Masseutryddelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Protester mot den pågående masseutryddelsen på kloden vår.

Masseutryddelse er et begrep som refererer til tider og hendelser som har ført til at store deler av livet på kloden vår har blitt utryddet. Slike hendelser har skjedd mange ganger, men fem av dem skiller seg ut som spesielt dramatiske, og den mest kjente av disse er trolig den som førte til utryddelsen av dinosaurene, for omkring 65 millioner år siden. Noen mener også, at kloden vår opplever den 6. store masseutryddelsen i øyeblikket.[1][2][3].

I 2016 hevdet Ivar Myklebust (direktør i Artsdatabanken) og Hans K. Stenøien (professor ved NTNU-Vitenskapsmuseet) at, verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig, og at, dette kan ha dramatiske konsekvenser for naturens evne til å forsyne menneskeheten med livsnødvendige goder og tjenester, i en kronikk på forskning.no.[4]

Perioder[rediger | rediger kilde]

Det er påvist fem tidligere store masseutryddelser på kloden vår, i tillegg til et ukjent antall mindre hendelser. Den mest kjente av disse førte til dinosaurenes tilintetgjørelse for omkring 65 millioner år siden, i tidsrommet mellom kritt og paleogen. Palaeontologene oppdager utryddelser når en art forsvinner fra de fossile bevisene globalt. Palaeontologen Rolf Schmidt har i så måte uttalt:[5]

Vi vet ikke alltid hva som forårsaket det, men i de fleste tilfeller har det noe med hurtige klimaendringer å gjøre.

Rolf Schmidt, palaeontolog

ca. 440 millioner år siden[rediger | rediger kilde]

Kambrium-ordovicium-masseutryddelsen markerer overgangen mellom kambrium og ordovicium og varte i cirka 500 000 år. Hendelsen utryddet nesten 86 prosent av alle havdyrarter og skyldtes trolig et massivt oksygentap.[6]

ca. 251 millioner år siden[rediger | rediger kilde]

Perm-trias-utryddelsen er sannsynligvis den største masseutryddelsen noensinne. Svært mange dyrearter, kanskje 90 % av alle marine arter og 70 % av alle landarter deriblant trilobittene, ble utryddet. Ny forskning[hvilken?] viser at denne hendelsen skjedde meget raskt og medførte en kortvarig, men kraftig nedgang i marint plankton. Masseutryddelsen skjedde på under 50 000 år, og trolig under 10 000 år. Blant de mulige forklaringene er nedslag av en stor asteroide, en kortvarig strålestorm fra en supernova eller en periode med flere vulkanske utbrudd av typen flombasalt i Sibir med dannelsen av De sibirske trappene. En kombinasjon er også mulig, den såkalte «Mordet på Orientekspressen-teorien».[7]

ca. 200 millioner år siden[rediger | rediger kilde]

I trias-jura-masseutryddelsen ble omkring 50% av alle arter utryddet, årsaken er ukjent. I Tsjad i Afrika er det funnet en serie med meteorittkratre som ser ut til å være fra denne tiden, men de kan ikke knyttes til utdøingen. Imidlertid begynte superkontinentet Pangea å sprekke opp på den tiden, noe som første til stor vulkansk aktivitet og store utslipp av metangass, som kan ha ført til enorme klimaendringer. Noen regner derfor med, at masseutryddelsen kan ha vært et resultat av en lengre biologisk krise.[7]

ca. 65 millioner år siden[rediger | rediger kilde]

Kritt-paleogen-utryddelsen er én av de mest fryktelige katastrofene. En middels stor asteroide slo inn i Yucatanhalvøya (Chicxulubkrateret), i det som nå er Mexico. I løpet av få minutter var hele det nordamerikanske kontinent oppslukt av en enorm ildstorm. Støv og aske skygget for solen i flere år, og ingen livsformer på jorden slapp umerket fra katastrofen. Mange arter, blant annet dinosaurene, forsvant for alltid. I havet døde nær 90 prosent av de kjente planktoniske kalkalgene ut, mens kalkflagellatene (gulalger) ble sterkt redusert. Årsaken til at dinosaurene ikke overlevde har trolig sammenheng med at de var vekselvarme dyr som avhengige av sollys (varme) for å kunne opprettholde de metabolistiske funksjonene, så når støvskyene dekket for solens energi var det nesten bare de jevnvarme pattedyrene og deler av det marine livet som overlevde.[7] Men det er også verdt å merke seg, at så å si samtidig som denne kometen traff jorden, var det også en serie vulkanske flombasalt-utbrudd i Deccan i India.[8] Restene av disse utbruddene heter De Deccanske trappene, og kan også vært med på å bidra til denne masseutryddelsen.[8] Det samlede lavautbruddet hadde et volum på mere enn 250 000 km3,[9] mens arealet etter lavaen var på 1–2 millioner km2.[9] Til sammenligning er Europas areal på litt under 10 millioner km2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NatGeo (udatert) Mass Extinctions. National Geographic, besøkt 2018-07-08
  2. ^ Paul R Ehrlich (2017) You don’t need a scientist to know what’s causing the sixth mass extinction. The Guardian, 11 Jul 2017. Besøkt 2018-07-08
  3. ^ Tilman, D., Clark, M., Williams, D. R., Kimmel, K., Polasky, S., & Packer, C. (2017). Future threats to biodiversity and pathways to their prevention. Nature, 546(7656), 73. doi:10.1038/nature22900
  4. ^ Ivar Myklebust og Hans K. Stenøien (August 12. 2016) Kronikk: Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. forskning.no. Besøkt 2018-07-08
  5. ^ Viviane Richter (2018) The big five mass extinctions Arkivert 17. mai 2019 hos Wayback Machine.. Cosmos, the science og everything. Besøkt 2018-07-08
  6. ^ Hammarlund, E. U., Dahl, T. W., Harper, D. A., Bond, D. P., Nielsen, A. T., Bjerrum, C. J., ... & Canfield, D. E. (2012). A sulfidic driver for the end-Ordovician mass extinction. Earth and Planetary Science Letters, 331, 128-139. https://doi.org/10.1016/j.epsl.2012.02.024
  7. ^ a b c Nakrem, Hans. (2018, 8. januar). Utryddelse. I Store norske leksikon. Hentet 8. juli 2018 fra https://snl.no/utryddelse.
  8. ^ a b Sen (2001) & s. 409.
  9. ^ a b Sen (2001) & s. 417.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]