Jiaxiang (hjemstavn)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jiaxiang (tradisjonell kinesisk: 家鄉, forenklet kinesisk: 家乡, pinyin: Jiāxiāng) er et kinesisk begrep som sikter til en persons hjemstavn. Det dreier seg da om det sted ens forfedre (på mannssiden) stammer fra, som godt kan være helt forskjellig fra ens eget føde- eller oppvekststed.

En persons jiaxiang er et heller vagt konsept, og kan forstås som fødestedet til enhver fritt valgt av personens forfedre i farslinjen. Su Shi satte en grense ved fem generasjoner, slik at det viser til vedkommendes tippoldefars fødested. Men det kan også forstås som det sted der ens slektsnavn stammer fra eller først ble vanlig. I Alminnelighet forstår folk sin jiaxiang som det sted som deres egen far oppfatter som sin jiaxiang. I praksis innmebærer det at sted som nevnes, er det sted der en patrilineær forfader som ble født tidlig på 1900-tallet ble født – det var omkring fra den tid at myndighetene systematisk innhentet slik informasjon fra borgerne.

Man kan definere stedet snevert (landsbynivå) eller videre (storkommunenivå, eller prefekturnivå), alt etter hvor meget informasjon om sitt opphav man er i besittelse av. Ordet 乡 xiang peker mot dagens kommunenivå.

I kinesisk kultur er jiaxiang svært viktig. Det skyldes blant annet at folk flest var fra landet og gjerne var knyttet i generasjoner til det landet slekten dyrket. Det består gjerne sterke lojalitetsbånd mellom folk med samme jiaxiang, og blant utenlandskinesere er det vanligere at hjemstavnsforeninger tar utgangspunkt i personenes jiaxiang enn er organisert etter hvor personen selv måtte være født eller oppvokst.

I kantonesisk er det tilsvarende hjemstavnsbegrepet Heung haa (forenklet kinesisk: 乡下; tradisjonell kinesisk: 鄉下; pinyin: Xiāngxià; jyutping: Héung hǎa; mindong: Ssjóng ngǎa).