 17. februar 2014. 
  13. ^ «List of Nonprofit, NPO, NGO Websites Using Drupal» (engelsk). ENGINE Industries. 13. desember 2009. Besøkt 9. november 2012. 
  14. ^ «Drupal Sites» (engelsk). Dries Buytaert. Besøkt 6. juni 2012. 
  15. ^ «Drupal Sites» (engelsk). Andrey Pshenichny. Besøkt 6. juni 2012. 
  16. ^ «Open Source Awards Previous Winners» (engelsk). Packt Publishing. Besøkt 9. november 2012. 
  17. ^ «Drupal is a Webware 100 winner for the third year in a row» (engelsk). Drupal.org. 19. mai 2009. Besøkt 9. november 2012. 
  18. ^ «Core modules». 30. januar 2012. Besøkt 9. november 2012. 
  19. ^ «Multi-site how-tos including videos». Drupal.org. 4. mars 2012. Besøkt 9. november 2012. 
  20. ^ «User restrictions». Besøkt 9. november 2012. 
  21. ^ «Drupal core translation downloads». Besøkt 1. august 2013. 
  22. ^ «API reference». Besøkt 9. november 2012. 
  23. ^ «Never hack core». 29. august 2012. Besøkt 9. november 2012. 
  24. ^ a b «drupal.org, forsiden». Besøkt 18. februar 2014. 
  25. ^ «Project usage overview». Besøkt 9. november 2012. 
  26. ^ «OpenPublish». 
  27. ^ «Drupal Commons». 
  28. ^ «Open Atrium». 
  29. ^ «Managing News». 
  30. ^ «Tattler». 
  31. ^ «NodeStream». 
  32. ^ «Pressflow». 
  33. ^ «OpenPublic». 
  34. ^ «COD (Conference Organizing Distribution)». 
  35. ^ «Security announcement and release process» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 6. juni 2012. 
  36. ^ «How to report a security issue» (engelsk). Drupal.org. Besøkt 6. juni 2012. 
  37. ^ «Update manager (and Update status)» (engelsk). Drupal.org. 5. mai 2012. Besøkt 9. november 2012. 
  38. ^ «Security advisories» (engelsk). Drupal.org. 
  39. ^ «Security advisories» (engelsk). Drupal.org. 
  40. ^ «Drupal Security». Drupal.org. 
  41. ^ Jacob Redding (2. januar 2009). «Drupalcon NA 2010 and beyond» (engelsk). Besøkt 1. juli 2011. 
  42. ^ David Peterson (28. august 2008). «Attending Drupalcon 2008 – Szeged, Hungary» (engelsk). Sitepoint.com. Besøkt 1. juli 2011. 
  43. ^ Dries Buytaert (16. mars 2011). «DrupalCon Chicago wrapup» (engelsk). Besøkt 1. juli 2011. 
  44. ^ «Drupalcon Munich 2012» (engelsk). drupal.org. Besøkt 6. april 2012. 
  45. ^ Drupal.org forum
  46. ^ Drupal.org epost-lister
  47. ^ Drupal IRC-kanaler
  48. ^ Temagrupper og lokale grupper
  49. ^ Språkspesifikke Drupal-samfunn
  50. ^ «DrupalCon Austin 2014». Drupal.org. Besøkt 7. juni 2014. 
  51. ^ «DrupalCon Prague 2013». Drupal.org. Besøkt 7. juni 2014. 
  52. ^ «DrupalCon Portland». Drupal.org. Besøkt 10. august 2013. 
  53. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «DrupalCon». Drupal.org. Besøkt 10. november 2012. 
  54. ^ «2013 Critic's Choice Award for Best Free CMS» (engelsk). CMS Critic. 
  55. ^ «Bossie Awards 2012: The best open source applications» (engelsk). InfoWorld. 
  56. ^ «Bossie Awards 2011: The best open source applications» (engelsk). InfoWorld. 7. september 2011. Besøkt 6. juli 2012. 
  57. ^ «Bossie Awards 2010: The best open source applications» (engelsk). InfoWorld. 25. august 2010. Besøkt 6. juli 2012. 
  58. ^ a b «Open Source Awards Previous Winners» (engelsk). Packt Publishing. Besøkt 6. juli 2012. 
  59. ^ «Webware 100 winner: Drupal» (engelsk). CNET. 19. mai 2009. Besøkt 6. juli 2012. 
  60. ^ «Drupal wins 2009 Best Open Source PHP CMS» (engelsk). Packt Publishing. Besøkt 6. juli 2012. 
  61. ^ «Webware 100 winner: Drupal» (engelsk). CNET. 21. april 2008. Besøkt 6. juli 2012. 
  62. ^ Eric Brown (31. oktober 2008). «PacktPub 2008 Awards - Overall Best Open Source CMS Award» (engelsk). CMS Wire. Besøkt 6. juli 2012. 
  63. ^ «2008 Best PHP Based Open Source CMS Announced» (engelsk). Packt Publishing. 29. oktober 2008. Besøkt 6. juli 2012. 
  64. ^ «Webware 100 winners announced!» (engelsk). CNET. 18. juni 2007. Besøkt 6. juli 2012. 
  65. ^ a b «Drupal Wins Overall 2007 Open Source CMS Award» (engelsk). Packt Publishing. 2. november 2007. Besøkt 6. juli 2012. 
  66. ^ «2006 Open Source Content Management System Award Winner Announced» (engelsk). Packt Publishing. 14. november 2006. Besøkt 6. juli 2012. 
  67. ^ «2006 Open Source Content Management System Award Winner Announced» (engelsk). Packt Publishing. 14. november 2006. Besøkt 6. juli 2011. 
  68. ^ «Data.gov.uk — site redesign». Data.gov.uk Blogg. 19. august 2010. Besøkt 9. november 2012. 
  69. ^ «Under First Open-Source Prez Obama, White House Adopts Drupal, but at What Cost?». Fast Company. 25. oktober 2009. Besøkt 9. november 2012. 
  70. ^ «Thoughts on the Whitehouse.gov switch to Drupal». Oreilly. 25. oktober 2009. Besøkt 9. november 2012. 
  71. ^ «WhiteHouse.gov Goes Drupal [Updated]». TechPresident. 24. oktober 2009. Besøkt 9. november 2012. 
  72. ^ «The Economist.com data migration to Drupal». 1. oktober 2010. Besøkt 9. november 2012. 
  73. ^ «Drupal Portfolio— Diamond Jubilee». ComputerMinds. Besøkt 9. november 2012. 
  74. ^ «A new site for London». London.gov.uk. 13. februar 2010. Besøkt 9. november 2012. 
  75. ^ «Louvre using Drupal». Dries Buytaert. 1. desember 2011. Besøkt 10. november 2012. 
  76. ^ «The New Rutgers.edu — About Content Management Systems». Rutgers University. Besøkt 9. november 2012. 
  77. ^ «Tesla Motors using Drupal». Dries Buytaert. 8. februar 2011. Besøkt 10. november 2012. 
  78. ^ «Twitter Selects Acquia and Drupal to Power Developer Community Website». Acquia. 7. november 2011. Besøkt 9. november 2012. 
  79. ^ «The New Ubuntu Website». Matthew Nuzum. 14. mars 2007. Besøkt 9. november 2012. 
  80. ^ «Case Study: United Nations World Food Programme (WFP.org)». Phase2 Technology. Besøkt 9. november 2012. 
  81. ^ «World leaders using Drupal». Dries Buytaert. 14. februar 2011. Besøkt 10. november 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Butcher, Matt (2010). Drupal 7 Module Development. England: Birmingham: Packt Publishing. ISBN 978-1849511162. 
  • Byron, Angela; Berry, Addison; De Bondt, Bruno; (2012). Using Drupal. O'Reilly Media. ISBN 978-1449390525. 
  • Madel, Kurt (2012). Drupal 7 Development by Example Beginner's Guide. Packt Publishing. ISBN 978-1849516808. 
  • Mercer, David (2010). Drupal 7 : Create and operate any type of website quickly and efficiently. Packt Publishing. ISBN 978-1849512862. 
  • Novillo Requena, Juan Pablo (2012). Drush User's Guide. Packt Publishing. ISBN 978-1849517980. 
  • Pol, Kristen (2012). Drupal 7 Multilingual Sites. England: Birmingham: Packt Publishing. ISBN 978-1849518185. 
  • Stovall, Tom (2012). Drupal 7 Mobile Web Development Beginner's Guide. Packt Publishing. ISBN 978-1849515627. 
  • Travis, Brian (2011). Pro Drupal 7 for Windows Developers. Berkeley: Apress. ISBN 978-1430231530. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Drupal – bilder, video eller lyd