Smalltalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Smalltalk er et objektorientert, dynamisk typet, reflektivt programmeringsspråk av Alan Kay, Dan Ingalls, Ted Kaehler, Adele Goldberg m.fl. fra Xerox PARC fra 70-tallet. Språket er hovedsakelig inspirert av Sketchpad og Simula, men også fra LISP når det gjelder å tilby et integrert utviklingsmiljø, samt i det at det i hovedsak er skrevet i seg selv og dermed er lett utvid- og modifiserbart. Den mest kjente Smalltalk-utgaven er Smalltalk-80 som "dalte ned fra elfenbenstårnet" i august 1981-numret av Byte; en ANSI-standard for Smalltalk ble godkjent i 1998[1].

Historikk[rediger | rediger kilde]

Smalltalk-71, Smalltalk-72, Smalltalk-76

Smalltalk i Norge[rediger | rediger kilde]

Trygve Reenskaug, Senter for Industriforskning (SI) Model-view-controller (MVC)

CSCs norskutviklede, globale produkt for reassuranse, SICS/nt, er skrevet i Smalltalk (IBM VisualAge for Smalltalk). I følge IBM er SICS/nt det største produktet i verden skrevet i Smalltalk.

GeoKnowledges RRV programvare, GeoX, er skrevet i Smalltalk.

Semantikk og syntaks[rediger | rediger kilde]

Smalltalks semantikk kan (siden Smalltalk-80) kort oppsummeres ved at alt er objekter. Enhver entitet man arbeider med er et objekt som er en instans av en klasse. (Dette gjelder også klassene selv, som er instanser av spesialiserte underklasser av klassen Class.) Det finnes ikke noe klart skille mellom program og utviklingsmiljø; typisk er verktøyene man utvikler i også representert ved objekter som bor i samme verden som objektene man selv definerer og lager.

Som hovedregel fungerer variabler som referanser til objekter heller enn til stykker av minnet; unntak gjelder for grunnleggende objekter som hel- eller flyttall, booleske størrelser og karakterer. Smalltalk har automatisk søppelsamling: når det ikke lenger finnes noen referanse til et objekt, vil minnet det opptok bli frigjort.

All interaksjon mellom objekter foregår via sending av meldinger. Når et objekt mottar en melding, finner det frem til den metoden som implementerer hvordan det skal reagere på meldingen, utfører det metoden angir, og returnerer et objekt som svar.

Smalltalks syntaks er meget enkel. Hver melding kan ha én av tre former (fet skrift og kursiv er kun brukt for å tydeliggjøre delene av en melding):

   objekt melding

Meldingen melding sendes til objektet objekt. Et eksempel kan være mainWindow close.

   objekt operatormelding argument

Meldingen operatormelding sendes til objektet objekt. Denne syntaksen brukes først og fremst for regneoperasjoner og lignende – kun visse tegn kan brukes i en slik melding. Et eksempel er 2 + 3, som sender meldingen + til objektet (heltallet) 2 med argumentet 3. Klassen som 2 er en instans av implementerer en metode + som returnerer summen av mottakeren og argumentet.

   objekt melding: argument
   objekt meldingDel1: argument del2: argument2
   objekt meldingDel1: argument del2: argument2 del3: argument3
   osv.

Dette er måten man normalt sender en melding med ett eller flere argumenter. I det siste tilfellet mottar f.eks. objektet objekt meldingen meldingDel1:del2:del3: med tre argumenter. "Hello World"-eksemplet nedenfor viser en slik melding med ett argument; et eksempel med tre argumenter kan være

account processInvoice: inv1 vatPolicy: self foodPolicy logTo: logFile.

Prioritering av meldinger er rent syntaksbasert, og følger rekkefølgen meldingsformene er angitt i ovenfor. Innen hver meldingsform er prioriteten alltid fra venstre mot høyre – dette kan virke forvirrende på dem som er vant til andre språk, siden det f.eks. impliserer at 2 + 3 * 5 evaluerer til 25, ikke 17.

Smalltalk har kun fem reserverte ord. Disse er self (referanse til objektet selv), super (referanse til objektet selv som om det var en instans av sin umiddelbare overklasse), true (boolesk sannhet, referanse til den eneste instansen av klassen True), false (boolesk falskhet, referanse til den eneste instansen av klassen False) og nil ("ingen verdi", referanse til den eneste instansen av klassen UndefinedObject).

Hello World eksempel[rediger | rediger kilde]

   Transcript show: 'Hello, world!'.

Meldingen "show" sendes til klassen "Transcript" med teksten "Hello, world!" som argument. Aktivering av "show"-metoden fører så til at teksten blir vist i transcript/konsoll-vinduet. (PS Du må ha systemvinduet "Transcript" åpent for å se resultatet av eksekvering av dette eksemplet.)

Smalltalk-varianter[rediger | rediger kilde]

Smalltalk/V

VisualAge Smalltalk fra IBM

VisualWorks fra Cincom Systems.

Squeak

Dolphin Smalltalk (for Windows), fra Object Arts

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [http://webstore.ansi.org/RecordDetail.aspx?sku=ANSI+INCITS+319-1998+(R2007) ANSI INCITS 319-1998 (R2007) "Information Technology - Programming Languages - Smalltalk", approved on May 19, 1998