Song Qingling
Song Qingling eller Soong Ching-ling (kinesisk: 宋庆龄, pinyin: Sòng Qìnglíng, født 27. januar 1893 i Kunshan i Jiangsu i Kina, død 29. mai 1981 i Beijing) var en av de tre Soongsøstrene hvis ektemenn alle var blant Kinas viktigste ledere på 1900-tallet. Som Madame Sun Yat-sen beskrives hun som den som elsket Kina. Hennes døpenavn var Rosamond.
Levned[rediger]
Song Qingling var datter av den velstående forretningsmann og misjonær Charlie Soong. Hun fikk sin skolegang i Shanghai og ved Wesleyan College i Macon i Georgia i USA.
Etter hans skilsmisse fra Lu Muzhen giftet hun seg den 25. oktober 1915 i Japan med Sun Yat-sen. Qinglings foreldre var sterkt i mot dette ekteskapet, særlig fordi dr. Sun var 26 år eldre enn henne.
Etter Suns død i 1925 ble hun i 1926 innvalgt i Kuomintangs sentrale eksekutivkomite. Likevel trådte hun etter at kommunistene var blitt utdrevet av partiet ut av Kuomintang, og reiste i eksil i 1927 til Moskva.
Skjønt hun forsonte seg med Kuomintang under Den annen kinesisk-japanske krig (1937–1945), stod hun under den kinesiske borgerkrig på kommunistenes side. Hun trådte imidlertid ikke inn i kommunistpartiet.
I 1939 grunnla hun China Welfare Institute (opprinnelig China Defense League) i Hongkong.
Fra 1949 bygde hun opp magasinet China Today (opprinnelig China Reconstructs) med støtte fra Israel Epstein. Dette tidsskriftet utkom på seks språk (kinesisk, engelsk, fransk, tysk, arabisk og spansk).
 |
| Stalins fredspris 1951 |
Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble hun folkerepublikkens visepresident, formann for Det kinesisk-sovjetiske vennskapsforbund, og ærespresident for All-China Women's Federation. I 1951 mottok hun Stalin-fredsprisen, og i 1953 ble en samling av hennes verker utgitt under navnet Kampen for det nye Kina. Fra 1968 til 1972 var hun statsoverhode sammen med Dong Biwu.
Ærespresident: Den 16. mai 1981, to uker før sin død, ble hun opptatt i Det kinesiske kommunistparti og utnevnt til ærespresident for Folkerepublikken Kina.
Litteratur[rediger]
- Jung Chang og Jon Halliday: Madame Sun Yat-Sen: Soong Ching-Ling, London:Penguin 1986, ISBN 0-14-008455-X
- Sterling Seagrave: The Soong Dynasty, 1996, Corgi Books, ISBN 0-552-14108-9
- Israel Epstein: Woman in World History: The Life and Times of Soong Ching-ling: 1993, China Intercontinental Press, ISBN 7-80005-161-7.
- Donald W. Klein og Anne B. Clark: Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921-1965, Harvard East Asian Series, 0073-0491 ; 57. Cambridge, Mass. 1971. ISBN 0-674-07410-6
Eksterne lenker[rediger]
- http://www.wuta.com/Wuta/soong.html Soong Ching Ling-stiftelsen.
- http://www.china.org.cn/english/features/beijing/31048.htm Song Qinglings tidligere residens.
- http://www.shsoong-chingling.com Presidentens offisielle hjemmeside.
- http://english.cwi.org.cn/ China Welfare Institute.
| Forgjenger: Ye Jianying (statsoverhode) |
Ærespresident for Folkerepublikken Kina |
Etterfølger: Ye Jianying (statsoverhode) |
