Ediacara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tidsur hvor ediacara (grønn skrift) er markert som den siste perioden av neoproterozoikum (lys blått). Tall angir antall millioner år før nåtid.

Ediacara er en geologisk tidsperiode (oppkalt etter Ediacara Hills i Australia) som utgjør den siste perioden i den neoproterozoiske æra innenfor fanerozoikum, for 635 - 542 millioner år siden. Avslutningen av denne perioden markerer samtidig overgangen til kambrium og den paleozoiske æra. Ediacaras status som offisiell betegnelse for en geologisk periode ble ratifisert i mars 2004 av International Union of Geological Sciences (IUGS) og ble offentliggjort 13. mai 2004; dette var den første nye deklarasjon av en geologisk periode på 120 år.[1],[2] Klippeformasjonene i Flinders Ranges i Sør-Australia fungerer som referanse. Perioden overlapper stort sett den såkalte Vendia-perioden, et navn som tidligere ble foreslått i Russland.

Ediacaras begynnelse[rediger | rediger kilde]

Selv om det forekommer fossiler i lag fra perioden, er den usedvanlig i forhold til senere perioder, siden formasjonens basis ikke er definert ut fra forandringer i sammensetningen av det fossile funnmaterialet. Basis er i stedet definert ved overgangen til et særlig karbonatrikt klippelag, som kalles «kappekarbonat» ettersom det dekker istidsavleiringer og dermed er en indikasjon på en plutselig klimaforandring ved avslutningen av en istid. Denne klippen er karakterisert av en usedvanlig mangel på 13C, og den anses av flere forskere for å være et globalt fenomen, selv om om det stadig er et kontroversielt synspunkt.

Datering[rediger | rediger kilde]

Det har ikke vært mulig å datere den sekvensen som omfatter lag fra Ediacara i South Australia. Avleiringene er derfor estimert til å være dannet for mellom 635 og 542 millioner år siden ut fra korrelasjoner til lignende formasjoner andre steder i verden, hvor datering har vært mulig. Datering av basislinjen til 635 millioner år er basert på en måling av uran-bly innholdet på en namibisk klippeformasjon.[3] Ved denne dateringen er det forutsatt at avleiringen av «kappekarbonat» skjedde samtidig over hele verden og at det er det korrekte karbonatlaget som har blitt korrelert med den australske formasjonen. Dette er stadig omstridt, da en lignende datering foretatt av istidsklipper på Tasmania, som av noen forskere har blitt assosiert med perioden like før Ediacara, viste en alder på 580 millioner år.[4] Toppen av avleiringen er vanligvis anerkjent som grensen til kambrium.[2]

Fauna[rediger | rediger kilde]

Se også: Faunaen i ediacara

Mengden av fossile organismer fra Ediacara er i forhold til de påfølgende periodene meget sparsomme, sannsynligvis fordi ingen dyr ennå hadde utviklet harde deler, som skjeletter og skall, som oftest forstenines. De eldste eksemplene på flercellede organismer stammer riktignok fra Ediacara, men av de eksemplarene som er funnet er det kun et fåtall som viser tegn til å være relatert til de dyregruppene som er kjent fra den Kambriske eksplosjon. Mer enn 100 forskjellige typer er hittil blitt beskrevet, og mange av disse har blitt plassert i sin egen rekke. Noen av de best kjente er: Arkarua, Charnia, Dickinsonia, Ediacaria, Marywadea, Onega, Pteridinium og Yorgia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knoll, A.H.; Walter, M.R., Narbonne, G.M., Christie-blick, N. (2004). «A new period for the geologic time scale». Science(Washington), 305 (5684), s. 621-622. 
  2. ^ a b Ogg, J.G. (2004). «Status of Divisions of the International Geologic Time Scale». Lethaia, 37 (2), s. 183-199. Besøkt 5. mai 2007. 
  3. ^ Hoffmann, K.H.; Condon, D.J., Bowring, S.A., Crowley, J.L. (1. september 2004). «U-Pb zircon date from the Neoproterozoic Ghaub Formation, Namibia: Constraints on Marinoan glaciation». Geology, 32 (9), s. 817-820. doi:10.1130/G20519.1. 
  4. ^ Calver, C.R.; Black, L.P., Everard, J.L., Seymour, D.B. (1. oktober 2004). «U-Pb zircon age constraints on late Neoproterozoic glaciation in Tasmania». Geology, 32 (10), s. 893-896. doi:10.1130/G20713.1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]