Shintoisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shintoismen er den tradisjonelle religionen i Japan og har rundt 100 millioner tilhengere. Shinto betyr «gudenes vei» eller «åndenes vei».
Shintoismen har samtidig mange elementer som er kommet til etter påvirkning fra andre asiatiske religioner og filosofier. Det er også en stilart i arkitekturen.
Innhold |
[rediger] Gudebegrepet kami
Kamier er forfedreånder, men kan også være dyreånder og en slags guddommer. For en kami er et opphøyd vesen som spenner fra gudefigurer til vesener med attraktive verdier og egenskaper.
Kamiene tilbes som mi-tama, dvs. ånder som holder til i altrene, som er sentrale for religionen. Det finnes mange spesielle typer af kami, f.eks. Ujigami, slektsånder, eller Kunidama som er en provins eller et områdes ånd.
Kamier kan inndeles i to hovedgrupper: Naturånder og opphøyde vesener (primært mennesker), som igjen kan inndeles i tre klasser: De som representerer et enkelt objekt, de som representerer en gruppe objekter og de som representerer et abstrakt begrep.
De japanske keiserne ble alle ansett som kamier, og på denne måten har religionen bidratt til å legitimere keiserdømmet. Solguden er dermed en kami samtidig som reven også er kami, fordi den fremstår som et intelligent dyr.
Religionen oppsto i «den mystiske urtid» da landet var ungt og fløt på vannet som olje. Solgudinnen sendte ned sitt opphøyde barnebarn som ble den første keiser.
[rediger] Historie
Shintoismen har i lange perioder sameksistert med buddhismen i Japan, men under Tokugawa-perioden ble de militære idealer fremmet. Under keiser Meiji skjedde det en del reformer som fremmet en rendyrkelse av shintoismen og det ble radikale forskjeller mellom shintoismen og buddhismen.
Under den russiske-japanske krigen ble buddhismen og shintoismen igjen knyttet tettere sammen i en mobilisering mot den ytre fienden. I løpet av 1930 - 1945 kom det en ekstrem nasjonalistisk bevegelse som gjorde shintoismen til Japans statsreligion og det var atter en gang en blomstringsperiode. Men etter andre verdenskrig mistet de statsstøtten og forsvant som statsreligion. I dagens pluralistiske Japan finnes det ønsker om å atter en gang innføre den som statsreligion og de prater enda om «den gode tiden» da dette var statsreligionen.
[rediger] Forestillinger og ritualer
- Shintoismen støtter livets fornyelse og samfunnets harmoni.
- Verden ble grunnlagt av gudene Izanagi og Izanami, men det er ikke en statisk modell av verden, men heller en dialektisk. Beskrives ofte som en prosess som får sin energi gjennom motsetninger.
- Renselse er et viktig element
[rediger] Arkitektur
Japansk arkitektur har sine røtter fra Shintoisme med ekstrem sans for komposisjon der hierarkiet i naturen og samfunnsfellesskapet smeltet sammen: Torii-vannporten fra 1100-tallet, Keiserens villa fra 1620 og Shinto-tempelet fra 701 e. Kr.
