Neogen
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning |
||
| Neogen | 0 Slam |
|
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein |
||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein 251 |
|
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) |
|
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) |
||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein |
||
Neogen, tidligere kjent som kvartær, er en den geologiske perioden vi lever i. Den regnes sammen med paleogen til jordens nytid. Neogen begynte for 23.03 ± 0.05 millioner år siden. I noen systemet varer neogen til i dag, i andre avsluttes den for 2.588.000 (2,6 millioner) år siden, i overgangen til kvartær.[1] Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Hvorvidt kvartær skal regnes som en selvstendig periode løsrevet fra neogen er fortsatt ikke fastsatt.[2]
Innhold |
Epoker [rediger]
Epokene som neogen deles i, er miocen, pliocen, pleistocen og holocen. De respektive skillene går ved hhv. 5 330 000, 1 810 000 og 11 500 år før nåtiden.
Tektonikk [rediger]
I den alpidiske fjellkjedefoldingen, som fortsatt vedvarer og som er en konsekvens av det afrikanske skjoldets drift mot det europeiske, ble og blir Alpene til et høyfjell. Også Himalayas dannelse fortsatte inn i neogen og vedvarer i dag. Årsaken i dette tilfellet er Indias driftbevegelse mot Asia.
Bergarter [rediger]
De fleste av dagens leire-, sand-, grus-, moreneavleiringer og andre løsmasser er dannet i løpet av neogen.
Klima [rediger]
Klimaet har variert sterkt i neogen, men har generelt vært kaldere enn i de forutgående periodene. Mens Antarktis trolig har vært isdekt gjennom hele neogen, inntraff de første nedisninger på den nordlige halvkula for ca. 2,5 millioner år siden. Siden da har den nordlige halvkula hatt en serie på 30–40 istider med ca. 100 000 års mellomrom, både på det nordamerikanske og det eurasiske kontinent.
Planteliv [rediger]
I begynnelsen av neogen forsvant mye av de store løvskogene som hadde preget paleogen, og ble erstattet av åpne sletter. Gress spredte seg til disse områdene og ble en dominerende gruppe. Prærier og gressdekkede stepper med sine særegne dyregrupper er biomer som først ble etablert i neogen. Disse områdene utgjør i dag de største terrestriske biomene på jorda. Det er i dag i det hele tatt vanskelig å finne områder der det gror planter hvor ikke også gress inngår i vegetasjonen.
Plantelivet eller lignet i det store og hele på dagens. På grunn av klimavariasjonene varierte vegetasjonen imidlertid mye, fra tundra til regnskog med de plantegrupper man forventer å finne slike steder.
Dyreliv [rediger]
Med etableringen av de store gresslettene dukket det opp mange grupper som var tilpasset denne kosten, blant annet antiloper. Klovdyr erstattet upartåede i mange områder, og mange av de gamle hovdyrgruppene forsvant. Mer moderne hester med høye tannkroner for å tygge gress, dukket opp.
De første mennesker opptrådte i denne perioden.
Referanser og kilder [rediger]
- ^ F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press PDF
- ^ Se Clague et al. (2006): "Open Letter by INQUA Executive Committee" Quaternary Perspective, the INQUA Newsletter International Union for Quaternary Research 16(1)
- Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
- Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Neogene – bilder, video eller lyd |
- Palaeos.com – «The Neogene».
|
|||||||
