Big Bang
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen omhandler Big Bang-teorien. For det norske bandet, se Bigbang.
Big Bang er kjælenavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag. Selve navnet "Big Bang" ble introdusert som en lett nedsettende betegnelse av den engelske astrofysikeren Fred Hoyle i et radioforedrag på 1950-tallet. Men Big Bang-modeller av universets historie ble studert allerede av den russiske matematikeren Alexander Friedmann i begynnelsen av 1920-årene. Han påviste at Einsteins generelle relativitetsteori naturlig fører til ekspanderende modeller av universet. Noen år senere, men uavhengig av Friedmann, kom den belgiske fysikeren Georges Lemaitre fram til det samme resultatet.
Modellene til Friedmann og Lemaitre ble imidlertid først tatt alvorlig etter at den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929 påviste at fjerne galakser beveger seg vekk fra oss, og at deres hastigheter øker med avstanden fra oss. De ekspanderende løsningene i generell relativitetsteori gir en naturlig tolkning av disse observasjonene som et resultat av at rommet mellom galaksene utvider seg.
At rommet utvider seg betyr ganske enkelt at den fysiske avstanden mellom to gitte objekter øker med tiden. Som en konsekvens av dette må alt innenfor den delen av universet som vi kan observere en gang for lenge siden ha vært samlet på et mye mindre område. Ekstrapolerer vi modellene langt nok tilbake i tid, kommer vi til et punkt der alle punktene innenfor vårt observerbare univers var samlet i et infinitesimalt område. Nøyaktig hvor lenge siden universet var slik avhenger av parametre som for eksempel massetettheten i universet. Med de beste målingene av de relevante størrelsene vi har tilgjengelige nå, finner man at dette var universets tilstand for omtrent 13,7 milliarder år siden. Det er imidlertid all grunn til å tro at modellen bryter sammen før vi kommer til dette punktet, blant annet fordi kvantegravitasjonseffekter blir viktige. Big Bang-modellene sier derfor strengt tatt ingenting om universets tilblivelse, men bør oppfattes som modeller for universets historie og utvikling fra en tett og varm fase fram til dagens situasjon.
Det viktigste empiriske grunnlaget for Big bang-modellene er den kosmiske mikrobølgebakgrunnen, mengdeforholdene av de letteste grunnstoffene, og det kosmologiske rødskiftet.
[rediger] Se også
