Den edle åttedelte veien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den edle åttedelte veien blir ofte symbolisert med Dharmachakra eller lovens hjul.

Den edle åttedelte veien (pāḷi: ariyo aṭṭhaṅgiko maggo, sanskrit: āryāṣṭāṅgamārga) er en av de grunnleggende lærdommer (dharma) til Buddha.[1] Han beskrev den som veien som leder til lidelsens (dukkha) opphør og til selvoppvåkning.[2] Den blir brukt for å utvikle innsikt i fenomenenes eller virkelighetens sanne natur, og for å oppløse grådighet, hat og illusjoner. Den edle åttedelte veien er den fjerde av Buddhas fire edle sannheter; den første av de åtte delene er også en forståelse av disse fire edle sannheter. Veien er også kjent som middelveien.

Alle åtte delene av veien begynner med ordet «korrekt», som er en oversettelse av sanskritordet samyañc og paliordet sammā. Ordet kan også oversettes med «fullkommen», «koherens», «perfekt», «ideell», «sunn», «vis» og «dyktig».[3]

I buddhistisk symbolikk er den edle åttedelte veien ofte representert ved hjelp av Dharmachakradharmas eller lovens hjul, og de åtte eikertene representerer veiens åtte elementer.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ifølge pāḷikanonen til Theravāda, såvel som enkelte āgamas i den kinesiske buddhistiske kanon, ble den edle åttedelte veien gjenoppdaget av Gautama Buddha under hans søken etter opplysning. Skriftene forteller om en gammel vei som hadde blitt fulgt og praktisert av alle tidligere tiders Buddhaer, og som førte til selvoppvåkning og frigjørelse. Nagara sutta, som er en del av Majjhimanikaya («de mellomlange avhandlinger») i Sutta pitaka, bruker en lignelse om en reisende som vandrer gjennom en skog og oppdager en urgammel og forlatt by. Den reisende kunngjør sin oppdagelse for kongen, som sørger for å restaurere byen. Byen er symbolet på en urgammel vei, og dens restaurering symboliserer etableringen av buddhismen. Teksten legger følgende ord i munnen på Buddha:

Sitat På samme måte så jeg en urgammel sti, en urgammel vei, som de fullkomment selvoppvåknede i forgagne tider hadde vandret på. Og hva er denne urgamle stien, denne urgamle veien, som de fullkomment selvoppvåknede i forgagne tider hadde vandret på? Jo, nettopp denne noble åttedelte veien: rett syn, rett aspirasjon, rett tale, rett handling, rett levevis, rette bestrebelser, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon ... Jeg fulgte denne stien. Og ved å følge den kom jeg til direkte kunnskap om aldring og død, direkte kunnskap om opprinnelsen til aldring og død, direkte kunnskap til opphør av aldring og død, direkte kunnskap om veien til opphør av aldring og død. ... Ved å vite dette direkte, kunne jeg avsløre det for munker, nonner, legmenn og legkvinner ... Sitat
Nagara sutta, Nidana Vagga, 12. Nidana-samyutta 65.[4]

En tilsvarende beskrivelse er å finne i Sarvāstivāda-skolens tekst Samyukta Agama i den kinesiske buddhistiske kanon.[5][a]

Den edle åttedelte veien praktiseres forskjellig av ulike buddhistiske skoler. Avhengig av skole, kan den praktiseres i sin helhet, delvis eller i modifiserte former. Hver linje praktiserer den på en måte som er mest egnet for de studerende som tiltrekkes den aktuelle linje.

I tillegg finnes det alternative definisjoner av veien. Ekottara Āgama,[6] som viser innflytelse fra dharmaguptaka og mahāsāṃghika, inneholder en beskrivelse av den edle åttedelte veien som divergerer fra pālikanonen.[7][b]

Trefoldig inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndeling Den åttedelte vei
Visdom (sanskrit: prajñā, pāli: paññā) 1. Rett syn
2. Rett intensjon
Etisk oppførsel (sanskrit: śīla, pāli: sīla) 3. Rett tale
4. Rett handling
5. Rett levevis
Konsentrasjon (sanskrit og pāli: samādhi) 6. Rett bestrebelse
7. Rett oppmerksomhet
8. Rett konsentrasjon


religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saṃyukta Āgama er en Sarvastivadatekst som tilsvarer Saṃyuttanikāya i Sutta pitaka hos Theravādaskolen. Den ble oversatt til kinesisk av Guṇabhadra (求那跋陀羅) under Song-dynastiet (宋), 435-443 e.Kr. Deler av teksten er også bevart på sanskrit og i en tibetansk oversettelse.
  2. ^ Ekottara Āgama – ordrett «nummererte foredrag», er en indisk buddhistisk tekst som bare er bevart i en kinesisk oversettelse.[6] Tittelen refererer til tekstens organisatoriske prinsipp.[7] Teksten ble oversatt til kinesisk under tittelen zēngyī-ahánjīng (增壹阿含經) i år 384 e.Kr. og ble redigert av Gautama Saṃghadeva i årene 397-398 e.Kr. Det ble tidligere antatt at teksten var blitt skrevet innenfor Sarvāstivādaskolen, men det har senere blitt påpekt at den viser innflytelse fra mahāsāṃghika.[7] Den inneholder også idéer om bodhisattvaer og de seks paramitas, som vanligvis tilskrives skolen mahāyāna.[8] Tekstens omtale av de 250 regler av Prātimokṣa for munker, er bare forenelig med skolen Dharmaguptaka.[9] Dharmaguptakavinaya, som også er bevart i den kinesiske buddhistiske kanon under tittelen «Vinaya i fire deler» (kinesisk: 四分律; pinyin: Sìfēn Lǜ),[10] inneholder 250 regler for munker og 248 regler for nonner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brekke 1999
  2. ^ Thanissaro 1993
  3. ^ John Allan. «The Eight-Fold Path» (engelsk). Buddha Dharma Education Associaton & BuddhaNet. Besøkt 12. februar 2014. 
  4. ^ Thanissaro Bhikkhu. «Nagara Sutta». Access to Insight. Besøkt 6. mai 2008. 
  5. ^ «Samyukta Agama, sutra no. 99, Taisho vol 2, page 80». Besøkt 27. oktober 2008. 
  6. ^ a b Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 2, tekst nr 125, Tripitaka Koreana bind 18, tekst nr 649,
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 32, tekst nr 699, side 1-613, Nanjio, tekst nr 543
  7. ^ a b c Sujato Bhikku: "About the EA", ekottara.googlepages.com, besøkt 14. februar 2014.
  8. ^ Sonil 2006 , side 31
  9. ^ Warder 2000 , side 6
  10. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 22, tekst nr 1428, Tripitaka Koreana bind 23, tekst nr 896,
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 40, tekst nr 973, side 235-975, Nanjio, tekst nr 1117

Litteratur[rediger | rediger kilde]