Paleogeografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Paleogeografi er læren om geografiske forhold i tidligere geologiske perioder. Ordet er laget fra geografi ved å sette til forstavelsen paleo, fra gresk palaios = gammel.

Begrepet brukes i hovedsak om studiet av forhenværende landformer, selv om det også kan omfatte andre geografiske aspekt. Avgrenset til studiet av landformer er begrepet ekvivalent med paleogeomorfologi, fra geomorfologi.

Kontinentaldrift forårsaker kontinuerlige endringer i form og utstrekning på hav og kontinenter, studert i fagfeltet platetektonikk. Endringer i klimaforhold vil kunne føre med seg forandringer i det globale havnivået og også påvirke landskapsformene på mange andre måter. Vulkanisme kan føre til voldsomme og plutselige endringer i landskapet. Geologiske prosesser som landheving og sedimentasjon kan bygge nye landskapsformer, mens erosjon vil virke nedbrytende.

Studiet av paleogeografi spiller en viktig rolle både i geologi og i geofysikk. I oljeleting er paleogeografi viktig både for å lokalisere potensielle kildebergarter og potensielle oljereservoar. I oljeutvinning brukes paleogeografi for å kartlegge strømningsegenskaper til bergartene i reservoaret.

Forstavelsen paleo brukes ofte i ulike sammensetninger for å omtale forhenværende landskapsformer. Eksempel på dette er paleo-elveterasser, paleo-strandlinje og paleo-landskap.


Se også[rediger | rediger kilde]