Landlevende virveldyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Landlevende virveldyr | |
|---|---|
 Skilpadde |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Tetrapoda |
| Norsk(e) navn: | landlevende virveldyr, firefotinger, terrestriske virveldyr |
| Hører til: | kjevemunner, virveldyr, ryggstrengdyr |
| Antall arter: | 25 000 |
| Habitat: | terrestrisk, limnisk og marint |
| Utbredelse: | alle verdensdeler |
| Delgrupper: | |
Landlevende virveldyr, firefotinger eller tetrapoder (Tetrapoda, av gresk tetra podes - fire føtter) er betegnelsen på de virveldyr som er tilpasset til et liv på land og deres etterkommere. De har føtter (derav navnet), ikke finner, og de puster med lunger, i alle fall som voksne.
Innhold |
[rediger] Fellestrekk
Blant fellestrekkene for de landlevende virveldyrene er for det første mange egenskaper som har å gjøre med livet på land:
- fire bein med føtter og fem tær,
- hud som består av lærhud pluss en overhud av døde hudceller av keratin,
- et luftrør og en forstørret lunge og et sirkulasjonssystem med et hjerte som pumper blod til lungene,
- urinblære,
- øyelokk,
- øre tilpasset å fange opp lydbølger i luft.
[rediger] Utviklingen av øre
Videre skjedde det en del evolusjonære endringer i mellomøret, som var nødvendig for å kunne oppfange lydbølger i luft.
- søylebeinet (kalles stigbøyle hos pattedyr) gikk over fra feste kjevent til kraniet til å forbinde gjellelokket (trommehinnen) til det indre øret,
- trommehinnen (dannet av en del av fiskenes gjellelokk),
- det ovale vindu (en forbindelse mellom det indre og mellomøret),
- øretrompeten (forbindelsen mellom mellomøret og svelget, homolog til fiskenes sprøytehull).
De er også utstyrt med choaner (indre neseåpninger). Et trekk ingen andre virveldyr et utstyrt med, selv om lungefiskene har utviklet lignende strukturer. Disse mangler imidlertid tårekanal. Slimålenes ene neseåpning åpner seg inn i munnhulen, og havmusenes nesespalter er i stand til å lede vann inn i munnen, men dette er eksempler på analog utvikling der like trekk er utviklet separat i forskjellige grupper, og har ingenting med choanene hos tetrapoder å gjøre.
[rediger] Utvikling av hjerte og det lille kretsløp
Til slutt skjedde også delingen av hjertets opprinnelig enkelte forkammer i to forkamre i de landlevende virveldyrenes stamart. Denne delingen av forkammeret skyldes at lunger stadig ble viktigere etterhvert som de tidlige tetrapodene tilbrakte mer tid på land. En egen lungevene fraktet oksygenrikt blod fra lungene/svømmeblæra til et «ekstra» forkammer. Dette forkammeret pumper det oksygenrike inn i hovedkammeret.
[rediger] Grupper med tilbakedannede egenskaper
Enkelte grupper landlevende virveldyr mangler en eller flere av disse egenskapene. Slanger, ormepadder og hvaler er uten bein, kivier har bare to lemmer (mangler vinger) og broøglen er uten trommehinne. Dette skyldes at at disse gruppene har mistet disse egenskapene gjennom evolusjonære tap. For hvaler og slangers del skyldes dette at de har vendt tilbake til havet (og slanger opp på land igjen). Disse gruppene stammer likevel dyr som har hatt de respektive egenskapene.
[rediger] Tetrapodenes evolusjon
Overgangen fra vann (sannsynligvis ferskvann) til land fant sted i devon (for ca. 350 millioner år siden). Den gang sto havnivået høyere enn i dag, og store deler av kontinentene var oversvømmet med grunne hav, brakkvannsumper og store elveleiesystemer. Tetrapodene utviklet seg fra kjøttfinnefisker som levde i disse grunne områdene.
Lungene utviklet seg fra svømmeblæren. Primitive beinfisk har en åpning fra svelget til svømmeblæren, og kan bruke den som lunger på samme måte som lungefisk. Beina utviklet seg fra bryst- og bukfinnene. De første tetrapodene levde på grunt vann og var ganske flatbygde. De bruke de kraftige kvastfinnene til å ta seg over grunner eller å dra seg opp på land etter mat. Etterhvert utviklet de evnen til å leve større deler av livet på land. Den felles stamarten for de landlevende virveldyr lignet mest på dagens amfibier, og la egg som klekket til rumpetroll med gjeller. De var altså fortsatt avhengig av vannet for egglegging og fosterutvikling.
Disse tidlige panserpaddene gav i Karbon opphav til urreptilene, som igjen gav opphav til de øvrige nålevende tetrapodene (krypdyr, fugler og pattedyr). Panserpaddene overlevde langt inn i Mesozoicum, og i Trias gav de opphav til de moderne amfibiene (Lissamphibia).
Tetrapoda
`-Panserpadder | `-Moderne amfibier (Lissamphibia) `-Urreptiler
Om vi bare regner med de nålevende gruppene, er amfibiene søstergruppen til de resterende landlevende virveldyrene (amnioter).
