Song Qingling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Song Qingling, 1920

Song Qingling eller Soong Ching-ling (kinesisk: 宋庆龄, pinyin: Sòng Qìnglíng, født 27. januar 1893 i Kunshan i Jiangsu i Kina, død 29. mai 1981 i Beijing) var en av de tre Soongsøstrene hvis ektemenn alle var blant Kinas viktigste ledere på 1900-tallet. Som Madame Sun Yat-sen beskrives hun som den som elsket Kina. Hennes døpenavn var Rosamond.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Song Qingling, 1937

Song Qingling var datter av den velstående forretningsmann og misjonær Charlie Soong. Hun fikk sin skolegang i Shanghai og ved Wesleyan College i Macon i Georgia i USA.

Bryllupsbilde Sun-Song

Etter hans skilsmisse fra Lu Muzhen giftet hun seg den 25. oktober 1915 i Japan med Sun Yat-sen. Qinglings foreldre var sterkt i mot dette ekteskapet, særlig fordi dr. Sun var 26 år eldre enn henne.

Etter Suns død i 1925 ble hun i 1926 innvalgt i Kuomintangs sentrale eksekutivkomite. Likevel trådte hun etter at kommunistene var blitt utdrevet av partiet ut av Kuomintang, og reiste i eksil i 1927 til Moskva.

Skjønt hun forsonte seg med Kuomintang under Den annen kinesisk-japanske krig (1937–1945), stod hun under den kinesiske borgerkrigkommunistenes side. Hun trådte imidlertid ikke inn i kommunistpartiet.

I 1939 grunnla hun China Welfare Institute (opprinnelig China Defense League) i Hongkong.

Fra 1949 bygde hun opp magasinet China Today (opprinnelig China Reconstructs) med støtte fra Israel Epstein. Dette tidsskriftet utkom på seks språk (kinesisk, engelsk, fransk, tysk, arabisk og spansk).

Medal of the USSR-1953. CPA 1717.jpg
Stalins fredspris
1951

Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble hun folkerepublikkens visepresident, formann for Det kinesisk-sovjetiske vennskapsforbund, og ærespresident for All-China Women's Federation. I 1951 mottok hun Stalin-fredsprisen, og i 1953 ble en samling av hennes verker utgitt under navnet Kampen for det nye Kina. Fra 1968 til 1972 var hun statsoverhode sammen med Dong Biwu.

Ærespresident: Den 16. mai 1981, to uker før sin død, ble hun opptatt i Det kinesiske kommunistparti og utnevnt til ærespresident for Folkerepublikken Kina.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ye Jianying (statsoverhode) 
Ærespresident for Folkerepublikken Kina
Etterfølger:
 Ye Jianying (statsoverhode)