Fontevraud-klosteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsyn over komplekset.
Graven til Richard I Løvehjerte og Isabella av Angoulême (bakenfor)
Klostergang på innsiden av Fontevraud-klosteret.

Fontevraud-klosteret (også skrevet Fontevrault) ligger utenfor landsbyen Fontevraud-l'Abbaye, i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. Det ble grunnlagt av den omvandrende reformatiske predikaten Robert av Arbrissel, som skapte en ny munkeorden, ordenen av Fontevrault. De første permanente strukturene ble bygget mellom 1110 og 1119.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Klosteret var et dobbeltkloster med både munker og nonner på samme sted. Som en internasjonal suksess opprettet orden etablerte flere «Fontevrist»-klostre i England. Robert av Arbrissel erklærte at ordenens leder alltid skulle være en kvinne, og utpekte Petronille de Chemillé som den første abbedisse. Hun ble etterfulgt av Matilda d'Anjou, tante av kong Henrik II av England. Dette var begynnelsen på en posisjon som tiltrakk seg mange rike og adelige abbedisser i årenes løp, blant annet medlemmer av den franske kongelige familie av Huset Bourbon. Louise de Bourbon etterlot hennes våpenmerke på mange av alterasjonene som hun gjorde i løpet av sin periode i stillingen. I de tidligste årene var Huset Plantagenet store velgjørere av klosteret, og mens Isabella d'Anjou var abbedisse ble Henrik IIs hustru, Eleanora av Aquitaine, nonne her i sin alderdom.[2]

I løpet av den franske revolusjon ble ordenen oppløst. Den siste abbedisse, madam d'Antin, døde i fattigdom i Paris. Den 17. august 1792 beordret et revolusjonært påbud evakuering av alle klostre og til å bli gjennomført ved 1. oktober 1792. Klosteret ble senere et fengsel fra 1804 og fram til 1963 da det ble gitt videre til det franske kulturdepartementet.[3]

Restaureringen av klosterkirken ble fullført i 2006 under ledelse av arkitekten Lucien Magne[4]

Kongelig gravplass[rediger | rediger kilde]

Klosteret var opprinnelig stedet for gravene til kong Henrik II av England, hans hustru Eleanora av Aquitaine, deres sønn Rikard I av England, deres datter Joan, deres barnebarn Raymond VII av Toulouse, og Isabella av Angoulême, hustru av deres sønn kong Johan av England. Imidlertid finnes det ikke lenger levninger av Henrik, Eleanora, Rikard eller andre ved stedet. Levningene ble muligens ødelagt i løpet av den franske revolusjonen. Det er dog allment antatt at stedet hvor deres levninger i klosteret er begravd er kjent, men at den franske regjeringen ikke vil gi tillatelse til utgravning ettersom funn på et annet sted vil resultere i minsket turisme.

Annet[rediger | rediger kilde]

Jean Genet skrev om sine erfaringer som en trettiårig fange i Fontevrault i sin delvis selvbiografiske roman Miracle de la rose (1946, på svensk i 1953 som Rosenmiraklet).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Melot (1971)
  2. ^ Melot (1971)
  3. ^ Melot (1971)
  4. ^ Lucien Magne er bedre kjent som en av tre samarbeidende arkitekter av Gare d'Orsay, Paris.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Melot, Michel (1971) L'abbaye de Fontevrault. Paris: Jacques Lanore
  • Pohu, J. (1961) L'abbaye royale de Fontevrault. Fontevraud: l'abbé Pohu
  • Pohu, J. (197-?) The royal abbey of Fontevraud. Fontevraud: l'abbé Pohu

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Fontevraud-klosteret – bilder, video eller lyd

Koordinater: 47°10′53″N 0°03′06″Ø