Deuterium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deuterium
Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro

Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen. Deuteriumkjernen består av et nøytron og et proton, i motsetning til den vanligste hydrogenkjernen (i varianten protium) som består av kun et proton. Isotopnavnet kommer fra det greske navnet deuteros, som betyr to (her fra antall subatomære partikler i kjernen). Omtrentlig 0.015 % av all hydrogen er deuterium (0.030 % i forhold til vekt). I havet finner man omtrent et deuteriumatom pr. 6500 hydrogenatom.

Den kjemiske formelen for deuterium er 2H eller D. Det kalles også for hydrogen-2.

Første beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Deuterium ble først oppdaget spektroskopisk og beskrevet av kjemikeren Harold Urey (Colombia University) sent i 1931. Dette bidro til at han fikk Nobelprisen i kjemi i 1934.

Anvendelse av deuterium[rediger | rediger kilde]

Deuterium er den vanligste bestanddel i hydrogenbomber, en type atombombe. Hydrogenbomber kalles også fusjonsbomber. Deuterium erstatter vanlig hydrogen i tungtvann som brukes for å bremse nøytroner i kjernefysiske anlegg. Denne deuteriumets egenskap (at den i mindre grad absorberer nøytroner) gjør det generelt anvendelig i kjernereaktorer som benytter ikke-anriket uran, da i form av tungtvann (D2O).

Deuterium kan også benyttes som brensel i fusjonsreaktorer, både rent og blandet med tritium.

Se også[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.